Kalenderen viser mandag morgen og pjokken i fjerdeklasse har ikke kommet ned til frokost. Det er ikke f?rste gang det skjer. Faktisk har ni?ringen v?rt flere dager hjemme enn p? skolen de siste m?nedene.?
Forklaringen er vondt i magen, noen ganger hodepine. Foreldrene har tatt med gutten til lege. Det er ikke noe fysisk feil med ham.?
Det hjelper verken med kjeft eller empati – gutten makter ikke ? slutte seg til rekkene av barn som hver dag trer inn i den obligatoriske institusjonen vi kaller barne- og ungdomsskolen. ?
Den siste Ungdata-unders?kelsen viser at stadig flere unge har negative erfaringer med skolen.?
– Det blir satt for f? grenser, og barna involveres i sp?rsm?l langt over deres fatteevne.
– 87 prosent forteller at de trives i skolen. Det er ikke s? verst, sier psykologiprofessor Ole Jacob Madsen ved Universitetet i Oslo.?
– Men samtidig er det 73 prosent som kjeder seg, og hele 25 prosent gruer seg til ? g? p? skolen hver dag.?
Klasserommet er for mange forbundet med en ?kende grad av ubehag, mistrivsel og manglende l?ring.
– Vi ser at mange av dagens barn og unge, ofte fra ressurssterke hjem, velger ? vende ryggen til en skole som p? grunnleggende niv? ser ut til ? v?re bedre tilpasset dem som individer enn hva tilfellet var for 30 ?r siden, forteller Madsen i boka ?Skolevegringsmysteriet?, som han har skrevet sammen med arkitekt og forfatter Gaute Brochmann.
De som holder seg hjemme
For noen g?r det s? langt at de aldri g?r ut av hjemmet. De har blitt det vi med et japansk l?neord kaller hikikomorier – satt sammen av ordene ‘hiki’ og ‘komoru’ som begge betyr ? trekke seg tilbake.?
– I Japan skjer tilbaketrekningen oftest i middelklassefamilier og oppover, typisk der foreldrene har h?yere utdannelse.?
Ofte er de n?rmeste menneskene rundt hikikomori-tilfellene personer som har utmerket seg og er hardtarbeidende og ?rgjerrige.?
– Dette f?rer til ?kt trykk p? personen som til slutt trekker seg tilbake. N?r dette m?nsteret f?rst er etablert, vil disse personene s? ? si aldri bevege seg utenfor hjemmet, men sove om dagen og v?re aktive om natten. De unng?r som regel sin egen familie og holder seg p? sitt eget rom.
– Elever skal 澳门葡京手机版app下载e, presentere ting for klassen og v?re synlige for medelevene.?
Kan hikikomori-fenomenet komme til Norge? Svaret er at det har det allerede.?
I B?rum har problemet blitt s? omfattende at kommunen har opprettet et eget hikikomori-nettverk. P? sine nettsider beskriver kommunen hikikomori som alvorlig, sosial tilbaketrekning. ?
– Det er store forskjeller mellom det norske og det japanske samfunnet, s?rlig i prestasjonspress og st?rrelsen p? velferdsstaten.?
Likevel gir det mening ? skjele til landet der solen g?r opp n?r vi skal beskrive langvarig skolevegring og sosial isolasjon.?
– Hikikomori beskriver en mer dyptgripende vegringsatferd. Vi kan derfor ikke sette likhetstegn mellom hikikomori og skolevegring, men de har likhetstrekk.
Hvor mange skolevegrere som fins i landet, vet vi ikke. Men vi m? anta at tallet er betydelig. Og ?kende.?
– Det finnes ikke noe nasjonalt register over dette. Men en kartlegging foretatt i 32 norske kommuner i 2018, viste at 3,7 prosent av elevene i grunnskolen hadde én m?neds frav?r eller mer, noe som tilsvarer 22 000 unge p? landsbasis.
Flere helsesykepleiere rapporterer i disse dager om en markant ?kning av skolevegring, forsterket av koronapandemien, men ogs? f?r den var det flere rundt om i kommunene som framhevet at fenomenet ble alt mer vanlig.
– Flere av v?re informanter som jobber med dette, sier at deres klare inntrykk er at det har v?rt en ?kning over flere ?r, som ogs? er tilfellet for Sverige og Danmark. Men som alltid med slike sp?rsm?l kan man aldri helt utelukke at ?kningen skyldes at det er blitt mer oppmerksomhet om skolevegring i dag, og at det derfor var store m?rketall f?r.?
Foreldre som curlingspillere
For to ?r siden ba Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) 150 000 foreldre beskrive hvordan de oppdrar barna sine. Direktoratet konkluderte med at den autorit?re foreldrestilen som innebar lydighet, straff, kjeft og trusler, var p? vikende front.?
– Samfunn, skole og foreldre tar i dag mer hensyn til det enkelte barnets rettigheter og f?lelser.?
Det er mye positivt i det, men vi m? ogs? v?re varsomme, mener Madsen.
– Det blir satt for f? grenser, og barna involveres i sp?rsm?l langt over deres fatteevne, sier Madsen og introduserer begrepet curlingforeldre.?
– Det viser til en oppdragerstil der foreldrene frenetisk koster ren barnets vei slik at de mest mulig friksjonsfritt kan skli gjennom livet. Resultatet er at de blir mindre motstandsdyktige mot ubehageligheter.?
Parallelt med at samfunnet viser ?kt aksept for unge menneskers individuelle problemer, blir ogs? prestasjonene i st?rre grad opp til hver enkelt elev.?
Madsen viser til de danske sosiologene Petersen og Kroghs bok ?Pr?stationskultur? fra 2021. Mange elever oppgir at de betrakter medelevene ikke prim?rt som ?klassekamerater?, men som ?klassekonkurrenter?.?
– Normen er nok fortsatt er ?klassekamerat? b?de i Norge og i Danmark, men at et slikt begrep i det hele tatt dukker opp i intervjuer med sjette- og niendeklassinger, er betenkelig.
De danske forskerne peker p? hvordan stadig flere omr?der i barns liv blitt knyttet til ? forvalte en prestasjonsidentitet.?
– Petersen og Krogh beskriver dette som intet mindre enn et nytt grunnvilka?r i unges liv.
Et alternativ til skolen
En del av prestasjonskulturen er ? prestere foran andre.?
– Elever skal 澳门葡京手机版app下载e, presentere ting for klassen og v?re synlige for medelevene.?
– I dag har barn og unge som tidligere valgte ? holde ut en slitsom skolesituasjon, funnet en mulighet til ? slippe unna.
Det er ikke lenger like lett ? unnslippe de andres blikk ved ? gjemme seg vekk under hettegenseren p? bakerste rad.
– Flere forteller at det er ubehagelig ? bli vurdert av medelevene og l?rerne.
Sosial angst defineres blant annet som frykt ?for sosiale situasjoner hvor vedkommende blir utsatt for andres blikk?.?
– Og da sier det seg selv at skolen for mange ikke er det enkleste stedet ? oppholde seg.
Tidligere fantes det ikke noe alternativ til ? g? p? skolen.?
– Men i dag har barn og unge som tidligere valgte ? holde ut en slitsom skolesituasjon, funnet en mulighet til ? slippe unna. Dette skjer gjennom ?kt forst?else og aksept fra samfunn, foreldre og skole. Og ved nye muligheter til sosial omgang med jevnaldrende gjennom dataspill og sosiale medier.?
Skolen har f?tt konkurranse fra virtuelle fellesskap, som kan tilby tilh?righet og som kan bli en konkurrent.?
– Dypest sett gj?r teknologiutviklingen at du kan leve et helt liv hjemmefra.
Mener skolen er l?sningen
Hvem har ansvaret for at gutten i fjerdeklasse ikke makter ? g? p? skolen?
– Det er et sammensatt bilde. ?rsaken til skolevegring ligger delt mellom foreldre, skole, digitale plattformer og generelle samfunnsendringer.?
Forfatterne bak boka ?Skolevegringsmysteriet? har ikke fasiten. Men én ting er de sikre p?:?
– Skolen er l?sningen. Vi har de barna og de foreldrene vi har – og vil alltid diskutere hvem som har mest ?skyld? i at et barn blir skolevegrer. Faktum er at skolen er en s?rdeles viktig institusjon, der barn tilbringer mye tid. Derfor syns vi det er rimelig ? forvente at skolen strekker seg lengst.?