Hvorfor skapte Gud djevelen? Dette burde han ha visst m?tte g? galt, tross alt. Og hvorfor lot han djevelen forlede Adam og Eva?
Sp?rsm?lene stilles av apostelen Peter og er hentet fra teksten Erkeengelen Mikaels innsettelse, som i stor grad best?r av en dialog mellom Jesus og disiplene p? Oljeberget. Hva Jesus svarer, kommer vi tilbake til.
Dette er ett av ca. 250 apokryfe verk, bevart p? koptisk i mer enn 350 h?ndskrifter, som Hugo Lundhaug og de andre i forskerteamet p? Det teologiske fakultet er i ferd med ? fordype seg i, gjennom prosjektet Apocrypha: Storyworlds in Transition.
Prosjektet er finansiert gjennom Det europeiske forskningsr?dets program Horizon 2020 (se fakta).
– Mange av disse tekstene er ofte blitt oversett, sett p? som kjetteri eller marginale ytringer og tro. Men de er mye mer sentrale i den tidlige kristendommens utvikling i Egypt enn en har f?tt inntrykk av. De spilte ?penbart en viktig rolle for vanlige folks oppfatning av bibelhistorien, sier Lundhaug.
Dialoger mellom Jesus og disiplene
Apokryfer er tekster og tradisjoner som utbroderer historier og karakterer fra den bibelske historieverdenen. I prosjektet ?Apocrypha: Storyworlds in Transition? skal for f?rste gang alle apokryfe tekster bevart p? koptisk, kartlegges. Det dreier seg om tiden fra cirka 300 til 1300, hele perioden koptisk var i bruk som levende, litter?rt spr?k, f?r arabisk tok fullstendig over.
M?let er ? finne ut hvordan den apokryfe litteraturen endret seg gjennom dette tidsrommet – hvordan den ble brukt, hvor viktig den var, hvem som brukte den og hvorfor.
?Lytt, og jeg vil fortelle dere alt?, sier Jesus, der han snakker til disiplene fra Oljeberget. Illustrasjonen om Jesus som avsl?rer Bibelens mysterier, er hentet fra en prosjektpresentasjon Lundhaug viser fra kontoret sitt p? Det teologiske fakultet.
– Dialoger mellom Jesus og disiplene, spesielt fra de 40 dagene mellom oppstandelsen og himmelfarten, er noe som g?r igjen i manuskriptene i hele perioden. Her svarer Jesus p? alle mulige slags store sp?rsm?l fra disiplene – om alt fra verdens opprinnelse og englenes rolle til syndefallet og livet etter d?den, forteller Lundhaug.
De senere tekstene holder seg tettere til den kanoniske bibelhistorien enn de tidligste, men det er fortsatt stort rom for kreativitet.
Tekster med gresk original
Lundhaug serverer kaffe, og blar gjennom side etter side med bilder av brune manuskripter skrevet p? koptisk. Det koptiske alfabetet er en modifisert utgave av det greske alfabetet, og en direkte etterkommer av det gamle egyptiske spr?ket som ble skrevet med hieroglyfer. Det hadde sin storhetsperiode fram til ca. 1200-tallet og er i dag ikke lenger i bruk som talespr?k.
De fleste av de aller tidligste tekstene p? koptisk har trolig en gresk original, men har som oftest kun blitt bevart p? koptisk. De senere tekstene er som regel koptiske originalverk.
Foran en h?rskare av engler er tre koptiske, brune h?ndskrifter avbildet. De er alle fra det niende og tiende ?rhundre, og inneholder Erkeengelen Mikaels innsettelse. Mens det i Bibelen st?r sv?rt lite om engler, utbroderes deres historier her.
– Mens disse tre h?ndskriftene inneholder den samme teksten, er det likevel store variasjoner mellom dem, da dette er en type tekster som hadde en sv?rt flytende tekstoverlevering. De ble gjerne omskrevet litt hver gang de ble kopiert i et nytt h?ndskrift, og p? den m?ten tilpasset nye brukskontekster.
Hvem er d?dsengelen Abbaton?
Tekstene er bevart i h?ndskrifter som befinner seg i museer rundt om i verden, som British Library, Vatikanbiblioteket og det koptiske museet i Kairo. En forutsetning for det internasjonale forskerteamet er at de alle behersker det koptiske spr?ket – noe som ikke gjelder mange i dag – slik at de kan lese tekstene direkte fra h?ndskriftene.
Det m?ysommelige arbeidet med ? kartlegge og systematisere tekstene best?r blant annet i ? datere h?ndskriftene og legge inn informasjon om innholdet i en felles database. Blant annet f?r hver enkelt karakter en unik kode, og det dokumenteres i hvilke tekster og manuskripter de figurerer.
Gud er selvf?lgelig nummer 1, Jesus nummer to og Den hellige ?nd nummer tre, mens d?dsengelen Abbaton – som for ?vrig ikke er omtalt i Bibelen – kommer ganske langt ned p? listen. Djevelen har nummer 666 – for enkelhets skyld.
B?de til underholdning og besv?r
Hvilken funksjon hadde tekstene? Lundhaug ser p? dem som en slags franchise-produkter eller fan fiction som utbroderer Bibelen. Ofte tilstreber de ? gi svar p? store, ubesvarte sp?rsm?l og mysterier fra bibelhistorien.
– En kan til en viss grad sammenligne dem med Marvel-universet. Slik det stadig kommer nye filmer eller tegneserier om Marvels superhelter, s? kom det nye apokryfe tillegg til Bibelen. De hadde trolig b?de en underholdningsfunksjon og en religi?s funksjon. De ble brukt i religi?se fester, som p? dagene til helgener eller engler. De ble ogs? brukt for ? oppmuntre eller skremme folk til ? gi penger til de fattige eller kirken – blant annet ved ? love at dersom du ofrer til erkeengelen Mikael, s? slipper du billigere unna straffen etter d?den, forteller Lundhaug.
Hvordan skjedde unnfangelsen av Jesus, s?nn egentlig? Vi kan lese at Hebreerevangeliet forteller at da Kristus ?nsket ? komme ned p? jorden til menneskene, s? kalte Faderen p? en stor, mektig kraft i himmelen kalt Mika. Gud ga Kristus til Mika. Hun kom ned p? jorden der hun ble kalt Maria, og Kristus var i hennes livmor i 9 m?neder (eller 7 m?neder i henhold til én versjon). I denne teksten blir Jomfru Maria alts? beskrevet som en slags engel.
Mens i teksten Johannes mysterier (bevart i et h?ndskrift fra ?r 1005) f?r vi vite at Adam og Evas kropper var dekket av negler f?r syndefallet, og etter syndefallet var det bare neglene p? hender og f?tter som var igjen.
Ble brukt i klostre
Til tross for en tidsperiode p? n?rmere 1000 ?r, der Egypt gikk gjennom store samfunnsendringer, har forskerne funnet en overraskende kontinuitet i de apokryfe tekstenes grunnstruktur og innhold.
– Tekstene er overlevert i h?ndskrifter som i stor grad ble produsert av munker, og det er ogs? i klostrene de bevarte h?ndskriftene f?rst og fremst er blitt brukt. Klostrene er sv?rt viktige i koptisk kristendom. De hadde god kontakt med omverdenen og vanlige folk gjennom de mange religi?se festene og prekener i klosterkirkene.
Slik ble de apokryfe tekstene i Egypt en viktig del av folks forst?else av den bibelske historieverdenen. Et tegn p? at de spilte en viktig rolle, er at det er funnet veggmalerier av apokryfe motiver i klostre og kirker. Et eksempel er d?dsengelen Abbaton, som kun opptrer i apokryfe tekster og ikke i Bibelen – men som er funnet avbildet p? veggen i en klosterkirke.
Tidens ?nd har samtidig ikke g?tt helt hus forbi. Det finnes blant annet tekster som etter den arabiske erobringen av Egypt i 641 ogs? synes ? v?re preget av islam. Et eksempel p? det er historier hvor det blir kastet stein p? djevelen. Den popul?re historien om at djevelen nektet ? tilbe Adam, finnes ogs? i Koranen.
Omstridt – men godt bevart
At apokryfene ble brukt i klostre, viser ogs? at det kunne v?re et stort skille mellom klosterverdenen og den mer h?ykirkelige. Det finnes for eksempel tekster fra hele tidsperioden der det blir uttrykt vrede og bekymring over spredningen av apokryfer og andre kjetterske skrifter i Egypt. Biskopene Athanasius av Alexandria p? 300-tallet og Johannes av Parallos rundt ?r 600 er eksempler p? dette.
– Samtidig var apokryf litteratur sv?rt popul?r b?de i og utenfor klostrene, p?peker Lundhaug.
Takket v?re Egypts t?rre klima er de koptiske h?ndskriftene relativt godt bevart. De fleste er funnet i eller n?r klostre langs Nilen, i tillegg til Fayum-oasen og Wadi Natrun, gjerne forseglet i krukker og bokser, eller i klosterbiblioteker. Mange ble oppdaget p? 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. En av de mest kjente apokryfe tekstene er Thomasevangeliet, som er fullstendig bevart p? koptisk i en av de 13 papyruskodeksene som ble funnet n?r Nag Hammadi i ?vre Egypt i 1945.
Svar p? g?ten: Derfor ble djevelen skapt
Men n? tilbake til det store, ubesvarte sp?rsm?let: Hvorfor skapte Gud djevelen?
Dette er hva Lundhaug har funnet ut etter m?ysommelige studier av ulike h?ndskrifter om Erkeengelen Mikaels innsettelse:
Det er Peter som stiller sp?rsm?let, og Jesus lover ? svare. Han bekrefter at, jo, det stemmer at det var han selv og Faderen som skapte djevelen. Han het Saklataboth og var den fremste blant erkeenglene, skapt f?r b?de dyr og mennesker. Han var imidlertid sv?rt arrogant og hovmodig og nektet ? tilbe Adam. Ettersom Adam var skapt i Guds bilde, forlangte nemlig Gud at alle englene skulle tilbe ham. Saklataboth ville derimot ikke tilbe noen som var mindre enn ham selv, og som i tillegg var skapt p? et senere tidspunkt. Djevelen blir dermed kastet ut av himmelen. Senere tar djevelen hevn over Adam ved ? fremprovosere syndefallet og s?rge for ? skape tr?bbel for hans etterkommere.
Slik hadde det seg alts? at djevelen ble kastet ut fra himmelen, og Mikael tok hans plass som den fremste blant erkeenglene og leder for de himmelske h?rskarer. Men hvorfor skapte Faderen og S?nnen den f?rsteformede engelen med en slik iboende arroganse? Dette gir ikke teksten noe klart svar p?, men i én versjon innr?mmer Jesus at han og Gud skapte denne arrogansen, mens i en annen versjon n?yer Jesus seg med ? si at arrogansen etter hvert oppsto i djevelen.