Allerede for mer enn to tusen ?r siden beskrev greske Hippokrates, legekunstens far, at hjernen v?r er pakket inn i hjernev?ske. Her snakker vi om halvannen kilo hjerne som bader i halvannen desiliter v?ske. Helt frem til i dag har legene tenkt at hjernev?sken f?rst og fremst er til for ? beskytte hjernen mot alvorlige st?t. Denne beskyttelsen er grei ? ha n?r fotballspillere over hele verden knaller ballen med hodet. Uten hjernev?sken ville hjernen ha blitt ristet i fillebiter.
Tidligere tenkte man at hjernev?sken omsluttet hjernen, men at den ikke trengte inn i hjernen – i hvert fall ikke mer enn noen millimeter.
– Mange tror at hjernen og hjernev?sken lever to forskjellige liv. Det er klart at hjernev?sken beskytter hjernen mot rystelser, men den er langt viktigere enn dette. Her har det de siste ti ?rene skjedd et paradigmeskifte, poengterer Per Kristian Eide, som b?de er professor i medisin ved UiO og seksjonsoverlege p? nevrokirurgisk avdeling ved Rikshospitalet.
澳门葡京手机版app下载en hans viser at hjernev?sken betyr langt mer for hjernehelsen enn det man tidligere har trodd.
Dypdykket
For ? skj?nne dette m? vi ta et dypdykk i hvordan hjernev?sken fungerer. Men aller f?rst m? vi poengtere, for ikke ? f? hele legestanden etter oss, at hjernev?sken ikke er verdens beste begrep. Hjernev?sken kalles egentlig for cerebrospinalv?ske. Den fyller b?de hjernen og ryggmargskanalen, men i resten av denne artikkelen kaller vi alts? cerebrospinalv?sken ene og alene for hjernev?sken.
For ? skj?nne hva hjernev?sken gj?r, m? vi f?rst ta en titt p? blod?rene. I hjernen finnes det ufattelige 650 kilometer med blod?rer. Brorparten er sv?rt tynne. Det er bare ti mikrometer mellom dem og hjernecellene. Hvis alle blod?rene blir lagt ved siden av hverandre, vil de dekke ikke mindre enn tjue kvadratmeter.
Hjernevasker giftstoffer
Hjernen trenger enorme mengder med energi. Selv om hjernen bare veier to prosent av kroppsvekten, bruker den en femtedel av all den energien vi har. Energien blir fraktet med blodet.
N?r energien brukes, dannes skadelige avfallsstoffer. De er giftige. Hjernen er derfor n?dt til ? kvitte seg med dem. En del av avfallsstoffene fraktes ut igjen med blodet. Hvis avfallsstoffene ikke blir vasket ut, kan det b?re galt av sted. Uheldigvis tar ikke blodet med seg alt. Heldigvis har vi ogs? en annen mulighet.
– Ogs? hjernev?sken vasker ut avfallsstoffer.
Eksempler p? farlige stoffer som blir fraktet ut med hjernev?sken, er proteinene amyloid og tau, de to giftstoffene som avleires i hjernen hos Alzheimer-pasienter.
– D?rlig hjernevask kan v?re en fellesnevner for mange demenssykdommer, slik som Alzheimer, Parkinsons sykdom og voksenvannhode.
Voksenvannhode er en spesiell demenstilstand hos voksne. Disse pasientene har unormal transport av hjernev?ske. Dette er den eneste demenssykdommen som kan behandles med et kirurgisk inngrep. Trikset er ? drenere ut noe av hjernev?sken. Selv om voksenvannhode er en lite kjent diagnose blant oss vanlige d?delige, har et par svenske forskerteam, uavhengig av hverandre, sl?tt fast at fem prosent av alle over ?tti ?r lider av dette.
– Med den nye kunnskapen om hjernev?ske kan vi n? forst? en rekke hjernesykdommer p? en ny m?te.
Hjernen er ikke isolert
Per Kristian Eide har i mer enn tjue ?r forsket p? hjernev?skesykdommer. De siste sju ?rene ha han tatt et dypdykk i hvordan hjernev?sken tar med seg stoffer ut av hjernen. Her har han sett p? molekyler som er opptil femti ganger st?rre enn vannmolekyler.
Hjernev?sken har forbindelse med hele hjernen. Hjernev?sken flyter p? utsiden av blod?rene og inn i vevet i hjernen. Det er med andre ord en ?pen forbindelse fra utsiden av hjernen og inn i alle omr?dene i hjernen langs de sm? blod?rene.
– Vi kan derfor se p? hjernen som en svamp.
Og vel s? viktig: Hjernev?sken kan ta med seg stoffer b?de inn i og ut av hjernen. Rundt hjernen er det en hjernehinne.
– Tidligere har man tenkt at hjernehinnen er ugjennomtrengelig, det vi si at det var en barriere rundt hjernen som s?rger for at fremmede stoffer ikke kommer inn i hjernen.
For noen ?r siden oppdaget forskere at hjernehinnene utenfor hjernen har lymfe?rer. Da skj?nte de at hjernen ikke var s? isolert fra omgivelsene som de tidligere hadde trodd.
Per Kristian Eide har gjennom en mengde MR-bilder vist at hjernev?sken g?r inn i hele hjernen.
Hjernev?sken fortsetter ogs? inn hjernehinnen og skallebeinet.
– Den nye forst?elsen gir oss muligheten til ? se p? nye m?ter ? behandle sykdommer p?. Poenget er ? kunne angripe sykdomsprosesser som befinner seg utenfor blod?rene. Det er helt vesentlig.
Ogs? andre hjernesykdommer
Demenssykdommer er ikke de eneste sykdommene Per Kristian Eide tenker p?. Hjernev?sken er ogs? viktig for ? forst? hjernekreft. Forklaringen er at en del av svulstene kan spre seg utenfor blod?rene. Andre sykdommer er hjernebl?dninger og hjernehinnebl?dninger. Bl?dningene skaper kaos. I verste fall kan transportveiene p? utsiden av blod?rene stenges.
– Med den nye forst?elsen v?r er det vanskelig ? tenke seg at det finnes hjernesykdommer der hjernev?sken ikke har noen betydning.
Hjernev?sken er en spinalv?ske som ikke bare finnes i hjernen og i ryggmargen. Hjernev?sken kommuniserer b?de med hjernen, hjernehinnen og hjerneskallen.
F?r den nye erkjennelsen av hvordan hjernev?sken fungerer, har medisinerne tenkt seg et vanntett skott mellom hjernen og immunforsvaret i kroppen.
Det er ikke lenger riktig. Det betyr at immunstoffer kan komme inn i hjernen via hjernev?sken. Det kan bety noe for forst?elsen av Covid-19.
– Covid-19 f?rer til nevrologiske symptomer i hjernen og kan gi diffuse ting som hodepine.
En annen sykdom som kanskje kan forklares med feil immunrespons i hjernen, er den kroniske utmattelsessykdommen fatigue. Ogs? her er muligheten til stede for at immunreaksjoner fra utsiden p?virker hjernen.
– Dette er en viktig brikke for ? kunne forst? hvordan denne sykdommen fungerer.
Kort fortalt:
– Hjernev?sken har langt st?rre betydning for hjernehelsen enn det man trodde for bare noen f? ?r tilbake.
Pasienter med Parkinsons sykdom danner et giftstoff i hjernen som kalles alfa-synuclein. Stoffet avleires fordi det ikke blir vasket godt nok ut. I dag kan pasienter med denne sykdommen f? tabletter med virkestoffet levodopa, som omdannes til dopamin n?r det kommer inn i hjernen. Dopamin er et viktig signalstoff for at nervecellene i hjernen skal kunne sende impulser til hverandre. Virkestoffet blir fraktet med blodet til hjernen. Problemet er at hjernen har et ekstra beskyttelseslag rundt blod?rene for ? beskytte hjernen mot bakterier og giftige stoffer. Denne blod-hjerne-barrieren er kroppens egen mekanisme for ? hindre forgiftning i det viktigste organet v?rt.
Ettersom det er sv?rt vanskelig ? frakte legemidler inn i hjernen med blodet, m? legemiddelet gis i st?rre doser. Det f?rer dessverre til mange bivirkninger.
Tanken er derfor at man i stedet kan behandle Parkinson-pasienter ved ? gi legemidler gjennom hjernev?sken.
Matematisk modell
For ? komme i m?l har Per Kristian Eide et tett 澳门葡京手机版app下载 med forskere fra andre fagomr?der. Blant dem er matematikere og numerikere p? Matematisk institutt ved UiO og Simula-senteret i Oslo.
– Samarbeidet med dem har brakt oss i verdensfronten.
Takket v?re matematikerne og simuleringsmodellene kan Eide og kollegaene forst? hvordan hjernev?sken beveger seg og endrer seg under sykdom og hvordan hjernev?sken transporterer stoffer utenfor og langs blod?rene i hjernen. Her kan de ogs? modellere hvordan avfallsstoffene skilles ut igjen.
– Vi er sv?rt opptatt av evnen v?r til ? kvitte oss med stoffer via hjernev?sken. Tanken v?r er at vi kan bedre hjernehelsen v?r ved ? bedre forholdene for hjernev?sken. Vi vet ikke nok, men vi vet noe.
Lurt ? sove
For ? se endringene i hjernen, har Per Kristian Eide ogs? testet ut hva som skjer etter en s?vnl?s natt. S?vnen fjerner giftstoffer fra hjernen.
– Hjernevasken blir d?rligere etter bare én natt uten s?vn. S? vi kan sl? fast: Akutt s?vnmangel er ikke bra for hjernevasken. Det virker ogs? som at fysisk aktivitet p?virker utskiftningen av hjernev?sken i positiv retning.
Medisin via korsryggen
Sp?rsm?let er hvordan den nye kunnskapen om hjernev?sken kan endre medisinering av hjernesykdommer.
– Tanken v?r er at vi i fremtiden skal kunne behandle en rekke hjernesykdommer gjennom spinalv?sken. Her snakker Per Kristian Eide med andre ord om ? gi medisinen gjennom korsryggen og inn i spinalv?skerommet. Denne spinalv?sken er en del av hjernev?sken.
– Da kommer medisinene lettere frem. Vi vet n? at vi kan n? hele hjernen ved ? g? via spinalv?sken. Det er et stort gjennombrudd. Da kan medisinene komme frem til der sykdomsprosessen foreg?r.
– Antall behandlinger vil v?re avhengig av de underliggende sykdommene, sier Per Kristian Eide.
Den store dr?mmen hans er at den nye kunnskapen om hjernev?sken kan f?re til persontilpasset behandling.
– Vi vil gjerne forst? hjernev?sken s? godt at vi kan gi m?lrettet behandling. Da m? vi vite hvor mye av medisinen som kommer frem. Den nye kunnskapen vil ha stor betydning for ? forst? og behandle sykdommer. Det er jeg helt sikker p?.