– Det er litt som ? se ut over havet og tenke: Dette er havet. Men havet er jo egentlig det vi ikke ser, sier professor Dag O. Hessen ved Institutt for biovitenskap.
Hessen innr?mmer at analogien til skogen halter litt, for skogen er i h?yeste grad synlig over bakkeniv?. Poenget er at skogen, i likhet med havet, omfatter s? mye mer.
– Det er et enormt liv under bakken, mikrober, encellete alger og sopp, og sm? virvell?se dyr, spesialtilpasset sine levesteder, ?mfintlige for arealendringer og tap av livsmilj?.
Hessen er leder for?Senter for biokjemi i Antropocen?– som studerer mikrobielle prosesser, karbonsyklus og klimatiske tilbakekoblinger.
Han viser til et spesielt interessant samliv under bakken – mellom tr?r og sopp.
Jussprofessor: Norsk skogbruksforvaltning skjer langt p? vei i en svart boks.?
Det skjulte nettet
For soppen er, som vi vet, ikke bare hatten som stikker opp av bakken. Mesteparten befinner seg nede i jorda – i form av tynne, tynne tr?der – mycel. Mange av disse tr?dene er pakket rundt r?ttene til tr?r og planter.
Det kalles?mykorrhiza, av ordene?myko?som betyr sopp, og?rhiza, som betyr rot. Sopprot alts?. Den hjelper tr?rne med ? suge opp vann og n?ring, mens tr?rne gir soppen sukker til takk som de produserer gjennom fotosyntesen.
Tr?rne i skogen er smarte: Ved ? koble seg p? soppens omfattende, underjordiske nettverk f?r de en langt st?rre overflate ? absorbere n?ring fra enn om bare hadde benyttet egne r?tter.
Tr?r og sopp lever i et gjensidig avhengighetsforhold. De utveksler karbon og n?ringsstoffer.
"De enorme nettverkene av trer?tter og sopptr?der s?rger for langtidslagring av karbon." Dag O. Hessen
Tr?rne borte, soppen d?r
P? samme institutt leder professor H?vard Kauserud forskningsprosjekt EcoForest. Han og kollegene unders?ker hvordan skogsdrift p?virker skogen – b?de mangfoldet, karbonlagringen og ?kosystemene.
– Flatehogst omformer skogens struktur og sammensetning dramatisk, understreker han. ?Mykorrhiza-sopp og tr?r lever i et avhengighetsforhold.
– N?r tr?rne hogges s? d?r mye av mykorrhiza-soppen, sier Kauserud.
"Flatehogst p?virker mikroorganismene i jorda sterkt, inkludert mykorrhiza-soppene som lever i symbiose med tr?rne." H?vard Kauserud
Men ikke alt h?p er ute. Mykorrhiza-soppene kommer tilbake n?r skogen vokser til. Men det tar tid. Forskerne vet ikke hvor lang tid som trengs ? etablere det opprinnelige og sv?rt komplekse jordbunnssamfunnet p? nytt.
Det de imidlertid ser, er at mykorrhiza-sopp i yngre skog er forskjellig fra sopp i gammelskog.
– Kanskje har de forskjellige egenskaper – at de i ulik grad hjelper tr?rne med ? ta opp n?ringsstoffer, og fra ulike typer materiale i jorda. Det fors?ker vi ? finne svar p?, forteller Kauserud.
Flatehogst p?virker trolig ogs? andre mikroorganismer i jorda.
– Dette unders?ker vi n? ved hjelp av DNA-analyser, forteller han.
Tapper jorda for mineraler
Flatehogst er negativt for biodiversiteten i skogen i seg selv, p?peker Hessen, men er ekstra problematisk n?r ikke bare trevirket blir hentet ut, men ogs? kvist og greiner.
– Da hindres resirkuleringen av mange viktige mineraler som tr?rne har tatt opp – nitrogen, fosfor, kalsium og magnesium. En tapper rett og slett omr?det for viktige elementer.
Flatehogst f?rer dessuten til mye st?rre avrenning av ulike stoffer, blant annet nitrogen. N?r det ikke lenger er tr?r igjen som tar opp disse stoffene, renner de isteden ut i vann og vassdrag, og kan p?virke vannkvaliteten negativt.
Hessen viser til at skogbruk markedsf?res som en del av det gr?nne skiftet: ?Vi m? hogge mer for ? n? klimam?let.?
Han minner om at det meste av karbonet som blir produsert i skogen, lagres i bakken. De enorme nettverkene av trer?tter og sopptr?der bidrar til langtidslagringen.
– N?r vi snauhogger skog og eksponerer skogbunnen, s? t?rker den i stor grad ut. Da f?r vi avgassing av CO2. Det n?yaktige omfanget av dette er vanskelig ? beregne. Men n? vet vi stadig mer, blant annet takket v?re flukst?rn som kontinuerlig m?ler avgassing fra skogbunnen, b?de i intakt og flatehogd skog.
– Ikke klokt
Hessen understreker at han ikke er imot skogbruk som s?dan, det er m?ten det drives p? han er kritisk til. Flatehogst og planting av plantasjeskog er effektivt for skogeier, men negativt for artsmangfoldet, turopplevelsen – og ogs? for klimaet.?
– F?r eller siden vokser det opp ny skog som vil binde karbon. Men de f?rste 10-20 ?rene er opptaket minimalt. Med den tidsn?den vi n? har for ? n? klimam?lene, er det tvilsomt at dette er en klok ting ? gj?re, sier den anerkjente biologen.
"Noen har den ideen at gammelskog bare st?r og r?tner og frigj?r karbon. Slik er det ikke."
–?Det lagres sv?rt mye karbon under bakkeniv? i skog som er gammel, og en blandingsskog har ofte st?rre karbonopptak per arealenhet enn en monokulturskog.?