N?r de fleste av oss h?rer ordet sopp, tenker vi som oftest p? fruktlegemene som stikker opp av jorda, men sopp er mye mer enn det.
– Sopp er den skjulte organismen. Sopp er over - alt, men det er bare en liten del av den som synes. Jeg kunne ha brukt en uke p? ? fortelle om fascinasjonen min for sopp, forteller professor Mika Bendiksby, den nye soppkonservatoren p? Naturhistorisk museum ved UiO.
Apollon gir henne en time til ? fortelle om den store lidenskapen sin.
300 000 soppobjekter
Som soppkonservator har hun ansvaret for soppsamlingen, eller fungariet som det s? pent heter i de vitenskapelige kretser. Her finnes det s? mye som 300 000 innsamlete soppobjekter. Alt er nennsomt lagret i pappkapsler med detaljert informasjon om hvor og n?r og av hvem soppen er funnet. Samlingen tar s? mye plass at den fyller en hel etasje i den ?rverdige og mer enn hundre ?r gamle botanikkbygningen p? T?yen.
Mika Bendiksby har ogs? ansvaret for ? doku - mentere den nye kunnskapen som dukker opp om det store mangfoldet av sopp i Norge.
– Vi f?r stadig materiale fra aktive soppfolk. Vi motiverer dem til ? levere fysiske objekter til fungariet v?rt.
Unik dokumentasjon
To tredjedeler av fungariet er eksemplarer fra det nordiske soppmangfoldet. Resten er fra andre deler av verden. Den eldste soppen i samlingen er fra s? tidlig som begynnelsen av 1800-tallet, f?r universitetet og botanisk hage ble grunnlagt.
– Jeg blir nesten religi?s av samlingene, selv om jeg ikke har noe spesielt anlegg for religi?sitet. Samlingene er livets bibliotek. For hvert belegg i samlingene er det dokumentert et bestemt tids - punkt og et bestemt sted fra et ?yeblikk i fortiden. Dette er unike funn. Kombinasjonen av det fysiske belegget og informasjonen om hvor og n?r alt ble funnet, gj?r at samlingen er uendelig verdifull, presiserer hun.
Mer enn nitti prosent av forskningen hennes er basert p? det vi vanlige d?delige ville ha kalt det ?d?de? materialet i samlingene. Det betyr: N?r Mika Bendiksby forsker p? sopp, studerer hun den t?rkete soppen i samlingen.
Alle land med respekt for seg selv har et fungarium. Verdens st?rste ligger i Kew Gardens i London, med en og en kvart million soppobjekter. Mika Bendiksby 澳门葡京手机版app下载er med dem for ? be - skrive sopplivets tre.
– Vi har avtaler om gratis utveksling av l?n mellom fungarier over hele verden.
Overalt
Sopp er allestedsn?rv?rende.
– Det mest interessante med sopp er det store mangfoldet. Det fins ingen ?kosystemer eller holobionter (red.: biologiske individer) som ikke inneholder sopp. Vi er alle avhengige av sopp.
Der det er liv, er det sopp. Verken mer eller mindre.
– Sopp har alle mulige livsformer og lever i og med insekter, planter, bakterier og alle andre organismer, enten det er levende eller d?dt.
Antall ukjente arter er sv?rt stort. Verden kjenner i dag til 140 000 ulike sopparter.
– Det eksakte antallet kan vi bare spekulere p?, men det antas ? v?re et sted mellom 2,2 og 12 millioner.
– Hvert ?r lages det lister over truete planter. Fins det ogs? lister over truete sopparter?
– Vi har kjempegod oversikt over plantemangfoldet. Da er det mulig ? lage r?dlister. F?r vi kan vurdere om en sopp er utryddingstruet eller ei, m? vi kjenne til utbredelsen. Sopp er dessverre vanskelig ? kartlegge, fordi den mesteparten av tiden ikke synes.
Hyfer og gj?rceller
Ikke all sopp har fruktlegemer. Det er nettopp fruktlegemene som botanikerne tradisjonelt har studert og som vi lekfolk forbinder med sopp. Men sopp er mye mer enn dette. Brorparten av all sopp er hyfer, ogs? kalt sopptr?der, som lever under bakken. Sopp kan ogs? leve som enkeltceller i kolonier. Denne livsformen kalles for gj?r.
Forskerne har tradisjonelt brukt morfologi (utseendet) for ? beskrive arter og inndele dem i slektskap.
– Mykologene (soppekspertene) har v?rt ekstremt avhengige av mikroskopi, kjemiske analyser, sporeform og strukturer p? soppene for ? artsbestemme dem, forteller Mika Bendiksby.
Uheldigvis er det sv?rt vanskelig ? artsbestemme sopp bare ved ? se p? hyfer eller enkeltceller. Forklaringen er at verken hyfer eller gj?rceller har det spesielle utseendet som trengs for ? skille mellom ulike arter.
DNA-tidsalderen
Gudskjelov har moderne DNA-analyser revolusjonert arbeidet. Mykologene har funnet en strekkode i et bestemt gen som fungerer veldig bra for ? kunne skille mellom arter. Rutinen deres er derfor ? DNA-sekvensere all den interessante soppen de f?r inn.
– Takket v?re DNA-analyser oppdager vi n? mange nye arter, at slekter m? splittes opp og at arter som vi kanskje trodde var sjeldne, likevel fins overalt.
Fungariet ved UiO er fortsatt organisert etter de gamle inndelingene. Selv om DNA-analysene viser at soppene har et annet slektskap, sier Bendiksby at det er for tidlig ? omorganisere samlingen. De m? f?rst DNA-kartlegge en st?rre del av soppmangfoldet.
Tett 澳门葡京手机版app下载
Mika Bendiksby 澳门葡京手机版app下载er med soppeksperter i b?de innland og utland for ? f? tak i mest mulig informasjon.
– Soppriket er s? stort at en enkelt forsker ikke kan ha oversikten alene. Jeg knytter soppekspertene sammen. Jeg trenger kunnskapen deres for ? kvalitetssikre samlingen v?r.
Blant hennes eksperter er de to pensjonerte mykologene Arne Aronsen og Edvin Johannesen, som er blant verdens fremste eksperter p? henholdsvis hettesopp og slimsopp.
– Kombinasjonen livslang erfaring og moderne DNA-analyser er viktig. Sammen kan vi beskrive mangfoldet.
Bendiksby har ogs? et tett 澳门葡京手机版app下载 med pensjonerte sopp-professorer. En av dem er professor emerita Gro Gulden (83 ?r). For f?rtifem ?r siden samlet hun inn det aller f?rste eksemplaret av soppen Galerina acris p? Finse, en art i slekten klokkehatter. Den ble DNA-analysert for noen ?r siden. I dag er eksemplaret hennes et referanseindivid. Det betyr at det nettopp er dette ene objektet som definerer denne sopparten.
Mangfold
Bendiksby forteller begeistret at sopp har en mengde egenskaper.
– Det eneste soppen ikke klarer, er ? skape energi fra lys. Likevel fins det sopp som kan nyttiggj?re seg av annen energi, slik som radioaktivitet.
For ? kompensere den manglende evnen til ? omdanne lys til energi, 澳门葡京手机版app下载er en del sopp med r?ttene til tr?r og planter. Dette symbiotiske samlivet kalles for mykorrhiza. R?ttene til tr?rne og plantene overf?rer energi til soppen. Som takk returnerer soppen mineraler og andre viktige kjemiske forbindelser som tr?rne og plantene trenger.
Et annet spennende samspill er lav, der sopp og alger eller cyanobakterier har g?tt i kompaniskap.
– Mykorrhiza og lavlignende organismer er antakelig oppstarten av livet p? land. Laven br?t ned steinmasser og s?rget for et levelig milj? p? land, poengterer Mika Bendiksby.
Det fins ogs? sopparter som lever p? og i lav. Noen av dem er skadelige for verten. Andre ikke.
– Vi har dessuten sopp som parasitterer sopp. Mangfoldet er uendelig. Vi har mye ? l?re. Hva er det med soppens arvemateriale som gj?r at den er s? allsidig? sp?r Mika Bendiksby.
?n ting er i hvert fall sikkert: – Hvis det er noe som klarer ? overleve i denne verden, er det nettopp sopp.
Soppen har dessuten et langt mer komplisert seksualliv enn mennesker.
– Hvis vi bringer soppen inn i dagens kj?nnsdebatt, blir den utfordrende. Her er det ikke bare han, hun og hen. Soppen kan ha tusenvis av kj?nn. Hyfer av ulike kj?nn kan smelte sammen og ha sex.
Redning og undergang
I medisinens verden er sopp blitt sv?rt viktig. Alexander Fleming oppdaget penicillinet i mellomkrigstiden. Penicillin er et antibiotikum. Det utnytter soppens forsvarsmekanismer mot bakterier.
– Det biokjemiske livet til soppen har v?rt en enorm velsignelse for helsen v?r og velv?ret v?rt. Samtidig kan sopp v?re farlig. Det er derfor viktig med kunnskap om soppen for ? kunne h?ste godene og unng? katastrofene, poengterer Mika Bendiksby, og legger ettertenksomt til:
– Sopp er b?de redningen og undergangen v?r. Folk har f?lt at pandemien har v?rt skremmende og trist, men hvis du ser p? potensialet til parasitt-soppene, er de enda mer skremmende enn Covid-19-viruset. Disse parasittene tar livet av insekter p? den mest grusomme m?ten. Temperaturen i kroppen v?r gj?r at de soppene som angriper insekter, ikke angriper oss. Hvis denne soppen klarer ? overleve i oss mennesker, f?r vi et gedigent problem.
Naturen er s? sinnrikt innrettet at kroppstemperaturen v?r er akkurat h?y nok til at vi ikke blir angrepet av denne soppen. Likevel bugner vi mennesker av andre sopparter.
– Det er kjent at vi mennesker, i likhet med andre levende organismer, er et ?kosystem for sv?rt mange bakterier, men det er kanskje mindre kjent at ?kosystemet inne i kroppene v?re ogs? best?r av mye sopp.
Sopp finnes b?de i magesekken, tarmen og p? huden.
– Balansegangen mellom sopp og bakterier i kroppen er viktig. Bakteriefloraen og soppfloraen holder hverandre i sjakk. N?r du har soppinfeksjon et eller annet sted i kroppen, kan det justeres med bakterier. Hvis du har en bakterieinfeksjon, kan den behandles med sopp. Soppen er derfor bakterienes medisin, og bakteriene er soppens medisin.
Hvis immunforsvaret v?rt kommer i ubalanse, kan soppen inne i kroppen v?r gj?re mye skade.
– De som mister en del av immunforsvaret sitt, d?r ofte av sopp. Hvis denne forsvarsmekanismen kommer i ubalanse, kan det som opprinnelig var nyttig for oss, likevel v?re skadelig, poengterer universitetets soppkonservator.