Det hele begynte da professor Ingrid Agartz fikk en MR-maskin til Karolinska Institutet i Stockholm p? ?ttitallet.
– Maskinen ble ene og alene brukt p? psykiatriske pasienter. Det var fantastisk. F?r den tid ble nye MR-maskiner bare brukt til nevrologiske unders?kelser, forteller psykiatriprofessoren.
Hun har brukt store deler av livet sitt til ? forske p? strukturelle endringer i hjernen, hvordan de oppst?r og hvordan de endrer seg over tid hos personer med schizofreni og andre psykotiske lidelser. I dag leder hun forskergruppen ?Hjerneavbildning ved psykose? p? Norsk senter for forskning p? mentale lidelser (Norment) ved UiO. Hun tar hjerneavbildningene med MR (magnetresonanstomografi) – et sinnrikt og br?kete apparat som avfotograferer kroppen med radiob?lger og et kraftig magnetfelt
Allsidig hjerneavbildning
Takket v?re MR har forskerne mange muligheter til ? unders?ke hjernen. En mulighet er ? se p? hvor store de enkelte strukturene i hjernen er. De kan ogs? bruke MR til ? se p? nettverksforbindelsene mellom strukturene og til ? se p? selve substansen. For dem som ikke kjenner til substansen i hjernen, best?r den av gr? og hvite omr?der. Med MR er det ogs? mulig ? se p? myelin. Myelin dannes av gliacellene som finnes i den hvite substansen. Myelinet s?rger for at signalene overf?res raskere mellom hjernecellene.
– Vi ser endringer i hjernen til pasienter med schizofreni og bipolar lidelse. Endringene er st?rre hos dem med schizofreni enn hos dem som har bipolar lidelse. Selv om ulikhetene er tydelige, poengterer Ingrid Agartz at det ikke er mulig ? diagnostisere eller friskmelde en pasient ved ? unders?ke et MR-bilde av hjernen hans.
– Det er stor overlapping mellom gruppene. Forandringene sees bare p? gruppeniv?.
– Er det likevel mulig ? kunne si at man tilh?rer en av gruppene med en viss sannsynlighet?
– Nei! Vi kan kanskje si at pasienten er en mann eller en kvinne, ettersom menn har litt st?rre hode enn kvinner. Men den aller viktigste forklaringen p? endringer i hjernen er alder.
Forskerne m? derfor korrigere for b?de alder og kj?nn n?r de skal unders?ke om endringene i hjernen skyldes mentale sykdommer.
Krevende tolkning
Analyser av MR-bilder er krevende. Disse bildene inneholder langt mer informasjon enn det som er mulig ? se med det blotte ?ye. Informasjonen er matematisk. Forskerne kan derfor tolke bildene med avansert matematisk og statistisk dataanalyse. De tolker ogs? bildene med standard bildegjenkjenningsprogrammer som er blitt brukt over hele verden siden nittitallet.
Da psykiaterne begynte ? studere hjernen p? pasienter med mentale sykdommer, studerte de bare noen enkle strukturer i hjernen.
– N? ser vi nettverket og samspillet mellom alle delene i hjernen.
Hippocampus, som ligger i bunnen av storhjernen, er det omr?det i hjernen som endrer seg mest hos schizofrene. Hippocampus er sv?rt viktig for l?ring, korttidshukommelse og orientering.
For ? gj?re det hele ekstra vanskelig fungerer ikke hjernen isolert i kroppen.
– N?r vi ser endringer i hjernen som vi ikke skj?nner, pr?ver vi ? se p? dette i en st?rre sammenheng, slik som samspill med genene, sykdommene og immunforsvaret.
Samarbeid med klinikere
N?r Agartz forsker p? pasienter med mentale lidelser, er det ikke hun som stiller diagnosen.
– Det gj?res fortsatt av en radiolog. Behandlingen fortsetter som f?r i klinikken. 澳门葡京手机版app下载en v?r har enn? ingen effekt p? behandlingen.
Agartz h?per likevel at pasientene kan ha nytte av ? delta i forskningsprosjektene hennes. De som blir med, f?r tatt MR-bilder av hjernen sin.
– Bildene kan utelukke andre sykdommer, slik som hjernesvulst.
Et annet poeng er raskere diagnose.
– Mange pasienter stiller opp i studiene v?re fordi de p?r?rende synes utredningen i klinikken tar for lang tid.
I dag er det liten koordinering mellom psykiatriforskning p? voksne og p? barn og unge.
– Det er et skille mellom disse to verdenene, selv om sykdommen gjerne f?lger pasienten hele livet. Det er viktig ? se p? individtilpasset medisin i livstidsperspektiv. Der kan vi bidra med mer.
Lite har skjedd p? sytti ?r.
– Vi hadde en stor revolusjon av medisiner mot psykoser p? femtitallet. De siste ti?rene har medisinene bare blitt litt bedre. I dag er det mulig ? redusere og lindre symptomene, men det er fortsatt ikke mulig ? kurere sykdommen.
Hun sier at noen schizofrene likevel blir friske igjen.
– Det finnes ingen studier som viser at hjernen endrer seg n?r de blir friske. Vi vet derfor ikke hvordan hjernestrukturen har spilt inn her.
Samtidig ser de effekten av antipsykotisk medisin. Visse deler av hjernen blir st?rre.
I Sverige finnes det unders?kelser av pasienter som har f?tt lang behandling mot schizofreni.
– Det er noen sm? effekter etter 13 ?r, men disse skyldes f?rst og fremst aldring.
Ungdomspsykoser
Agartz er spesielt opptatt av ? se p? alvorlige psykoser hos ungdom.
Andelen som f?r en psykosetilstand gjennom hele livet, er én av tretti. Litt under en tredjedel av dem f?r schizofreni, litt over en tredjedel f?r bipolar lidelse, mens resten f?r en annen psykosetilstand. Ingen av tilstandene er vanlige hos unge.
– To prosent av voksne pasienter med schizofreni f?r sykdommen f?r de fyller 13 ?r. Halvparten av all livstidspsykiatri starter f?r man er 25 ?r. Det er derfor viktig ? bry seg om barn og ungdom.
Agartz studerer dessuten konsekvensene av oksygenmangel under forl?sningen. Her sammenligner hun pasientdata med informasjon fra det medisinske f?dselsregisteret.
– De epidemiologiske studiene v?re viser at det er overhyppighet av schizofreni hos dem som var utsatt for komplikasjoner under f?dselen.
Forskeren ser ogs? p? psykosekomplikasjonene etter tidlig f?dsel.
Hun har med seg 200 norske ungdommer og 120 svenske ungdommer i unders?kelsen sin, men sier at det er vanskelig ? f? tak i nok unge pasienter med schizofreni eller affektiv psykose, ettersom disse medisinske tilstandene ikke er s? vanlige. Vel halvparten av disse pasientene forsvinner underveis eller ?nsker ikke ? v?re med etter tre ?rs oppf?lging.
– Det er viktig at vi viser takknemlighet overfor dem som stiller opp og at de f?ler at de f?r noe tilbake, p?peker Ingrid Agartz og legger til:
– Dr?mmen min er at forskningen v?r kan f?re til persontilpasset behandling, men vi er ikke kommet dit enn?.