Historisk har Russlands trussel om bruk av kjernev?pen avtatt n?r landet har oppfattet seg som sterkt i de ?vrige, konvensjonelle milit?rdisiplinene. I perioder der den konvensjonelle v?penkraften er svakere, har naboen v?r i ?st v?rt raskere til ? true med atomkrig.
– Forholdet mellom konvensjonell milit?rmakt og advarsel om bruk av kjernev?pen er omvendt proporsjonalt. N?r den ene g?r opp, g?r den andre ned, sier Kristin Ven Bruusgaard p? Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.
Hun har skrevet artikkelen ?Russian nuclear strategy and conventional inferiority? i tidsskriftet Journal of Strategic Studies.
I den viser forskeren, som er knyttet til Oslo Nuclear Project, tre faser i Russlands forhold til atomv?pen siden Sovjetunionen ble oppl?st i 1991.
– Under den tidlige, kalde krigen advarte Sovjetsamveldet om massiv atomreaksjon som svar p? konvensjonelle angrep. Mot slutten av sovjettiden hevdet imidlertid samveldets ledere at de aldri ville v?re de f?rste til ? bruke atomv?pen i en krig.
Ledelsen i det gjenoppst?tte Russland sa p? 1990-tallet at landet likevel kunne v?re det f?rste til ? bruke atomv?pen dersom riket sto overfor en eksistensiell trussel.
– Det var en stor deklaratorisk endring, sier Bruusgaard, med en ordbruk som signaliserer en sentral grenseoppgang:
– Vi m? skille mellom kommunisert strategi og den reelle strategien. Den f?rste er det som sies offentlig, den andre vet vi lite eller ingenting om.?
Russisk milit?r underlegenhet
Da Sovjetunionen gikk over i historien, var Russland milit?rt svekket. Blant annet befant en del sovjetiske baser seg i republikker som i 1991 ble selvstendige, og derfor utenfor Moskvas kontroll.
Underlegenheten ble s?rlig tydelig da USA samme ?r raskt og effektivt befridde Kuwait fra den irakiske okkupasjonen i det som ble kjent som Den f?rste golfkrigen.
– Russerne s? for f?rste gang den strategiske effekten av konvensjonell presisjonsild. De ble med en gang bekymret for kvaliteten p? sine egne styrker.
Mot slutten av 1990-tallet ble Russland enda mer urolig for sin milit?re underlegenhet sammenliknet med Vesten og NATO.?
– Da NATO bombet en rekke m?l i Serbia i 1999, ble Moskva sjokkert over at alliansen kunne gripe inn i et suverent land uten mandat fra FNs sikkerhetsr?d.
Russerne drev p? samme tid sin egen krig i den delvis autonome provinsen Tsjetsjenia, en krig som ble ford?mt p? det sterkeste i Vesten.
– Serbia-intervensjonen var et worst-case scenario for russiske ledere og milit?re. De fryktet at NATOs presisjonsbombing i neste omgang kunne ramme dem selv, som en straffereaksjon p? krigen i Tsjetsjenia.
Ved tusen?rsskiftet publiserte Kreml en oppdatert versjon av den russiske atomdoktrinen.
De ble med en gang bekymret for kvaliteten p? sine egne styrker.
?
– Formuleringene var n? mer generelle og innebar en senket terskel for bruk av kjernev?pen. Terskelen var da lavere enn tidligere, men ogs? lavere enn den skulle bli noen ?r senere.?
Samtidig gjennomf?rte Russland sin f?rste store, strategiske ?velse siden den kalde krigen. ?Zapad-1999? simulerte et angrep med et atombev?pnet kryssermissil mot m?l i Norge og USA.
– ?velsen var et tydelig signal. Russerne ville bruke atommakt n?r alle andre forsvarsmidler hadde mislyktes.
?Atomkofferten f?lger presidenten
Et halvt ?r etter ?velsen der russerne lot som de atombombet Norge, ga Russlands f?rste president, Boris Jeltsin, makten til sin da forholdsvis ukjente kollega, Vladimir Putin.
P? de offisielle bildene fra maktovertakelsen ser vi at Putin blir overrakt atomkofferten, som russerne har d?pt ?Tsjeget? etter et fjellomr?de i Kaukasus.
?Tsjeget? har v?rt med presidenten siden, med et lite opphold mellom 2008 og 2012 da Putin formelt overlot makten til Dmitrij Medvedev.
Senest i en begravelse Putin deltok p? i april i ?r, var atomkofferten synlig i h?nda p? mannen som fotfulgte presidenten.
Frykten i Vesten har v?rt at atomkofferten setter Putin i stand til alene ? sette i gang en atomkonflikt, som i verste fall kan ende i tredje verdenskrig.
S? enkelt er det likevel ikke, if?lge Bruusgaard.
?– Det som fins av tilgjengelig informasjon, tilsier at det er tre kofferter – én hos generalstabssjefen og én hos forsvarsministeren, i tillegg til Putins. To av disse m? aktiveres, og ordren m? verifiseres i generalstaben, f?r atomv?pen kan brukes.
Etter at han kom til makten, satte Putin i gang en modernisering av konvensjonelle, russiske styrker. Etter Russlands svake prestasjoner i krigen i Georgia i 2008 ble moderniseringen intensivert.
– Da skjedde det fundamentale endringer. Blant annet ble hele den milit?re ledelsen byttet ut. Russerne snakket i ?kende grad om at konvensjonell milit?rmakt, ikke bare kjernev?pen, kunne virke avskrekkende.
I 2010 var styrkene etter russisk vurdering i s? god stand at atomdoktrinen kunne endres. Myndighetene hevet da den uttalte terskelen for bruk av kjernev?pen. I henhold til den oppdaterte doktrinen skulle de kun brukes dersom statens eksistens var truet.
– Det er den forel?pig siste endringen i atompolitikken. Offisiell, russisk doktrine er uendret fra 2010 til i dag.??
Slik signaliserte Russland at de kan v?re villige til ? bruke kjernev?pen under gitte omstendigheter. ????????
Faren for atomkrig i Ukraina
Det er i dag ansl?tt at Russland har omtrent 6000 atomstridshoder. Det gj?r landet til den kvantitativt st?rste atommakten i verden, med nesten halvparten av verdens snaut 13 000 kjente atomv?pen. USA har til sammenligning rundt 4000 kjernev?pen.
Raskt etter invasjonen av Ukraina 24. februar i ?r, truet Putin med ?konsekvenser man aldri f?r har sett? dersom Vesten involverte seg milit?rt.
– Slik signaliserte Russland at de kan v?re villige til ? bruke kjernev?pen under gitte omstendigheter. Men Putin forst?r at en direkte konfrontasjon med Vesten, alts? ? krysse atomterskelen, ville f?re Russland og verden ut i en ekstremt farlig situasjon.
Et tegn p? at Putin ikke alltid f?lger den russiske dreieboka for krig, er begrepet ?special combat regime?. Det er et helt nytt begrep som tidligere ikke fantes i den russiske forsvarsstrategien.
– Vi tror det russiske forsvaret har fire beredskapsniv?er for atomv?pen. Dette er ikke et av dem. I stedet blir det riktigere ? si at det befinner seg et sted mellom niv? én og niv? to.
Putin fors?ker ? avskrekke Vesten ved ? sette opp tydelige skranker. Dette har vi s?rlig sett i sp?rsm?let om en flyforbudssone over Ukraina.
– Viser krigen i Ukraina at de konvensjonelle styrkene ikke er like gode som Putin trodde, og at Russland derfor m? legge mer vekt p? trusselen om atomkrig?
– Det er for tidlig ? si hvilke konklusjoner Russland vil trekke om egen konvensjonell evne. Det er ?penbart at en rekke politiske f?ringer og antakelser om en begrenset operasjon med stor strategisk effekt l? til grunn for den innledende fasen.
Russerne fulgte ikke sin egen plan for gjennomf?ring av moderne operasjoner, blant annet med begrenset missilbruk i den innledende fasen.
– Men dersom Russland n? slutter at deres konvensjonelle evne er d?rligere enn antatt, m? vi forvente at kjernev?pen igjen vil kunne f? en viktigere rolle i russisk doktrine.
Falske flagg-operasjoner?
I midten av mars hevdet det russiske utenriksdepartementet at de hadde funnet bevis for at Ukraina og det amerikanske forsvarsdepartementet 澳门葡京手机版app下载et om ? utvikle biologiske v?pen.
Alarmklokkene ringte. B?de britenes statsminister Boris Johnson og den amerikanske presidenten Joe Biden advarte om at dette minnet om opptakten til en s?kalt ?falskt flagg?-operasjon.
Kunne Putin v?re kynisk nok til ? angripe sin egen befolkning med biologiske eller kjemiske v?pen, og skylde p? Ukraina for ? ha et p?skudd til ? sette i gang en atomkrig?
– Retorikken om ukrainske masse?deleggelsesv?pen er sv?rt bekymringsfull. Heldigvis har vi h?rt mindre om det den siste tiden, sier Bruusgaard.
Forskeren tror at Putin og hans milit?re r?dgivere vil ta det ultimative krigsskrittet hvis, og bare hvis, de ikke har noen andre alternativer.
– Putin har v?rt med p? multilaterale erkl?ringer om at en kjernekrig ikke kan vinnes og ikke m? utkjempes. Det farligste scenariet er der hvor Putin blir presset inn i et hj?rne, uten fluktruter, og han opplever at han ikke har noe mer ? tape. Da kan vi se for oss et sv?rt begrenset russisk atomangrep. Form?let ville v?re ? skape en forstyrrelse av konflikten som potensielt kan tvinge en motstander til ? underkaste seg.
Putins ?nske om ? g? inn i historieb?kene som en stor russisk leder kan hindre ham i ? bli den f?rste verdenslederen som bruker atomv?pen siden slutten av den andre verdenskrig.
Dette er taktikken som vestlige observat?rer har kalt ?escalate to de-escalate?, eller trappe opp for ? trappe ned.
– Tidligere har russiske strateger vurdert muligheten for at atomv?pen kan brukes p? denne m?ten. Russisk doktrine tyder imidlertid p? at de neppe vil r?de Putin til ? bruke atomv?pen i den n?v?rende situasjonen.
Putins store ego kan ogs? v?re med p? ? motvirke atomkrig.
– Putins ?nske om ? g? inn i historieb?kene som en stor russisk leder kan hindre ham i ? bli den f?rste verdenslederen som bruker atomv?pen siden slutten av den andre verdenskrig.
?
?
?