I juni neste ?r f?r vi dem servert: Rykende ferske anbefalinger om n?ringsstoffer og matvarer – de beste det er mulig ? oppdrive i Norden, ja, kanskje i hele verden.
– Vi skal sikre et solid, vitenskapelig grunnlag ? bygge kostr?d for framtiden p?, lover Rune Blomhoff. Han er professor i ern?ring ved Universitetet i Oslo og forskningsleder ved kreftklinikken p? Oslo universitetssykehus. Siden 2019 har han ledet det store fellesnordiske prosjektet Nordic Nutrition Recommendations – NNR.
Flere hundre forskere jobber n? p? h?ygir for ? finne ut hva og hvordan vi helst b?r spise i ?rene som kommer – mat som bidrar mest mulig til god helse for hver enkelt av oss – og ogs? kloden. For f?rste gang skal nemlig b?rekraft bakes inn i kostr?dene.
Ti ?r siden sist
Nordisk ministerr?d er oppdragsgiver. Estland, Latvia og Litauen er ogs? kommet med i det nordiske prosjektet.
– De baltiske landene har allerede i mange ?r brukt de nordiske ern?ringsanbefalingene som grunnlag for egne nasjonale r?d og i helse- og ern?ringspolitikken sin. N? har vi invitert dem med i arbeidet med ? utvikle nye kostr?d, forteller Blomhoff.
De f?rste anbefalingene kom i 1980, og siden har de blitt oppdatert jevnlig hvert femte til tiende ?r. Siste oppdatering kom i 2012.
– Arbeidet er imidlertid mye mer omfattende n? enn f?r, understreker Blomhoff. Han viser til at ern?ring og helse er et fagfelt som har utviklet seg voldsomt de seinere ?rene, og n? er det ett av de mest aktive medisinske forskningsfeltene i verden.
Enorm mengde
"Hver eneste dag blir det publisert 350 nye, vitenskapelige artikler i vitenskapelige tidsskrifter om kosthold, ern?ring og helse."
– Bare ett enkelt vitamin kan ha mange virkninger p? helsa som alle kan v?re interessante ? studere. Til sammen er det snakk om mer enn hundre tusen artikler i ?ret.
– ? finne, g? igjennom og oppsummere all denne kunnskapen er et enormt arbeid, erkjenner prosjektlederen, og legger til at det har vakt internasjonal oppsikt hvor grundig, forskningsbasert og omfattende de nordiske forskerne g?r til verks.?
Massevis av ?eksperter?
Blomhoff mener at ern?ring er et av de forskningsomr?dene hvor det er lettest ? misbruke vitenskap.
– F?, om noen andre fagfelt har flere selvoppnevnte ?eksperter? enn nettopp ern?ring. Vi ser n?rmest daglig oppsiktsvekkende oppslag om hva vi b?r spise og ikke b?r spise for ? bli friske, slanke og lykkelige. Men p?stander som florerer i aviser, blader og p? sosiale medier, er ofte uten grundig, faglig forankring og dokumentasjon, beklager forskeren.
– Det er i det hele tatt utrolig lett ? finne enkeltartikler som st?tter egne forutinntatte meninger.
Kan etterpr?ves
N?r det store forskningsprosjektet n? g?r igjennom titusenvis av artikler, gj?res det systematisk og i tr?d med vitenskapelige prosedyrer. Blomhoff forteller at han og kollegene har jobbet mye med ? forbedre metodene de bruker.
– Vi gj?r alt vi kan for at konklusjonene vi trekker, ikke skal v?re p?virket av forutinntatte holdninger. Tvert imot skal de v?re helt uavhengige av den enkelte forsker. Alle skal kunne etterpr?ve oppsummeringene og konklusjonene v?re. Derfor har vi lagt inn mange sjekk- og kontrollpunkter underveis i arbeidet. Det gir rapporten troverdighet, understreker Blomhoff.
– Forskere med sterke b?nd til n?ringsmiddelindustrien deltar ikke i prosjektet, heller ikke organisasjoner med sterke meninger om kosthold basert p? ideologisk overbevisning.
Grundig til verks
Forskeren forteller at prosjektet omfatter 36 kunnskapsoppsummeringer om n?ringsstoffer som proteiner, karbohydrater, fettsyrer, vitaminer og mineraler, og 17 oppsummeringer om matvaregrupper. Til sammen skal forskerne alts? unders?ke og kartlegge 53 temaer.
Grundig, ja. F?rst utarbeider forskerne en rekke bakgrunnsartikler. Hvert n?ringsstoff og hver matvaregruppe har flere fageksperter som deretter utarbeider et forslag – som blir sendt til fagfellevurdering.
– Disse forslagene g?r i neste omgang ut til ?pen h?ring hvor alle kan komme med kommentarer, f?r det sendes videre til en internasjonal fagkomité. Til slutt er det prosjektets sentrale komité som trekker de endelige konklusjonene. Det skjer p? forsommeren neste ?r, opplyser Blomhoff.
?pen og inkluderende
Prosjektlederen vil inkludere alle interesserte underveis.
"Vi legger veldig, veldig stor vekt p? ?penhet."
– Alle har mulighet for innsyn, alle kan se hvilke grunnlag vi bygger konklusjonene v?re p?. Arbeidet er ?pent og tilgjengelige via v?re offisielle nettsider. Der ligger alle innspillene vi f?r, og alle kan se hvordan vi svarer, forteller han.
Fra teori til praksis
N?r vitenskapen har gjort sitt, overtar politikken.
– V?r oppgave er ? lage vitenskapelig baserte kostr?d. S? er det helsemyndighetene og matmyndighetene som har oppgaven ? bringe dette videre ut i praksis, presiserer Blomhoff.
De vitenskapelige anbefalingene danner basis for all matpolitikk, ern?ringspolitikk og helsepolitikk i de ?tte nabolandene.
– De er grunnlaget for nasjonale kostr?d, for n?ringsstoffanbefalinger og for merking av matvarer. Leger, ern?ringsfysiologer og sykepleiere bruker r?dene n?r de behandler pasienter og gir n?ringstilskudd. R?dene er grunnlag for undervisning i alle helseutdanningene, og for matservering p? sykehus, sykehjem, skoler, barnehager og offentlige kantiner. De brukes ogs? mye av pasient- og helseorganisasjoner, som Kreftforeningen, forteller han.
B?rekraft – den st?rste utfordringen
Maten vi spiser har ?penbart innvirkning p? helsa v?r. Det er denne sammenhengen alene som har v?rt grunnlaget for kostr?dene. Men n? har forskerne f?tt en ny utfordring.
Nordisk ministerr?d har sagt det klart: Norden skal v?re verdens mest b?rekraftige region innen 2030, og har derfor bedt forskeren om ? integrere b?rekraft i kostr?dene.
– B?rekraft er et omfattende begrep. Forel?pig konsentrerer vi oss om milj?dimensjonen av det – det vil si klima, tap av natur, biologisk mangfold, og ogs? andre milj?aspekter som forbruk av landarealer, ferskvann og bruk av kjemikalier.
"Vi vurderer hvordan hele matsystemet v?rt p?virker alle disse milj?aspektene – det vil si alt fra dyrking, produksjon og prosessering av mat, til innpakking, frakt, forbruk og matsvinn. Det krever at prosjektet gjennomg?r enda mye mer forskning enn f?r."
Enda mindre kj?tt?
For ? integrere alt dette i kostr?dene, baserer forskerne seg p? det de kaller livssyklusanalyser. Det er systematisk kartlegging av alle milj?p?virkninger gjennom hele livsl?pet til en matvare – fra dyrking og produksjon til forbruk og avfall.
Blomhoff er selv spent p? hvor mye kostr?dene endrer seg n?r milj?et kommer med.
– Helsen krever at vi begrenser inntaket av animalske matvarer. Det er godt dokumentert. Milj?et kan kreve at vi anbefaler ? spise enda mindre animalske matvarer heretter, p?peker Blomhoff.
Men enn? vet forskerne ikke hvor sterkt de nye r?dene vil begrense animalske matvarer. De vet heller ikke hvordan de skal ta hensyn til ulike produksjonsmetoder, transport, innpakning og alle de andre sidene ved matsystemet som ligger bak – b?de de plantebaserte og de animalske matvarene vi spiser. Men om et knapt ?r vet de – og vil fortelle oss.
Mange er nysgjerrige
Mange venter i spenning. ? integrere b?rekraft i nasjonale kostholdsr?d i s? stor grad som prosjektet gj?r, er bortimot enest?ende i verden.
"Mange er nysgjerrige og interessert i det vi holder p? med og vil 澳门葡京手机版app下载e med oss. Helsemyndighetene i blant annet USA, Canada og Japan har kontaktet oss, det samme har Verdens helseorganisasjon og EU."?