Langt nede i et ganske utilgjengelig gjel i Liadalom naturreservat i Nord-Fron kommune i Gudbrandsdalen fant biolog Jon Klepsland for ti ?r siden det som den gang var landets eneste kjente forekomst av en meget sjelden og kritisk truet lavart. Laven er bare noen centimeter bred og ble funnet p? barken av et rognetre.
Noen ?r senere fant forskere fire andre forekomster p? bergvegger i Hallingdal, Sigdal og Numedal.
Lavarten er kritisk truet og regionalt utryddet i Europa. I Sveits er den ikke funnet igjen siden en botaniker beskrev den p? begynnelsen av 1800- tallet. Likevel er den ikke med p? den sveitsiske r?dlisten. Forklaringen er at sveitsiske botanikere mener at den kanskje ikke ble funnet i Sveits likevel og at det hele skyldtes en feil.
Den sjeldne laven er ogs? funnet fire steder i Sverige og i Kuusamo i Nord?st-Finland, ikke langt fra den russiske grensen. I Norge ble den riktignok funnet av en ire p? 1860-tallet, men p? etiketten til det innsamlete eksemplaret i herbariet p? Naturhistorisk museum i London st?r uheldigvis bare S?r-Norge som funnsted. Da har ikke dagens botanikere noen som helst muligheter til ? dra tilbake for ? sjekke om forekomsten fra 1860-tallet fortsatt finnes.
Det betyr derfor – kort fortalt – at det spektakul?re funnet i gjelet i Liadalom naturreservat for ti ?r siden er det aller f?rste vitenskapelig dokumenterte funnet av denne sv?rt s? sjeldne lavarten i Norge. Den er ogs? funnet noen f? steder i Karelen i Russland, Skottland, Tyskland, Frankrike og Italia. I Amerika og Asia er den derimot ganske vanlig.
Diskusjonen om hvorvidt disse lavfunnene tilh?rer den samme arten eller ei, startet allerede p? midten av attenhundretallet. N?, 150 ?r senere, har en norsk botaniker, takket v?re moderne analyser, sl?tt fast at de ikke tilh?rer samme art.
– Vi trodde at dette var én art, men s? er det to helt unike arter, forteller Einar Timdal oppgl?dd. Han er professor i lav p? Naturhistorisk museum ved UiO.
Gjelvrenge og dalvrenge
Arten som for ti ?r siden ble funnet i Nord-Fron, er n? definert som gjelvrenge, mens funnene i Buskerud er dalvrenge. Dalvrenge kalles Nephroma helveticum, oppkalt etter det mulige funnet i Sveits p? begynnelsen av 1800-tallet, mens gjelvrenge kalles Nephroma tropicum – fordi arten ble regnet som tropisk. Foruten det norske funnet i Gudbrandsdalen er den bare funnet et par steder i Italia. Begge lavartene er i dag registrert som kritisk truet p? den norske r?dlisten.
Den nye artsoppdelingen ble publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Graphis Scripta i desember i fjor. Til tross for at amerikanske botanikere lenge har hatt et annet syn enn Einar Timdal, er lavprofessoren klar p? at han har satt et punktum for den 150 ?r lange artsdiskusjonen.
Selv om de to artene ligner meget p? hverandre, er de ikke helt like. Det er en liten nyanseforskjell. ?Bladtennene? til dalvrengen er mer butte enn hos gjelvrengen. Tidligere har botanikere tenkt at disse ulikhetene skyldtes naturlig variasjon.
– DNA-analysen v?r viser at de er genetisk forskjellige. Amerikanerne m? derfor endre taksonomien sin.
Diskusjonen h?res kanskje uvesentlig ut, men Einar Timdal p?peker at kunnskapen om arter er viktig for ? kunne vite hvordan vi kan ta vare p? det biologiske mangfoldet. For ? forst? hvorfor er det greit ? vite hva lav er.
Rik norsk lavflora
De fleste lav er en blanding av sopp og gr?nnalger. Noen ganger kan de v?re en blanding av sopp og cyanobakterier.
Botanikere har s? langt beskrevet 20 000 ulike lavarter i verden. Bare i Norge finnes det 2100 arter.
– Det er ti prosent av alle lavartene i verden. Norge har med andre ord en usedvanlig rik lavflora.
Dalvrenge og gjelvrenge tilh?rer vrengeslekten fordi de har den spesielle egenskapen at de vrenger bladene opp for at sporene lettere skal komme opp i luften.
Lavsyre-sjekken
For ? kunne sl? fast at disse to artene er forskjellige, har Einar Timdal blant annet gjort kjemiske analyser av de ulike lavfunnene.
Her brukte han den klassiske metoden tynnsjiktkromatografi fra begynnelsen av sekstitallet. Analysen gj?r det mulig ? se p? forskjellene i de kjemiske substansene i laven.
Sv?rt enkelt forklart skj?rer Einar Timdal sm? mikrobiter fra laven og varmer dem opp til 120 grader og blander dem med ulike v?sker. Da f?r han tak i lavsyrene.
Det er beskrevet 800 ulike lavsyrer. En art har vanligvis to til fire forskjellige lavsyrer. Rekorden er 20. Noen arter har ingen lavsyrer i det hele tatt.
– Vi tror at lavsyrene beskytter algene i laven mot UV-lys.
Lavsyrene l?ser opp mineralkornene i stein for at laven skal kunne feste seg p? og trenge inn i steinen.
Lav er viktig for det biologiske mangfoldet.
– Lav inng?r i ?kosystemet. Den binder nitrogen, danner jord og bryter ned stein og bergarter. De er mat for snegler og midd. Uten lav ville naturen ha blitt fattigere. Mange dyr ville f?tt problemer, slik som reinsdyr, sm?gnagere og snegler.
Ved ? studere sammensetningen av lavsyrer er det ofte mulig ? skille artene fra hverandre.
– Den kjemiske metoden kan noen ganger brukes som et fingeravtrykk for ? definere en art.
Metoden er teknisk sett s? enkel at Einar Timdal kan gjennomf?re tjue analyser p? en time.
– ?n DNA-analyse tar en dag eller to. Det betyr at den kjemiske metoden b?de er billigere, enklere og raskere, selv om den ikke er i n?rheten av ? gi like presise resultater som DNA-analyser.
Gammel utbredelse
Det store sp?rsm?let som leserne kanskje stiller seg, er hvordan gjelvrengen kan ha spredt seg fra Italia til det bortgjemte juvet i Gudbrandsdalen.
– Vi antar at dette lavfunnet er en rest fra en gammel utbredelse. Vi har ingen tro p? at laven har klart ? spre seg fra Italia i nyere tid. Hvis en lav skal etablere seg, m? det ha v?rt st?rre sporeregn. Det har nok ikke skjedd i nyere tid. Ingenting tyder p? at arten har v?rt vanlig i Europa de siste 200 ?rene.
Sunnhetstegn
Og da er vi endelig kommet til hvorfor denne forskningen er viktig.
– Disse lavfunnene er en indikator p? at stedene de holder til, er et fint og naturlig milj?.
Gjelvrengen ble funnet samme sted som ?tte andre r?dlistete arter. Dalvrengen er ogs? blitt funnet sammen med andre sjeldne arter.
– Fordi det er s? mange sjeldne arter der, b?r slike habitater vernes. Dette er dog et politisk sp?rsm?l. Oppgaven min er ? fortelle hva som finnes, forteller Einar Timdal. Han er ansvarlig for lavherbariet p? Naturhistorisk museum.
Enorm samling
Samlingen hans best?r av ikke mindre enn 300 000 lavobjekter. 120 000 er fra Norge.
– Lavherbariet v?rt er det st?rste i Norge og mellom det tiende og tjuende st?rste i sitt slag i verden.
Takket v?re de mange ekspedisjonene til nordlige str?k i mellomkrigstiden har Naturhistorisk museum en av verdens st?rste samlinger av arktisk lav. De har utrolig nok ogs? en av de st?rste samlingene av lav fra ?st-Afrika. De eldste objektene deres er fra begynnelsen av 1800-tallet.
Samlingen i Oslo er ikke landets eneste. Universitetene i Bergen, Trondheim og Troms? har ogs? lavherbarier.
Samlingene er n?dvendig dokumentasjon for ? vite hvilke arter som finnes.
– Her kan vi g? tilbake i tid, finne eksemplarer av arten, ta sporepr?ver og gj?re kjemiske analyser og DNA-sjekk, forteller Einar Timdal og legger til at vi har mye ? l?re av lav.
Selv om konkurranseevnen deres er svak, har lav evnen til ? vokse p? karrige steder der f? andre vekster klarer ? gro.
– Lav kan g? nesten i dvale selv om det er knust?rt i ukesvis eller m?nedsvis. Da er det nesten ingen fotosyntese og respirasjon. Med noen dr?per vann eller bare litt fuktig luft er det full fart igjen. De fleste andre organismer p? Jorda m? hele tiden v?re fuktige.
Tilbake i byene
Mye lav er et sunnhetstegn. Mange steder er laven forsvunnet p? grunn av luftforurensningen, men laven er n? kommet tilbake i storbyer, ogs? i Oslo. Men selv om lavfloraen har f?tt bedre k?r, butter likevel det biologiske mangfoldet. Det handler om gj?dseleffekten. Takket v?re gj?dsel er det mer nitrogen i jorda enn tidligere.
– Det er de mer n?ringskrevende artene som kommer tilbake, p? bekostning av de lavartene som krever mindre av omgivelsene sine.
Hvis du har lyst til ? l?re mer om lav, finnes det en egen lavflora p? internett.
– Vi diskuterer n? med Botanisk forening om vi skal utgi den som bok, forteller Einar Timdal. Han inviterer deg ogs? til ? melde deg inn i facebook-gruppen ?Norske lav?. Den har 3000 medlemmer. Her diskuteres det lav over en lav sko.