Det er skrevet mye om de negative konsekvensene for barn og unges psykiske helse under pandemien. Mange har v?rt ensomme og f?lt p? meningsl?shet i hverdagen.
Men for f?rste gang er de positive, psykologiske konsekvensene av covid 19 kartlagt.?
– Det dreier seg om personlig og relasjonell vekst – det vi kaller posttraumatisk vekst, forteller psykologiprofessor Tilmann von Soest og postdoktor Vidar Sandsaunet Ulset ved Universitetet i Oslo.?
Dette er en motpol til det langt mer omtalte posttraumatisk stress som har v?rt et kjent fenomen og forsket p? i flere ti?r.?
Helt i starten av pandemien forskerne en stor studie av norske ungdommer. I april og mai 2020 kommenterte 12 686 norske ungdommer p?stander som ?P? grunn av pandemien har jeg l?rt at jeg kan takle problemene mine selv? og ?P? grunn av pandemien f?ler jeg meg n?rmere andre mennesker?.
– ?n av ti forteller om positive sider ved pandemien, er en av konklusjonene.
Forskerne er n?ye med ? understreke at dette ikke fjerner de negative sidene ved krisen.
– Disse dominerer. Men det betyr ikke at pandemien ikke har hatt positive utfall for enkelte.? ??
Verdsetter verden
Det er i motbakke det g?r oppover, som munnhellet sier. Kriser kan gj?re at vi tenker annerledes om hva som er viktig i livet, hva som er de grunnleggende sp?rsm?lene og v?re sosiale relasjoner.?
– Det gj?r at vi kan leve livet p? en mer bevisst m?te og verdsette det mer enn tidligere.?
Krise og traume kan gi perspektiv.
– Det er en idé om at det f?rer til en annen m?te ? betrakte verden p?, og hvordan man oppfatter andre personer.
Forskerne unders?kte sammenhengen mellom posttraumatisk vekst og forhold i elevenes liv: syn p? livet, psykisk helse, innvandrerbakgrunn og andre sosiodemografiske forhold. ?? ??
Det er mer sannsynlig at ungdom fra lavinntektsfamilier f?ler konsekvensene av uventede hendelser. Derfor oppfyller de flere av kriteriene for ? oppleve posttraumatisk vekst enn andre.
– Ungdom med innvandrerbakgrunn kan lettere oppleve posttraumatisk vekst fordi det er mer sannsynlig at de kommer fra familier som har v?rt utsatt for stress og motstand.?
De kan ha l?rt ? takle dette tidligere i livet, finne mestringsstrategier og nye muligheter, if?lge forskerne.
– Hvis vi er sterkt p?virket av en opplevelse, kan vi vokse p? den.
?
Forskerne er n?ye med ? si at de p?viser korrelasjon mellom posttraumatisk vekst og ulike omstendigheter i ungdommenes liv.?
– Det inneb?rer at disse fenomenene opptrer samtidig, men vi kan ikke si at det ene f?rte til det andre, slik vi ville kunnet hvis det ble p?vist en kausal sammenheng.
Bekymring ?hjelper?
Hyppigheten av posttraumatisk vekst i denne unders?kelsen er riktignok lavere enn i andre studier
– Dette kan ha ? gj?re med at hendelsen for mange ikke ble oppfattet som veldig traumatisk.?
Det kan ogs? hende at tidsintervallet mellom skolestenging og unders?kelsen var noe kort, slik at respondentene ikke rakk ? reorientere seg i positiv eller negativ retning.?
– 澳门葡京手机版app下载 av posttraumatisk stress gj?res vanligvis mange m?neder eller ?r etter hendelsene.?
Blant de mer interessante funnene, er at ungdom som oppga at de var bekymret for pandemien, opplevde st?rre grad av posttraumatisk vekst enn resten.?
– Hvis vi er sterkt p?virket av en opplevelse, kan vi vokse p? den.
St?ttende foreldre
Teorien sier at posttraumatisk vekst handler om ? stokke litt om p? hvordan vi opplever verden – eller restrukturering av kognitive skjemaer p? fint – etter en dramatisk hendelse.?
– Ungdom som ikke bekymret seg, ga mindre oppmerksomhet til pandemien, noe som f?rte til mindre posttraumatisk vekst og stress.?
Faktorer som karantene, arbeidsledighet eller hjemmekontor hos foreldrene, hadde ingen innvirkning p? posttraumatisk vekst, if?lge denne studien.?
Litt flere jenter enn gutter rapporterte ? ha opplevd posttraumatisk vekst, men forskjellen er s?pass liten at forskerne ikke legger s?rlig vekt p? den. Tidligere studier har vist at kvinner i st?rre grad opplever posttraumatisk vekst enn menn.?
Unders?kelsen viser at omsorgsfulle foreldre som var villige til ? diskutere krisen, kan ha gjort de unge bedre egnet til ? reflektere om pandemien p? en konstruktiv m?te.?
– St?ttende foreldre kan v?re s?rlig hjelpsomme med ? finne positive sider under omstendigheter som ellers er brysomme.?