Depresjon er en tyv – den stjeler gode leve?r fra oss. S?rlig er kvinner i fruktbar alder utsatt.?
Omtrent dobbelt s? mange unge kvinner som menn rammes av denne typen tungsinn. N?r det skjer under eller like etter et svangerskap, kalles det f?dselsdepresjon.
– De unge kvinnene i samfunnet er mest utsatt. F?dselsdepresjon er et globalt helseproblem og en hovedforklaring p? selvmord blant m?dre, forteller forsker Ziada Ayorech p? Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo.?
Hun og forskere ved senteret PROMENTA jobber med ? forutsi f?dselsdepresjon basert p? sekvenser av gener hos mor, far og barn som sier noe om sannsynligheten for ? utvikle en rekke psykiske lidelser.
– Det er en helt ny tiln?rming der vi predikerer f?dselsdepresjon hos mor basert p? genene til b?de mor selv, barnefaren og barnet, forteller Ayorech og medforfattere i forskningsartikkelen ?The polygenic p factor and maternal depression: gene-environment interplay with pregnancy, partner, and offspring?.
Fedrene p?virker
? bli forelder for f?rste gang er en stor omveltning av livet.?
– Det er en kritisk overgangsfase. Vi endrer ofte samlivsformen, hvor og hvordan vi bor. ?
Det er krevende ? balansere det nye familielivet opp mot arbeid og andre sosiale relasjoner.?
– Plutselig er vi i en ukjent rolle der vi skal ta vare p? ett eller flere mennesker.
Tidligere har forskning p? f?dselsdepresjon stort sett studert ?rsaker og effekter hos moren. Men hun som er disponert for depresjonen, lever ikke i et laboratorium. Mor lever ofte i en familie, med mann og et kommende, eller nyf?dt, barn.?
– En hovedl?rdom fra unders?kelsen er at vi m? se p? trioen – mor, far og barn – som én enhet.?
Vi tenker ofte at arvelige gener og milj? er atskilte kategorier. I virkeligheten er genforskere opptatt av hvordan genene v?re p?virker milj?et v?rt.?
– Dersom du vokser opp med en bror eller s?ster som har ADHD, vil dette i stor grad p?virke oppvekstmilj?et. Genene i familien er med p? ? bestemme omstendighetene vi vokser opp under.?
Det kan for eksempel hende at barnefaren b?rer p? en risiko for psykisk lidelse. Risikoen vil p?virke oppvekstmilj?et til barnet.?
– Far er en fantastisk ressurs i forskningen. Vi har mer informasjon om menns psykiske helse og hvordan de responderer p? medisin og terapi. Det vi ser er at fars gener p?virker mors helse, men vi vet ikke helt hva som for?rsaker det. ?? ?
Som lesere ivrer vi etter ? vite ?rsaken. Men det er ofte slik i forskningen. Vi kan sl? fast at noe p?virker noe annet, men vi klarer ikke i f?rste omgang ? finne mekanismen bak. Til det ?trengs det mer forskning?, som det heter.?
Det er likevel nok til ? se for seg tiltak som kan gj?res for ? bedre mors, fars og hele familiens helse.?? ?
– Dette er et godt utgangspunkt for partnerst?tte. Hvis vi vet at mor har h?y risiko for depresjon, kan det v?re avgj?rende ? s?rge for at partneren f?r hjelp. Tiltakene som er rettet mot faren, vil ogs? hjelpe moren.?
– Det kan det v?re avgj?rende ? s?rge for at partneren f?r hjelp.
?
– Dette kan dreie seg om medisin som ikke kan gis til gravide. Men ogs? terapi og andre preventive tiltak som trening, sier Ayorech, som medgir at det enn? er langt unna at vi kan se for oss programmer for dette i helsevesenet.?
– Til det er forskningen for fersk, men vi ser muligheter, sier hun.?
Bruker folkehelseunders?kelse
Folkehelseinstituttet har siden 1999 gjennomf?rt Den norske mor, far og barn-unders?kelsen (MoBa). Det er en av verdens aller st?rste helseunders?kelser, der hele 114 500 barn, 95 000 m?dre og 75 000 fedre deltar.
– Det er et unikt materiale i verdenssammenheng og uvurderlig for oss forskere, sier Ayorech.
Allerede i syttende svangerskapsuke samler FHI inn blodpr?ver og svar fra sp?rreskjemaer til de vordende m?drene og fedrene, i tillegg til blodpr?ve fra navlestrengen.?
Det er her det blir litt teknisk. I stedet for ? se p? genvarianter som disponerer for depresjon alene, har forskerne laget et datasett med gensekvenser som er forbundet med elleve ulike psykiske lidelser, som ADHD, Alzheimer, autisme, bipolar lidelse, schizofreni, spiseforstyrrelser og Tourettes.
Resultatet sammenfattes i én felles faktor, en ?polygenic score? – eller flergensresultat, for ? pr?ve oss p? en norsk oversettelse. Dette sier noe om enkeltpersoners risiko for ? utvikle psykisk sykdom.?
– Noe av det kule med ? bruke polygenic scores er at vi ikke trenger diagnostiske data. Vi bruker utelukkende sekvenser av DNA som er assosiert med ulike psykiske sykdommer. Vi kan bestemme risikoen ut fra gener og ikke ut fra diagnoser, forteller Ziada Ayorech. ?
Diagnostiske kriterier forandrer seg over tid, og diagnoser kan v?re vanskelig ? sette. ?
– Vi kan for eksempel ikke si at en ?tte?ring har schizofreni. Men ved ? bruke polygenic score har det ikke noe ? si om barnet fortsatt er i livmora: den genetiske p-faktoren vil v?re stabil gjennom livsl?pet.
Forutser f?dselsdepresjon
Ved ? bruke gener som er koblet til flere psykiske lidelser, og koble dette til data fra MoBa-unders?kelsen, oppdaget forskerne at de med st?rre presisjon kan forutsi om en mor vil utvikle f?dselsdepresjon enn
For ? sl? fast hvilke gensekvenser dette gjelder, bruker forskerne ressurser som f?r FHIs unders?kelse til ? se liten ut. Verdens st?rste psykiatriske database, Psychiatric Genomics Consortium, inneholder genomet til over 400 000 mennesker.?
Forskeren fortsetter ? snakke i store tall.
– Hvert gen har en veldig liten effekt. Vi m? derfor se p? tusenvis, hundretusenvis av gener. Kun da f?r vi vite hvor mange av gensekvensene som er assosiert med psykisk sykdom.
En fordel ved ? bruke polygenic score er at forskerne kan studere utelukkende fars p?virkning – de har dermed kontrollert for mors p?virkning, som det heter p? fagspr?ket n?r forskere har luket ut en mulig kilde til feiltolkning av data.?
PROMENTA og Ayorechs forskning viser som nevnt at fars polygenic score p?virker mors psykiske helse.?
– Det gjelder ogs? andre veien: dersom mor er f?dselsdeprimert, har barnefaren dobbelt s? stor sannsynlighet for ? utvikle depresjon. En far med psykisk lidelse er assosiert med atferdsproblemer og psykiske lidelser hos barn.?
En faktor forskerne har fjernet fra ligningen, eller kontrollert for, er det kjente fenomenet at like barn leker best.?
– Det er et unikt materiale i verdenssammenheng og uvurderlig for oss forskere.
– Vi vet at vi mennesker ikke velger partnere tilfeldig. Ogs? partnervalg er p?virket av gener. Ved ? bruke polygenic score kan vi fjerne faktoren som handler om at vi har like gener som partneren v?r, og heller se p? hvert familiemedlems unike p?virkning p? dem rundt seg.
Et samfunnsproblem
Depresjon er et stort samfunnsproblem.?
– Det er ansl?tt at depresjon innen 2030 vil v?re det st?rste globale helseproblemet, forteller Ziada Ayorech.?
I motsetning til ?tunge? psykiske lidelser som schizofreni, kjennetegnes deprimerte ved at de ofte er helt funksjonsfriske fram til depresjonen setter inn. ?
– Det er mer som en alvorlig influensa. De kan f? hjelp og komme tilbake til samfunnet og familielivet.?
Den deprimerte, eller f?dselsdeprimerte, takler ofte ikke arbeidslivet, samlivet lider og det g?r p? bekostning av evnen til ? v?re en god forelder.?
– Det har konsekvenser for samfunnet, men selvf?lgelig mest umiddelbart for partner og barna.?
Igjen handler det om forebygging.?
– En person kan ha risiko for ADHD eller andre lidelser, selv om vedkommende aldri er blitt diagnostisert med eller behandlet for det. Dette er sv?rt nyttig for behandlere ? v?re klar over.?