Richard Herrick fra Massachusetts trodde han skulle d? da han fikk en alvorlig sykdom som gir nyresvikt. Richards tvillingbror, Robert, sa seg imidlertid villig til ? bli med p? et siste fors?k; ? donere en nyre. Det til tross for at forskergruppen som jobbet med ? finne en donasjonsmetode ved Harvard Medical School, ble kalt idioter.
Verdens f?rste vellykkete organtransplantasjon blir utf?rt lille julaften 1954 i Boston. Ni ?r senere ble den f?rste foretatt i Norge, og siden er det blitt gjort rundt 13?500 transplantasjoner her til lands.
I dag er behovet for organer ?kende. I fjor d?de 38 pasienter i Norge mens de sto p? venteliste for ? f? et nytt organ. Ikke siden 2007 har tallet p? organdonasjoner fra avd?d giver v?rt lavere.
Bedre organer
Ikke alle organer som blir vurdert for donasjon blir brukt. Nettopp dette ?nsker forskningsprosjekt ?Availability and function of donor organs: Debating the dead donor rule? ? gj?re noe med.
– M?let med prosjektet er ikke ? ?ke antallet donorer, men heller ? se p? hva som kan gj?res med de organene som er tilgjengelige.
Det sier? prosjektleder K?re-Olav Stensl?kken, professor ved Institutt for medisinske basalfag.
Det tverrfaglige forskningsprosjektet ser b?de p? biologiske, medisinske og etiske sider ved organdonasjon.?
Stor debatt om ny metode
Det var p? en akademisk speeddate ved UiO Livsvitenskap at professor i fysiologi K?re-Olav Stensl?kken traff professor i religionsfilosofi Marius Mjaaland.
Organdonasjon har mange etiske problemstillinger. ?The Dead Donor Rule? (DDR) fastsl?r prinsippet om at donasjon ikke skal for?rsake d?d.
– N?r forskningsprosjektet v?rt har f?tt navnet ?Debating the Dead Donor Rule?, s? er det ikke uten grunn, forteller Marius Mjaaland, og viser til en omfattende debatt om en ny metode for organdonasjon, nemlig s?kalt donasjon ved sirkulasjonsstans (cDCD).
Denne metoden kan brukes n?r pasienten har s? store hjerneskader at livsforlengende behandling er nyttel?s og respirator kobles fra p? intensivavdelingen. For ? v?re helt sikker p? at pasienten er d?d, venter legen fem minutter etter siste hjerteslag.
Tillatt i fjor
Donasjon ved sirkulasjonsstans er tillatt i mange land. I Norge ble denne metoden tillatt f?rst i fjor. Inntil da var det kun mulig ? utf?re organdonasjon ved hjerned?d (DBD), alts? der blodsirkulasjonen til hjernen har stoppet og pasienten er erkl?rt d?d.
Selv om denne formen for donasjon lenge har v?rt i bruk i andre land, oppsto det likevel en stor debatt i Norge: Er kriteriene for d?d klare nok? Et pilotprosjekt ved Oslo universitetssykehus, som nettopp skulle se p? mulighetene for ? innf?re donasjon etter at hjerte- og ?ndedrettsfunksjonene hadde opph?rt, ble stanset som f?lge av debatten.
Etisk forsvarlig
I loven om donasjon og transplantasjon er det n?ye beskrevet hvordan transplantasjon skal foreg? etter ?The Dead Donor Rule?. Forskerne i prosjektet har gjennomf?rt en grundig, etisk vurdering av hvorvidt donasjon ved sirkulasjonsstans er etisk forsvarlig.
– Stans i blodsirkulasjon i fem minutter hos pasienter der man har avsluttet livsforlengende behandling, er i grunnen bare en annen m?te ? erkl?re d?d p?. Donasjon ved sirkulasjonsstans er derfor like etisk, juridisk og medisinsk forsvarlig som donasjon ved hjerned?d, mener Mjaaland.
At det er forsvarlig, var ogs? konklusjonen en kommisjon nedsatt av Folkehelseinstituttet kom fram til i desember 2020.
N?r donasjon ved sirkulasjonsstans tillates, blir det med ett mange flere organer tilgjengelig som kan doneres. Land som har innf?rt donasjon ved sirkulasjonsstans, har f?tt mellom 30 og 40 prosent flere organer til donasjon, blant dem England.
Debatt preget av frykt
Teologen mener at mediedebatten i Norge har v?rt preget av frykt og un?yaktighet.
– I media ble det til dels reist tvil om hvorvidt pasienten faktisk var d?d f?r donasjon med den nye metoden. Dette er imidlertid et scenario som fremst?r som spekulativt og som har skapt un?dvendig frykt.
I en artikkel publisert i American Journal of Bioethics i ?r, p?peker Mjaaland og medforfatter Emil Junge Busch at det ikke egentlig handler om ulike definisjoner av d?d, men om n?r det er forsvarlig ? donere uten ? for?rsake d?d etter prinsippet om ?The Dead Donor Rule.?
– Vi mener at ogs? den internasjonale debatten om sp?rsm?let har v?rt litt villedende. Alle er klar over at d?den inntreffer gradvis. Utfordringen er ? finne klare og entydige kriterier for n?r livet ikke under noen omstendighet vil kunne reddes og donor derfor kan erkl?res d?d, understreker Mjaaland.
Han synes det er interessant ? h?re om hvordan p?r?rende og helsepersonell opplever det i forhold til n?r d?den inntreffer.
– I en debatt v?r arrangerte p? Litteraturhuset, fortalte en intensivsykepleier at for p?r?rende er det ofte enklere ? forst? d?d ved sirkulasjonssvikt. De ser hvordan hjertet slutter ? banke, pulsen slutter ? sl?. Det er vanskeligere ved hjerned?d. Pasienten holdes i koma og hjertet kan fortsatt sl?. Da blir d?den mer abstrakt.?
Overlever uten oksygen
Ved sirkulasjonsstans f?r ikke kroppens organer nok blod. Tiden er viktig. Kvaliteten p? organene blir nemlig d?rligere n?r minuttene g?r. For ? v?re helt sikker p? at donor er d?d, venter alts? legen i fem minutter etter siste hjerteslag f?r et organ blir hentet ut for donasjon.
En utfordring med denne metoden er at organene kan v?re skadet p? grunn av mangel p? oksygen.
Hva kan gj?res for ? hindre slik skade? Stensl?kken ser til naturen for ? finne svar.
Over hele ?stlandet finnes det en liten karpefisk, karuss. Om vinteren kan den leve i mange m?neder uten oksygen under islagt vann. Karuss er den eneste fisken som klarer ? omdanne energi uten oksygen. I stedet bruker den sukker som brennstoff for ? omdanne energi.?
– Det store sp?rsm?let blir: Er noen av de mekanismene som fisken bruker, overf?rbare til mennesker og deres organer? For ? finne svar ser vi p? mitokondrier, sm? organeller som finnes i cellene til alle levende dyr og mennesker, forteller han.
Mitokondriene er der oksygenet blir brukt for ? omdanne maten vi spiser til energi som cellene kan bruke.
– Vi tror en av n?klene til ? bedre organers funksjon, ligger i mitokondriene, og at vi kan l?re av fisken, framholder Stensl?kken.
– Vi unders?ker alts? om karuss kan gi oss ny kunnskap – kunnskap vi trenger for ? f? flere organer til donasjon – og dermed muligheten for ? redde flere liv.
Beskytter organene
Forskerne h?per ? bli i stand til ? framstille en v?ske som kan beskytte organene slik at de fungerer bedre i en ny kropp.
– 澳门葡京手机版app下载en v?r er ikke bare interessant ved organtransplantasjon, men ogs? ved hjerteinfarkt. Et infarkt kan gi skader i organene etter mangel p? oksygen. Mangel p? oksygen er skadelig for alle cellene v?re – og overraskende nok skades cellene ogs? n?r oksygenet kommer tilbake,?p?peker K?re-Olav Stensl?kken.
Kunstig intelligens
I dag er det store krav til et organ for at det skal kunne brukes i organdonasjon. S? store at mange organer som sannsynligvis kunne v?rt brukt, g?r i s?pla.
– Det er ikke et problem at organene som doneres, ikke er brukbare. Det er heller motsatt – at for mange organer som er gode nok, ikke benyttes, sier Stensl?kken. Problemet forsterkes n?r den nye metoden for organdonasjon tas i bruk.
I dag er det legene som vurderer om et organ er bra nok eller ikke til donasjon. Prosjektet ser p? hvilke andre metoder som kan brukes til ? gj?re denne vurderingen. Her gir kunstig intelligens mange muligheter.
– Organene kan holdes i live av maskiner, og vi utvikler metoder som ikke skader organet, men som kan svare p? om de kommer til ? fungere i en ny kropp, forteller Stensl?kken.
I et av prosjektene, som ledes fra Rikshospitalet, tar forskerne bilder av overflaten til leveren, for s? ? bruke kunstig intelligens til bildeanalyse. M?let er at denne kunnskapen kan brukes til ? si noe om leverens funksjon, basert p? et stort antall bilder.