Norge har ?kt produksjonen av mathvete fra nesten ingenting til rundt halvparten av behovet de siste 50 ?rene.
Det er likevel for lite i en tid da krigen i Ukraina, koronapandemien og klimakrisen truer forsyningssikkerheten.?
– Det gj?r oss s?rbare at vi er helt avhengige av import, s?rlig av matkorn. Vi unders?ker derfor muligheten til ? ?ke produksjonen av matkorn i Norge, forteller forsker Nina Bergan Holmelin ved Cicero.?
Klimaforskningssenterets nyeste prosjekt Virkemidler for omstilling av matsystemet, med den fiffige forkortelsen Vom, handler b?de om klima, helse og forsyningssikkerhet.
Bare litt over tre prosent av landarealet dyrkes i dette lille jordbrukslandet v?rt.
– Vom ble faktisk finansiert f?r krigen br?t ut i Ukraina. N? er det mer aktuelt enn noensinne, mener Holmelin.
I 澳门葡京手机版app下载 med Norges milj?- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og Norsk landbruksr?dgiving ser forskere ikke bare p? forsyningssikkerhet, men ogs? p? hvordan vi skal etablere et klimavennlig jordbruk i Norge. ?
Norske b?nder og matkorn
Dyrket mark er en knapp ressurs.?
– Bare litt over tre prosent av landarealet dyrkes i dette lille jordbrukslandet v?rt, sier Holmelin.?
Og 90 prosent av dette igjen brukes til dyrking av dyref?r, bare ti prosent til ? dyrke menneskemat.
– Det er hovedsakelig i ?stlandsomr?det og rundt Trondheimsfjorden at v?r og vekstsesong gj?r det mulig ? dyrke matkorn.?
Derfor er hoveddelen av jordbruksarealene her i landet dominert av gress, bygg og havre til husdyr.?
– Dette skyldes naturgitte forhold, men i tillegg er det mest l?nnsomt ? drive med husdyr i Norge. Det er noen av grunnene til at vi i praksis er selvforsynt med kj?tt, melk og egg, selv om deler av f?ret, som soya, m? importeres.?
Det er ogs? ?rsaken til at vi importerer hvete hvert ?r, s?rlig fra Sverige, Danmark, Tyskland, Polen og Russland.
Russland og Ukraina sto f?r krigen for en firedel av verdens matkorneksport. Land i Afrika og Asia er avhengige av forsyningene fra Svartehavsregionen.?
– Verdens matvareprogram ansl?r at rundt 40 prosent av hveten som brukes i mat i Afrika, kommer fra Ukraina og Russland.?
Vi vil se store svingninger, oftere u?r og svikt i avlinger rundt omkring i verden, ogs? i store produksjonsland.
Matsikkerhet har f?tt h?yere politisk status ogs? i Norge.?
Regjeringspartiet Senterpartiet ?nsker if?lge partiprogrammet ? ??ke norsk kornproduksjon og bedre korn?konomien? og ? ?gjeninnf?re beredskapslagring av korn gjennom styrket g?rdslagring og styrket nasjonal silokapasitet?.
Regjeringskollega Arbeiderpartiet har programfestet et mer beskjedent ?nske om ? ?(..) ?ke selvforsyningsgraden til 50 prosent korrigert for import av f?r?.
Dr?vtyggerne er klimaverstinger
Vi forst?r at forsyningssikkerhet f?r forrang framfor klima i krigstid. Vi m? likevel ikke glemme den mer langvarige krisa verden st?r oppe i.
Klimaendringene har allerede p?virket matproduksjonen, og utfordringene blir st?rre og st?rre.?
?
– Vi forventer ikke noen jevn og sakte nedgang i produksjonen globalt p? grunn av klimaendringer. Det vi vil se, er store svingninger, oftere u?r og svikt i avlinger rundt omkring i verden, ogs? i store produksjonsland. Verdensmarkedet blir mer ustabilt, og det p?virker matsikkerheten, s?rlig i fattige land som ikke har r?d til ? betale like h?ye importpriser som oss, sier Holmelin.
P? sikt h?per hun en endring til mer matkornproduksjon i Norge vil ha en klimaeffekt. I Vom studerer forskerne hvordan vi kan f? til et skifte mot en b?rekraftig matsektor med lavt utslipp.
S?rlig er det husdyrhold som p?virker klimaet negativt.?
– Husdyr har de klart h?yeste klimautslippene, spesielt kj?ttproduksjonen fra dr?vtyggere.
Det er et argument for ? skifte jordbruket over fra ? dyrke korn til f?ring av dyr, til noe mer mat til mennesker, p? de arealene som er egnet for det.?
– Plantemat har generelt et lavere klimaavtrykk, ogs? n?r man tar med transport og import til Norge.
Jordbruk er b?de ?rsak til og offer for klimaendringene.?
– Det internasjonale klimapanelets nyeste rapport ansl?r at mellom 23 og 42 prosent av de globale klimagassutslippene kan knyttes til matproduksjon.?
Det er b?ndene som m? gj?re det
Holmelin er i ferd med ? reise rundt til g?rder i Norge for ? finne ut hvorfor b?ndene ikke dyrker mer matkorn, og hva som skal til for at de skal begynne med det.
– Det er noen som m? gj?re dette, og det er b?ndene. De m? velge ? s? en kornsort som kan bli mathvete. ?
Det er strenge krav til kornet for ? f? det godkjent som mathvete. Felleskj?pet lister opp fem faktorer: Kvalitetsvurdering av avvikende utseende, lukt og smak; bakteriologisk kvalitet; mykologisk kvalitet, mykotoksiner, alts? giftstoffer produsert av muggsopp; og midd i kornet.?
Det er flere grunner til at det er mer risikabelt ? s? matkorn enn f?rkorn:?
- Mathvete krever mer gj?dsel, mer arbeid og mer energi.
- Det er v?ravhengig om hveten f?r h?yt nok proteininnhold, og om den er fri for sopp- og plantesykdommer.
- Det er liten forskjell i prisen p? f?rkorn og matkorn.
- Prisen p? kunstgj?dsel, drivstoff og str?m ?ker. Det svekker l?nnsomheten.
Her m?ter krisene vi st?r overfor, hverandre i et samspill. Krig og koronakrisen har f?rt til h?yere pris p? gj?dsel og energi.?
Det er ?konomiske og politiske grunner til at maten ikke n?r fram til dem som trenger den mest.
– Og dersom bonden likevel v?ger ? satse p? matkorn, kan t?rke om v?ren eller nedb?r under innh?stingen gj?re at avlingen likevel m? brukes som dyref?r. Det gj?r det risikofullt ? ta spranget over til matkorn, s?rlig i dagens marked. Det er vanskelig for bonden ? satse p? matkorn hvis det er mer l?nnsomt ? dyrke f?r eller gress.
En norsk?ttet nobelvinner
Vi snakker ofte om befolkningsveksten som ?rsak til at mange i verden ikke f?r den maten de trenger. I virkeligheten har produksjonen av mat ?kt mer enn befolkningen.
– I 1960 var det omtrent tre milliarder mennesker p? jorda. Det har ?kt med til 7,5, eller 2,5 ganger. Samtidig har den globale kornproduksjonen ?kt fra rundt 700 millioner tonn til omtrent 2800, alts? firegangen.?
Det er med andre ord mer mat per innbygger i dag enn for 60 ?r siden.?
– Det er ?konomiske og politiske grunner til at maten i mange tilfeller ikke n?r fram til dem som trenger den mest. Fortsatt har en god del mennesker i verden ikke r?d eller mulighet til ? sikre seg og familien en stabil tilgang til nok mat, selv om maten finnes nasjonalt eller p? verdensmarkedet.
Amerikaneren Norman Borlaug, som slekter fra Feios i Sogn, har f?tt mye av ?ren for effektiviseringen av landbruket de siste dr?ye 50 ?rene. Borlaug skapte ?den gr?nne revolusjonen? ved ? fremstille typer av hvete og ris som var mer robuste, s?rlig i det globale s?r.?
Borlaug ble kreert til ?resdoktor ved Norges landbruksh?gskole i 1970. Samme ?r ble han tildelt Nobels fredspris for sin innsats i bekjempelsen av sulten i verden.
– Det er viktig ? vite hvor mye matproduksjonen har ?kt etter Borlaug, fremhever Holmelin.
Lav pris?kning p? korn
Kan vi gjennomf?re v?r egen ?gr?nne revolusjon? her nord – og bli selvforsynt med mathvete?
Det m? i s? fall bli bedre ?konomi i det. Prisen p? matkorn har ikke ?kt like mye som andre varer og tjenester i samfunnet.?
– I dag f?r bonden dr?yt fire kroner og ?tti ?re kiloen for mathvete. Det er bare litt mer enn det dobbelte av de rundt to kroner og f?rti de fikk p? 1970-tallet.?
G?r vi inn p? Statistisk sentralbyr?s priskalkulator, ser vi at to kroner og f?rti ?re i 1975 skulle v?rt 15 kroner i dag. B?ndene har alts? hatt en dobling der de skulle v?rt p? seksgangen hvis matkorn fulgte prisstigningen i samfunnet.
– Hvis b?ndene kan regne med st?rre avlinger ved ? s? f?rkorn, vil de likevel f? h?yere inntekt selv om prisen per kilo er noe lavere.?
Vi har omtrent halvparten av det kornet vi trenger til mat i dag. Det varierer mellom 40 og 60 prosent avhengig av vekstsesongen.?
Da er det liten grunn til ? ta risikoen ved ? bytte til mathvete.?
– Det er en villet politikk at det ikke er s? stor forskjell i prisen p? matkorn og f?rkorn, sier Holmelin, som understreker at hun ikke vil uttale seg om mulige politiske tiltak p? dette stadiet i prosjektet.?
Det rekordstore jordbruksoppgj?ret i v?r tok et steg i riktig retning.?
– Da ?kte de kiloprisen p? matkorn med én krone. Det er en start.?
Naboer hjelper hverandre
B?ndene m? ogs? f? kunnskap om hvordan de kan drive l?nnsomt.?
– Da handler det om agronomien i dette jordbruket, alts? det kunnskapsdrevne og tekniske, ikke bare ?konomien.
Det kan for eksempel dreie seg om muligheten til ? 澳门葡京手机版app下载e med naboen.
– Jordene har ikke godt av ? bringe fram mathvete hvert ?r. Det kan for eksempel l?nne seg ? s? gress ?ret etter de hadde hvete. Deretter ett ?r med b?nner, f?r de g?r tilbake til hvete.
Det gjelder ? finne riktig syklus.
Kunnskap om fordelene ved 澳门葡京手机版app下载 kan v?re godt for matproduksjonen.
– Mange 澳门葡京手机版app下载er med nabob?nder allerede, litt s?nn ?hvis du dyrker ditt korn p? min ?ker i ett ?r, s? kan jeg plante gr?nnsakene mine p? jordet ditt?.?
Det er en stadig konkurranse med veiutbygging, bosetting, n?ring og industri.
Men det er heller ikke slik at det som fungerer for én g?rdbruker, vil virke for naboen.
– Det er interessant ? se hvor stor variasjon det er mellom g?rder som p? kartet ser ganske like ut. Noen har dype, flate jorder, mens andre ligger i mer kupert landskap. Noen er utsatt for t?rke, mens andre klarer seg bedre, eller har tilgang p? kunstig vanning.?
Det er kamp om den lille matjorda vi har.?
– Det er stort sett p? ?stlandet vi ser potensialet til ? ?ke mengden mathvete. Der bor det ganske mange mennesker. For eksempel har lille Vestfold mye matjord, men det er en stadig konkurranse med veiutbygging, bosetting, n?ring og industri, forteller Holmelin.?
Hun ser likevel lyspunkter.?
– Nedbyggingen av matjord har stagnert. Det er likevel sentralt ? fortsette ? verne matjord.?