Norges ?rlige inntekter fra olje- og gassvirksomhet gj?r oss til et av verdens aller rikeste land. Men p? toppen av allerede formidable inntekter fra Nordsj?en vil det i ?r komme en svimlende ekstragevinst p? omtrent ett tusen milliarder kroner om alt fortsetter som n?.
"Norge har helt uforskyldt havnet i denne situasjonen at olje- og gassprisene er blitt ekstremt h?ye. Vi har ikke gjort noe som helst for at det skulle skje."
– Russlands krig mot Ukrainia s?rger alene for den voldsomme bonusen. Derfor burde det v?re lett ? innse at disse ekstra pengene ikke kan v?re til oss, sier professor Kalle Moene p? ?konomisk institutt ved Universitetet i Oslo.
P?driver for fattigdom
Russlands krig mot Ukraina rammer ukrainerne hardt p? alle m?ter – ogs? ?konomisk b?de n? og i lang tid framover.
– De ?konomiske konsekvensene av krigen rammer i tillegg andre, spesielt fattige folk i fattige land, framholder Moene, som i flere ti?r har forsket p? utvikling og?ulikhet?i rike og fattige land.
Han viser til at konflikter og krig lenge har skapt sult, underern?ring og fare for katastrofe i mange land. Akkurat n? er problemene akutte i deler av Afrika og i Afghanistan.
– Den voldsomme konflikten i Ukraina er en ytterligere p?driver for ?kt fattigdom og krise. Nesten 200 millioner mennesker er truet med en brutal usikkerhet n?r det gjelder tilgangen p? mat. Krigen i Ukraina kommer i tillegg til t?rke og lokale konflikter.?
Hjelpetiltakene utarmes
– Hvordan er Norge involvert?
– Norge er involvert p? den m?ten at krigen ?ker energiprisene og s?rlig prisen p? gass – som er blitt firedoblet. Alt dette rammer verdens fattige p? minst tre m?ter, p?peker Moene:?
- For det f?rste betyr h?yere energipriser h?yere levekostnader. Fattigdommen ?ker.
- For det andre betyr h?yere energipriser h?yere matpriser. Leveforholdene til verdens fattige trues direkte.
- For det tredje betyr h?yere energipriser store kostnader for mange rike land som s? reduserer sin hjelp og overf?ringer til fattige land. Hjelpetiltakene utarmes.
R?tt og urimelig
Moene minner om at de urimelig h?ye prisene som vi nyter godt av, er det noen som m? betale.
– De ekstrainntektene vi f?r, er de ekstrautgiftene de f?r. Det som gj?r Norge rikere gj?r andre land fattigere. N?r utenforst?ende begivenheter rammer noen hardt og urimelig, mens andre begunstiges like r?tt og urimelig, tilsier alle prinsipper for rettferdighet at de heldige m? kompensere de uheldige, sier han.?
Moene mener at hjelpen b?r komme direkte. Han er skeptisk til ? sette pristak p? olje og gass. Isteden mener han at vi b?r gi penger til landene som rammes, penger vi uansett ikke kan regne som v?re. ?
– Vi tjener penger p? en katastrofal og ekstraordin?r situasjon. Da burde vi med én gang sette i gang tiltak i de landene. Isteden gj?r vi motsatt.
Kutter isteden
Regjeringen varsler at de vil bruke 0,75 prosent av bruttonasjonalinntekten (BNI) til bistand neste ?r og ikke én prosent som lovet – og som ville gitt omtrent 14 milliarder kroner mer til verdens fattige. Dessuten er hjelpen vi gir ukrainske flyktninger i Norge blitt til utviklingshjelp. Pinlig, mener Moene.
"Vi blir rikere. Da f?r vi oss til ? si: N? er vi s? rike at vi ikke lenger kan gi én prosent fordi det blir s? altfor mye til de andre."
– Da sier vi egentlig: N? er vi s? rike at vi ikke lenger har r?d til ? hjelpe med en hundredel av v?r ?kte rikdom. Dette kan umulig v?re en moralsk holdbar argumentasjon, understreker han.
– De som sier at vi ikke b?r beholde alle superinntektene vi f?r, f?r gjerne h?re at da vil Norge ikke lenger v?re en sikker leverand?r av energi? Men er ikke det en annen sak? N?r slike utenforliggende momenter trekkes inn, viser det kanskje liten tro p? at det vi gj?r er moralsk forsvarlig og prinsipielt riktig, undrer Moene.
Noen rammes av de ekstrainntektene vi f?r, og noen ofrer livet sitt. ?konomen mener begge deler skulle motivere oss til ? gi.
– Det burde v?re moralsk lett ? f? geh?r for dette i politiske partier og i befolkningen, som ellers tenker p? seg selv som utpreget solidarisk. Det burde v?re lett ? appellere til omsorgen for andre og gi bort ekstraprofitten til dem som trenger den s? mye mer b?de i Ukraina og i andre fattige omr?der i verden.
Krigsprofitt
?konomen viser til at Norges maktsituasjon i energimarkedet blir tydeligere i en krigssituasjon. Etter Russlands krig og stans i gasseksport til Europa, er Norge blitt Europas st?rste gassleverand?r. Gassprisene er firedoblet. Han mener vi er blitt en slags krigsprofit?r.
– Russlands krig mot Ukraina gir Norge de ekstraordin?rt h?ye inntektene og gj?r oss ufrivillig til en krigsprofit?r i milliardklassen.
Moene minner om at krigsprofitt er noe som vi i alle sammenhenger ser p? urimelig, noe vi ikke kan bruke til egen gevinst.
"Om det var krig i Norge og noen tjente p? krigen, ville vi tatt de pengene med én gang n?r krigen var over eller det var mulig ? gj?re det."
Moene mener vi har muligheten til ? vise vei:
– Vi kunne opprettet et internasjonalt fond, satt ekstrainntektene inn der og invitert andre velst?ende land til ? bidra. Da ble vi et forbilde. Fondet kunne vi bruke til Ukrainia n?r det blir fred og til andre land i alvorlig sultkrise. Det kunne gi en ny giv for ideen om at verden trenger et solid fond for katastrofer.
Superprofitten inn i oljefondet
Isteden setter vi alle pengene inn p? et v?rt eget fond – oljefondet.
– Der har vi lagd oss ?konomiske handlingsregler som hindrer oss i ? opptre solidarisk for ? lindre sult og utarming. N?r vi tar superprofitten inn i oljefondet blir pengene underlagt reglene som gjelder for disponering av dette fondet.
– Handlingsregelen sier at vi ikke skal bruke mer enn tre prosent av avkastingen. Derfor avviser vi med én gang: Nei, vi kan ikke bruke disse pengene til ? hjelpe andre. Men dette er ikke legitime inntekter og derfor burde de ikke bli plassert i fondet i f?rste omgang.
Flere hevder at disse pengene kommer godt med. For det vi tjener ekstra p? h?ye energipriser tilsvarer omtrent verdinedgangen p? oljefondet.
– Det er et lite nominelt bedrag. For n?r fondet g?r ned, s? er det bare et tap for Norge hvis vi selger. Oljefondet er en langsiktig investor, som selger f?rst n?r det l?nner seg, p?peker professoren.
– Men er det slik at om en skulle komme til ? tape p? ett omr?de, s? har en dermed lov til ? gj?re hva en vil p? andre omr?der?
"Og skal vi tro p? det n?r politikere hevder at dette er for framtidige generasjoner i Norge? Det kan ikke v?re moralsk rettferdig ? tenke p? den m?ten."
Arbeidsfrie inntekter
?konomen mener at krigen i Ukraina setter Norges rolle som rentenist-stat p? spissen.
– Har vi rett og slett alle blitt rentenister – b?de i tanke og handling? sp?r han.
Rentenisten f?r h?ye inntekter uten ? yte og uten ? spille noen viktig rolle i samfunnet. P? sikt kan vi alle bli som andre som lever av arbeidsfrie inntekter, advarer Moene og viser til godseierne i England.
P? 1700-tallet eide noen f? tusen godseiere det meste av jorda i England. Jorda leide de ut til h?y pris. De gjorde ingenting, allikevel hadde de sv?re inntekter.
– Filosofen og ?konomen Adam Smith advarte oss allerede i 1776 om effektene. Han p?sto at jordeierne ville forst? mindre og mindre av den verden de levde i siden de aldri m?tte bruke hodet og skaffe seg kunnskap for ? bli rike.
"Den som blir s?nn merker det ikke selv. I Norge har vi arbeidsfrie inntekter fra oljen. Er ogs? vi blitt offer for den samme fordumming og fremmedgj?ring?"
Kalle Moene mener vi har lagd oss en selvforst?else om at alle inntekter som vi har i Nordsj?en, er noe vi helt rettferdig fortjener – uansett om h?ye priser skyldes krig og konflikt.
– At Norge har beholdt alle oljeinntektene selv strider mot de fleste prinsippene for rettferdighet – for eksempel prinsippene til filosofen John Rawls. Han sier at vi bare skal akseptere ulik deling dersom det hjelper de gruppene som kommer d?rligst ut.
– Ogs? de som mener at oljeinntektene er Norges rettmessige penger, kan lett forst? at de helt ekstraordin?re inntektene n? m? lede til ekstraordin?re tiltak for dem som ikke kan betale den urimelig h?ye oljeprisen? – og dermed p? mat.