Endelig! N? kan alle landets blomsterelskere glede seg. Etter sytten lange ?r kommer endelig en helt ny og moderne flora.
– Floraen er bibelen v?r, poengterer f?rsteamanuensis Charlotte Sletten Bjor? p? Naturhistorisk museum ved UiO.
– For ? kunne bevare naturen, m? vi kjenne til artene og vite hvordan vi kan skille dem fra hverandre. Da er floraen det viktigste redskapet vi har, legger Reidar Elven til. Han er professor emeritus p? museet.
Begge floraforfatterne p?peker at verket deres er grunnlaget for dagens naturforvaltning. B?de r?dlisten (oversikten over sjeldne og utryddingstruete planter) og fremmedartslisten (oversikten over hvilke arter som invaderer og fortrenger hjemlige arter) er bygd p? floraen.
– Vi m? med andre ord ha grunnkunnskapen i floraen for ? kunne lage oversikten over truete og truende arter, sier Bjor?.
Det vitenskapelige grunnlaget for floraen er de seks universitetsherbariene i Norge med to og en halv million herbarieark. Herbariet p? Natur historisk museum, med halvannen million herbarieark, er landets st?rste. De andre fins i Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim og Troms?.
Uten herbariene kan ikke botanikerne si noe om utbredelsen, hvordan variasjonen er mellom de enkelte artene og hvilke planter som er blitt sjeldne eller utryddingstruet siden sist.
– For ? lage den nye floraen har vi g?tt igjennom en del av herbariene for ? se hva som har skjedd siden forrige gang, forteller Bjor?.
Herbariene har mange sjeldne planter. For ? vite om én av de sjeldne plantene fortsatt fins i naturen, kan botanikerne g? inn i herbariet, se hvor den tidligere er funnet og dra tilbake til funnstedet for ? se om den fortsatt er der.
Bartre-invasjonen
Det kommer stadig nye planter til landet. Mange av dem har forvillet seg fra hager og beplantete omr?der. I gjennomsnitt oppdages det 29 nye planter i Norge hvert ?r. Det betyr at botanikerne har funnet nesten 500 nye planter siden den forrige floraen i 2005.
Mange av nykommerne er bartr?r. F?r Reidar Elven skrev sin f?rste flora i 1984, inneholdt floraen bare fem bartr?r. Det var barlind, furu, gran, einer og europalerk. Verken mer eller mindre.
– N? har vi registrert 49 bartr?r, alts? nesten ti ganger s? mange. Blant dem er sypresser, hemlokk og vrifuru. Bare i R?ros kommune er det funnet hundre nye forekomster av vrifuru. For ikke ? glemme sitkagran eller p?belgran som tidligere milj?vernminister Tine Sundtoft kalte den, poengterer Reidar Elven.
Norge er den senere tiden ogs? blitt invadert av lutzgran, en hybrid mellom sitkagran og hvitgran. Den er enda mer hardf?r enn p?belgranen.
Varmekj?re planter
Klimaet er uheldigvis blitt varmere de siste ti?rene.
– Det f?rer til at mange arter som tidligere ikke har greid seg i Norge, har begynt ? spre seg.
En nykommer i grasfamilien er middelhavsrapp, som for f?rste gang ble funnet i Norge i fjor, n?rmere bestemt p? et beplantet sted ved siden av parkeringsplassen ved Kiwi i Hokksund i ?vre Eiker. Reidar Elven fant den p? handletur, ikke langt fra hjemstedet sitt. I mai ble middelhavsrappen ogs? funnet halvannen mil s?r?stover, ved et kj?pesenter i Drammen.
– Den varmekj?re planten er ny i Norden. Fr?ene fulgte sannsynligvis med jorda under beplantningen. Middelhavsrapp er tidligere bare funnet s? langt nord som Belgia og Nederland.
Selv noe s? uanselig som starr kan volde problemer. Den sterkt truete arten ?sstarr, som ble funnet p? Grefsen?sen i 1870 og p? Jaren jernbanestasjon i 1901, var lagret i herbariet. F?rst i 2018 ble det funnet en ny forekomst, denne gang i Nedre Eiker.
– ?sstarr ble alts? gjenfunnet etter nesten 120 ?r, ler Reidar Elven.
Vindel-oppklaring
En annen artig oppdagelse er rosenvindel, som nylig ble funnet i kratt i strandkanten i Vestfold.
– Da vi tok en titt i herbariet v?rt, s? vi at rosenvindelen allerede hadde v?rt i landet siden 1860- tallet, uten at vi var klar over det.
Botanikerne har tidligere trodd at rosenvindel og strandvindel var én og samme art.
– Hvis du studerer forbladene (red.: som er de gr?nne bladene utenp? blomsten) til de to artene, ser du at den ene har butte forblad, mens forbladene til den andre er spisse.
DNA-sjekk
For ? skille disse to artene fra hverandre, har floraforfatterne basert seg p? moderne DNA-analyser.
Oppdagelsen var s? fascinerende at de valgte ? bruke de to vindelblomstene p? omslaget til den nye floraen.
DNA-unders?kelser kan f?re til at arter enten m? splittes opp eller sl?s sammen. Uheldigvis tar det s? mye tid ? gjennomf?re DNA-analyser at botanikere bare har hatt anledning til ? sjekke noen f? promille i herbariet.
Et eksempel p? en plante som har voldt hodebry, er den flotte liljen nyserot. Den vokser helt ?st i Finnmark og ligner p? en artsfrende i Sveits. Da botanikerne DNA-sjekket slektskapet, oppdaget de at den i stedet var n?rmere i slekt med en russisk frende.
Vakre orkideer
En sv?rt sjelden orkidé er stor skogfrue. Landets eneste kjente forekomst er i n?rheten av et varehus p? Konnerud utenfor Drammen. Der vokser orkideen i et hav av skvallerk?l.
– Den er sikkert innf?rt med jord fra kontinentet.
En annen sjelden orkidé er r?d skogfrue. Den er ogs? sterkt truet.
– F?r i tiden hadde ikke botanikerne den samme forst?elsen for bevaring. P? et herbarieark st?r det: ?Det fantes kun ti individer. Jeg tok dem alle!?. I dag er det strengt forbudt ? plukke r?d skogfrue. Vi ?nsker jo ikke ? utrydde de plantene vi har, understreker Bjor?.
Fotografier gj?r susen
I dag kan fotografier v?re redningen. Uten alle de mange og ivrige amat?rbotanikerne i Norge hadde det ikke v?rt mulig ? holde oversikten. Mange sender inn bilder til Artsdatabanken, som har en stor bildedatabase med artsfunn fra hele landet.
Floraen er derfor ogs? bygd p? observasjoner i Artsdatabanken.
– Hvis bildene er gode, er det helt utmerket. Noen planter blir ugudelig stygge i herbariet, ler Elven, som kommer med en innstendig b?nn til alle dem som tar bilder av planter:
– Hvis dere fotograferer plantene ovenifra, ser vi ikke bladene. Vi trenger ofte detaljene i begerbladene eller i beh?ringen p? stilken for ? bestemme arten.
Visse arter er vanskeligere ? skille enn andre. Verstingen er bj?rneb?r. Floraen har med 42 arter bj?rneb?r. Noen av dem mangler torner. Andre mangler h?r. Artsskillet kan g? p? hvordan h?rene sitter og hvor langt det er mellom tornene.
Nummer ?tte
Det Norske Samlaget utga den f?rste nasjonale floraen p? nynorsk for 78 ?r siden. Den kommende floraen er forlagets ?ttende i rekken.
Reidar Elven, som var lederen for den nordiske delen av universitetets herbarium fra 1990 til 2012, har hatt hovedansvaret for floraen siden 1994.
– For ? kunne beskrive variasjonene til en art, m? vi ha mange fysiske eksemplarer, sier han.
Forklaringen er enkel.
– Akkurat som vi ikke finner to identiske mennesker, er det ogs? variasjoner innenfor samme planteart. Vi m? derfor ha et stort materiale for ? kunne lage en dekkende beskrivelse.
F?r var det n?dvendig ? reise rundt til alle herbariene for ? studere plantene i detalj. N? er herbariene digitalisert. Det gj?r jobben enklere.
Herbariet p? Naturhistorisk museum er delt opp i flere deler.
– Vi har et arktisk herbarium. Det er vi kjempestolt av. Dette er et av verdens beste. Russerne har ikke mye fra Amerika, og amerikanerne har ikke s? mye fra Russland. Vi har planter fra hele det polare omr?det, forteller Bjor?.
Det andre herbariet er nordisk, med st?rst vekt p? Norge. M?let til botanikerne er ? ha alle arter fra alle landets kommuner.
– Poenget er ? dokumentere det biologiske mangfoldet i alle deler av landet. N?r det blir varmere, kommer det inn ganske mange nye arter, men vi vet ikke hva som kommer n?r vi ikke vet hva vi allerede har.
Den tredje delen er generalherbariet, som omfatter planter fra resten av verden.
– Herbariene er en tidsmaskin. Vi kan bruke materialet som ble samlet inn for 100 og 200 ?r siden, for ? studere det biologiske mangfoldet f?r klimaendringene slo til og se n?r det begynte ? blomstre f?r i tiden. Det er det ikke mange andre som kan, poengterer Bjor?.
Dobbeltsjekker alt
Uheldigvis kan ikke botanikerne stole p? alle opplysningene i herbariet. I 1823 meldte prest Peter Vogelius Deinboll fra Nesseby i Finnmark ifra om flere titalls nye planter i Finnmark. Ingenting stemte. Plantene hadde han f?tt fra andre steder b?de i Norge og i utlandet. Botanikerne kaller ham den dag i dag for den l?gnaktige presten.
Svindel er sjelden vare. Det er vanligere med ubevisste feil.
– Den gangen Gud og hvermann samlet planter, fantes det mange bytteforeninger. Plantene kunne g? igjennom en serie av hender f?r de til slutt havnet hos oss. Bare tenk p? hviskeleken! Da er det lett ? forst? at det kunne skje feil underveis, p?peker Reidar Elven.
Utydelig h?ndskrift fra gamle dager skaper ogs? plunder. En ganske sjelden sn?soleie var funnet i Lavangen (i Troms). Skrifttyderne tolket dette som Levanger (i Tr?ndelag).
– Dette er ikke juks. Jeg sitter fortsatt og sjekker ut slike ting.
80 ?r lang historie
Landets f?rste moderne floraer ble utgitt nesten samtidig av professor Rolf Nordhagen i Bergen (1940) og konservator Johannes Lid p? Botanisk museum i Oslo (1944).
– Lid hadde dobbelflaks. Kontordamen hans, Dagny Tande, var god til ? tegne. Hun erobret ham ved ? illustrere floraen med tegningene sine. Det ble starten p? et livslangt ekteskap. Floraen til Nordhagen hadde ingen illustrasjoner. Dermed tapte han kampen. Floraen hans ble aldri utgitt p? ny.
– Dagny Lid var sv?rt god til ? tegne orkideer, men for noen arter var hun ikke like flink med detaljene, forteller Elven.
– Hun ville ikke ha med andre p? laget.
F?rst etter hennes d?d i 1998 var det mulig ? f? med de tre tegnerne Anne Elven, Svetlana Voronkova og Annegi Eide. De to f?rste deltar ogs? i ?rets flora. Den er p? 1500 sider. 900 av dem er pur tekst. Resten er figurer og tegninger.
– Dette blir min siste flora, beklager Reidar Elven, som snart er 75 ?r.
Blomsterinteressen hans startet tidlig i ten?rene da en slektning ga ham Lids flora.
– Utgaven ble s? slitt at snekkerfaren min limte den sammen med trelim.
N? overlater han stafettpinnen til ?rets makkere, Hanne Hegre, Heidi Solstad og Eli Fremstad, samt Charlotte Sletten Bjor?, som n? er leder for herbariesamlingen. Hun avslutter klinkende klart:
– Norge har undertegnet Bernkonvensjonen. Den sl?r fast at vi skal verne planter. Da har vi et spesielt ansvar for alle de sjeldne og s?rbare plantene i landet v?rt.