Det er den beste av tider, det er den verste av tider. Ungdomstiden er ustoppelige latterkrampe med bestevenner, den er hulkegr?t over ? bli snakket om bak ens rygg.
Riktignok forteller norske ungdommer at de stort sett har det veldig greit. Men et betydelig mindretall rapporterer om psykiske plager i den nasjonale Ungdata-unders?kelsen.
Og det er flere i ungdomsalder som melder om psykiske helseplager enn b?de dem som er eldre og dem som er yngre.
– Det er ungdommen som har det d?rligst. Mange unge er bekymret for klimakrise, krig og hvordan framtida blir. De tar dette innover seg p? en m?te som preger den psykiske helsa, sier professor Espen R?ysamb, leder for forskningssenteret PROMENTA p? Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo, og legger raskt til:
– Men det er helt klart at dette ikke er den eneste forklaringen p? ?kningen i psykiske plager. Det er et komplisert samspill der bitene er b?de biologiske, psykologiske, sosiale og kulturelle.
Det er dessuten langt fra sikkert at vi kjenner til alle faktorene. Og det er helt sikkert at vi ikke kjenner detaljene i hvordan de virker i lag.
– Det fins aldri én enkelt forklaring p? slike sp?rsm?l, understreker R?ysamb.
Mange ulike forklaringer
Noen ting vet vi. Det ene er at det er jentene i det norske samfunnet som rapporterer at de har det d?rligst psykisk. Velferdsforskningsinstituttet NOVA har vist en jevn ?kning i andelen jenter p? ungdomsskolen med mye depressive plager. Tallet har g?tt fra 16 prosent i 2011 til 22 prosent i 2019.
– Vi ser ogs? en liten ?kning blant gutter, men denne er langt mindre.
Hva er det ved akkurat v?r tid som gj?r at det er vanskeligere enn p? lenge ? v?re ung?
– Livet er ikke alltid enkelt. Det er naturlig ? oppleve kriser
Forskere p? feltet har listet opp en rekke mulige forklaringer som alle spiller sammen om ? lage en unik samtid for dagens unge:
- Delforklaring én – digitalisering: Gutter og jenter bruker om lag like mye tid foran skjermen hver dag. Forskjellen er at jentene bruker en langt st?rre andel p? sosiale medier, mens gutter spiller dataspill. En n?rliggende hypotese er derfor at de ?kte psykiske problemene hos jenter skyldes sosiale medier. Ideen er at de sosiale mediene gir oss et forvridd bilde av verden, kropper og aktiviteter. Dette p?virker andre p? en m?te som kan skape komplekser og i verste fall psykiske plager. Det virker sannsynlig at det er slik. Likevel er hypotesen delvis sl?tt tilbake av forskere. ?Funna v?re tilseier at foreldre i liten grad treng ? bekymre seg for at ungdommane deira vil bli deprimerte av ? bruke sosiale medium?, sa forsker Geir Scott Brunborg ved Folkehelseinstituttet da han la fram en unders?kelse om ungdom og sosiale medier i 2019. Unders?kelsen viste riktignok en svak sammenheng mellom bruk av sosiale medier og depresjon.
- Delforklaring to: Skolepress og -stress. Vi lever i et individualisert samfunn der vi allerede i ungdoms?rene f?r ansvar for egen lykke. Dagens unge opplever mer press og stress enn tidligere generasjoner. Dette finner vi i beskrivelser av samfunnet som konkurransestaten, prestasjonssamfunnet og generasjon prestasjon.?
- Delforklaring tre: Kroppsfokus og seksualisering. ? v?re misforn?yd med egen kropp knyttes til ?kt sannsynlighet for spiseforstyrrelser, overvekt, lav selvtillit og psykiske helseplager. Barn og ungdom er s?rlig utsatt, og jenter mer enn gutter. Jenter er mer rammet av stressende opplevelser i ungdoms?rene. De blir mer seksualisert i samfunnet, utsatt for overgrep og opplever at de har strengere kj?nnsidealer ? leve opp til. Dette kan v?re med p? ? forklare hvorfor de er mer deprimerte. Men det kan ikke forklare alt, en god del andre faktorer m? ogs? spille inn.
U-en som forsvant
Ungdomstiden er en brytningstid. Hvordan skiller vi mellom vanlige ?eksistensielle episoder? og klinisk angst?
– Livet er ikke alltid enkelt. Det er naturlig ? oppleve kriser, st? overfor vanskeligheter, bli bekymret og trist. Vi skal for all del ikke sykeliggj?re det som er naturlige reaksjoner.
– Tre firedeler av dem som f?r en psykisk lidelse, f?r den f?r de har fylt 25 ?r.
Det er viktig ? skille mellom psykiske vansker og psykiske lidelser.
– Samtidig er det litt tilfeldig hvor vi har satt grensa. For eksempel kan du f? diagnosen depresjon hvis du oppfyller fem av ?tte bestemte kriterier. Hvis du har fire, er du ikke syk. Psykisk helse handler mye om grader, ikke absolutter.
Tidligere studier har indikert at lykken gjennom livet er formet som en U. Vi er i gjennomsnitt lykkelige som unge, relativt misforn?yde midt i livet, og n?r det n?rmet seg livets oppl?psside, er vi tilfreds. Bunnpunktet for lykkef?lelse l? rundt 40 ?r.
?N? er det ikke slik lenger.
– Vi finner ikke igjen U-en i nyere nasjonale livskvalitetsunders?kelser fra Folkehelseinstituttet og Statistisk sentralbyr?, forteller R?ysamb. I dag ser vi en klar aldersgradient. Det betyr at jo eldre du er, desto mer forn?yd er du med livet, i alle fall fram til fylte 80.
Selv om folk flest f?r det bedre n?r de blir eldre, er én faktor noks? konstant. Kj?nnsforskjellen i psykiske vansker holder seg godt gjennom voksenalder. Kvinner er mer angstfulle og depressive enn menn, men har ofte mindre rusproblemer og utagerende atferdsvansker. Samtidig rapporterer kvinner og menn samme niv? av livstilfredshet.
– Det er st?rre forskjeller innad hos hvert kj?nn enn det er mellom kj?nnene. Videre er det viktig at psykisk helse og livskvalitet ikke bare best?r av én enkelt dimensjon, men inneholder en rekke undergrupper, og derfor er det n?dvendig ? studere det vi kaller multihelse og multilivskvalitet. Selv om kvinner og menn har delvis forskjellige forekomsttall for ulike lidelser og problemer, er den totale tilfredsheten med livet noks? likt fordelt.
?Rapporteringsproblemet?
Lingvister forteller oss at ord former virkeligheten, i det minste v?r forst?else av hva som er virkelig. Med en gang vi f?r begrep p? noe, ser vi fenomenet i verdenen rundt oss.
Oppvekst- og utdanningsdirekt?r Camilla Nereid satte ord p? noe av dette da Trondheim kommune for to ?r siden trakk seg ut av Ungdata-unders?kelsen. ?V?r innvending er at unders?kelsen er for ensidig innrettet mot det som oppleves som trist, tungt og negativt. Ungdata ber unge mennesker bekrefte symptomuttrykk p? psykisk uhelse og gj?r dette til en definisjon p? hva det vil si ? v?re ung. De sp?r barn og ungdom om de den siste uken har f?lt at alt er et slit, hatt s?vnproblemer, f?lt seg ulykkelig, trist eller deprimert, f?lt h?pl?shet med tanke p? framtida eller bekymret seg for mye om ting. Sp?rsm?l og samtaler som fokuserer ensidig p? vansker og bekymringer, kan bidra til at man begynner ? forst? seg selv p? denne m?ten.?
Hvorvidt de indre f?lelsene hos menneskene faktisk er endret, er en type sp?rsm?l det er vanskelig ? f? sikre svar p?.
– Men det kan v?re at mer ?penhet rundt psykiske problemer, i tv-programmer, medier og samfunnet for ?vrig, gj?r at flere forteller om det, sier R?ysamb.
– Ogs? foreskriving av antidepressiva har ?kt i en viss grad. Men vi vet ikke sikkert om dette skyldes endringer i legenes praksis, eller at ungdom er mer psykisk plaget.
Selv om selvrapporteringa kan forlede oss til ? tro at utfordringen er st?rre enn den er, st?ttes problembeskrivelsen av at flere unge i dag f?r behandling for psykiske plager, og leger skriver ut mer antidepressiva til ungdommer enn tidligere.
– N?r vi sammenligner pasientregister, reseptregister og selvrapportering, f?r vi det vi kaller konvergerende validitet, sier R?ysamb.
Dette styrker hypotesen om at unge i dag faktisk sliter mer enn tidligere. Men det er ikke s? enkelt. Ett av m?lene med opptrappingsplanen for psykisk helse var at flere skulle f? behandling. Det var akkurat det som skjedde. Det betyr ikke n?dvendigvis at flere er blitt syke.
– Ogs? foreskriving av antidepressiva har ?kt i en viss grad. Men vi vet ikke sikkert om dette skyldes endringer i legenes praksis, eller at ungdom er mer psykisk plaget.
Psykiske lidelser er viktigere i dag
Det siste ?rhundret har vi opplevd en medisinsk revolusjon. I takt med at legevitenskapen lykkes med ? kurere og behandle stadig flere kroppslige sykdommer, blir betydningen av psykiske lidelser st?rre.
– For 100 ?r siden var infeksjonssykdommene den store ?rsaken til d?d. Dette har medisinen h?ndtert. Senere har mye av det samme skjedd med hjerte- og karsykdommer.
Med nedgang i de kroppslige plagene blir de psykiske forholdsvis mye viktigere.
– Psykiske lidelser har store individuelle og ikke minst samfunnsmessige konsekvenser. Vi ser det p? sykefrav?r og uf?restatistikken. Det har enorme kostnader, b?de ?konomisk og menneskelig, p?peker R?ysamb. ?????? ?
Han etterlyser enda kraftigere innsats for ? l?se problemet.
– P? samme m?te som forskning har utviklet sv?rt effektiv behandling for en rekke somatiske sykdommer, b?r det i prinsippet v?re like overkommelig ? forebygge og behandle psykiske lidelser, sier R?ysamb.
Mennesker er veldig plastiske, vi kan endre oss.
– Enkelte har store vansker i en gitt alder, mens noen ?r senere fungerer de godt. Vi har tro p? at vi kan l?se problemet med ?kning i psykiske lidelser.
Det er s?rlig grunn til ? sette inn tiltak rettet mot de unge i samfunnet.
– Tre firedeler av dem som f?r en psykisk lidelse, f?r den f?r de har fylt 25 ?r. Det er der vi m? sette inn tiltak. Forebygging er bedre enn behandling.