– Selv n?r vi er som mest intime, er vi sv?rt sosiale.
Dette er sosiolog Willy Pedersens korte svar n?r han f?r den umulige oppgaven ? summere opp seksualiteten i mennesket og i samfunnet i én fyndig formulering.
– Det er en fin setning egentlig, sl?r Pedersen forn?yd fast.
Som en nestor i norsk forskning p? seksualitet har professoren studert forholdet mellom det intime og det sosiale i over 40 ?r.
– Poenget med p?standen er at det intime og personlige oppst?r i samspill mellom mennesker, men at dette m?tet finner sted i en bestemt historisk, kulturell og sosial kontekst.
Sex dreier seg om et tenkende individ som handler sammen med andre, drevet av drifter og hjulpet av et system av normer.
– Hver generasjon har sin m?te ? ?gj?re sex? p?. Min generasjon opplevde i unge ?r seksualitet som et frihetsprosjekt med p-pillen som en frigj?rende mulighet og sitt sterkeste symbol. P? 1960- og 70-tallet l?srev vi oss fra en foreldregenerasjon som var livredde for u?nskede graviditeter, sier Pedersen, som selv runder 70 i ?r.
Ved ? snakke om seksuelle generasjonsforskjeller hekter Pedersen seg p? den engelske sosiologen Ken Plummers begrep ?generational sexualities?.
– Det er ikke noe vi tenker over: Men det vi gj?r, er noe vi har l?rt. Generasjonen hver av oss tilh?rer, har gjerne noen spesielle kj?reregler.
Digital seksualitet
To generasjoner seinere lever dagens ungdom i stor grad sine seksuelle liv ved hjelp av mobilen og p? sosiale medier.
– Fram til for 15 ?r siden ble v?re digitale liv levd stasjon?rt gjennom en pc p? et rom i hjemmet, sier Willy Pedersen.
Men en dag sto applegründer Steve Jobs p? en scene i California med en Iphone i h?nda. ????????
– N? er telefonen ungdommens fremste sosiale m?teplass, et sted for deling av bilder og videoer om alt fra idrett og skole til kropp og sex, sier Pedersen.
Med smarttelefonen ble det digitale livet – og dermed den digitale seksualiteten – med ut p? gata.?????
– Den digitale fl?rten og seksualiteten er vevet inn i det vanlige, sosiale livet. Det har antakelig gjort det mindre skummelt ? pr?ve seg fram, ta kontakt, vise fram intime deler av deg selv, selv om du er ung og usikker. Det kan oppleves som en fin m?te ? pr?ve seg fram, teste grenser, det kan gi en slags frihet, forteller Pedersen.
Smarttelefonen er en nesten integrert del av ungdomskroppen. Venner og sosiale rom er tilgjengelige p? et ?yeblikk, uavhengig av hvor man befinner seg.
Den nye boka Ungdommen, som Pedersen er en av redakt?rene av, viser hvordan stadig flere unge bruker fritiden sin hjemme hos seg selv, tilsynelatende alene, men likevel sammen med venner og kj?rester, uten ? v?re fysisk sammen med dem.?
– Ungdommen kommuniserer, gamer, er sosiale og leker med grenser og erotikk p? en ny m?te. Oftest er nok de erotiserte opplevelsene b?de spennende og fine. Digitale medier er et sted der ungdom utforsker sin egen identitet.
Seksuelle skript
Seksualiteten har et kroppslig fundament. Men kroppen og begj?ret lever i en kultur, i et samfunn. Seksualiteten f?r mening og struktur i sosiale relasjoner, i kulturell samhandling og i samfunnet.
– Vi er formet av oppvekst, parforhold, hverdag, forestillinger, normer og idealer som til enhver tid r?der i kulturen.
Vi har allerede innf?rt begrepet generasjonsseksualitet. Enda mer grunnleggende for den sosiologiske forst?elsen av seksualitet er ideen om seksuelle skript.
– Et seksuelt skript er et rammeverk som identifiserer hvem vi kan ha sex med, n?r og hvor vi kan ha det, hva vi kan gj?re, og hvorfor vi kan gj?re det, sier Pedersen om tankene som f?rst ble lansert p? 1970-tallet av William Simon og John Gagnon.
Dette skal selvf?lgelig ikke forst?es helt bokstavelig. Ingen av oss g?r rundt med manus som vi lever livene v?re etter.
– Det er en metafor for hvordan sosialt liv utformes. Den komplekse samhandlingen i v?re seksuelle m?ter oppmuntrer oss til ? s?ke tilflukt i disse skriptene. De gir trygghet.
Dette gj?r at et seksuelt m?te kan f? preg av et ritual.
– Vi kan sammenligne det med en dramatiker som har funnet en fortelling som virker og som hen senere kretser rundt og lager varianter av. N?r vi finner noe som fungerer, utvikler vi en sosioseksuell kompetanse. Det faste opplegget blir for mange et m?nster for seksuell samhandling.
I boka ?Nye seksualiteter? fra 2005 ber Pedersen leseren se for seg en jente i ten?rene som vurderer om det er p? tide ? ligge med kj?resten. Hun vil reflektere over hvilke jenter i hennes referansesystemet som ?gj?r det?, men ogs? over hva det vil kunne bety for henne og kj?resten.
– Hun vil m?tte ta i betraktning de sosiale rammene de befinner seg innenfor, samtidig som hun m? f?le seg fram i samhandlingen mellom de to. Kort fortalt: Den enkeltes lengsler og begj?r m? kobles med kulturell og sosial mening.
Flere er skeive
Seksualitet i dag handler ogs? om ? bryte ned de entydige og bin?re kategoriene for seksuell identitet de fleste av oss s? langt har tatt for gitt. De blir n? utfordret av mer komplekse og flytende identiteter. ???
– Mennesker pr?ver seg fram, utfolder og uttrykker seg p? mer heterogene m?ter enn tidligere. F?rre finner seg til rette i de etablerte kategoriene: homo, hetero eller bifil.
Seksualiteten har blitt frigjort fra reproduksjonen og integrert i v?re individuelle livsprosjekter.
I den nasjonale Ungdata-unders?kelsen belyste forskerne dette.??
– Noe av det mest interessante var hvor mange som krysset av utenfor de to boksene heterofil eller homofil. Det var fem prosent som krysset av p? ?litt begge deler?. Tre prosent p? ?usikker p? hvilken merkelapp som passer?, og ti prosent p? ?ingen av delene?.
En ganske betydelig andel av jentene har erfaring med ? kline med andre jenter.
Under 80 prosent definerte seg som heterofile. Mange bryter alts? p? en eller annen m?te med dikotomien hetero eller homo.
– Mange foretrekker begrepet skeiv. Det er et mer ?pent, inkluderende og mindre entydig begrep. Homo og hetero klinger for noen rett og slett litt gammeldags.
Skeiv blir brukt av og om folk som ikke finner seg hjemme i kategoriene lesbisk, homofil, bifil eller heterofil. Stadig flere vegrer seg mot ? dele folk inn i s?nne b?ser. De mener at det kanskje oppleves som reduksjonistisk og undertrykkende.
– Som skeiv kan man pr?ve seg ut i forskjellige retninger, lete og leke, og iscenesette seg selv p? ulike m?ter. Ordet skeiv peker for mange mer mot et ?pent frihetsprosjekt hvor mulighetene er mange.
Det er flere jenter enn gutter som forteller at de har utforsket seksualiteten med en av samme kj?nn.
– En ganske betydelig andel av jentene har erfaring med ? kline med andre jenter.
Det kan nok skyldes at femininiteten er mer ?pen og inkluderende enn maskuliniteten som framst?r som trang og ufri. For gutter er det farligere ? bryte normer og grenser p? akkurat dette feltet.
– Men jenter kan ogs? spille p? det ? kline med en annen jente performativt — hvor det hele blir en forestilling for det mannlige blikk. Det er en mye mer radikal handling ? kline med en annen jente uten at det er noen andre til stede. Det er det f?rre som har pr?vd.
Plastisk seksualitet
Selv om alle er preget av egen ungdomstid, er ikke v?re seksuelle skript hugget i stein. Professor Pedersen er ikke n?dt til ? leve i en evig summer of love, de som ble unnfanget den sommeren, trenger ikke leve i konstant frykt for aids, og dagens unge er ikke for alltid d?mt til ? sende nudes til jevnaldrende p? Snapchat.
– V?re seksuelle identiteter er ikke noe fast og grunnleggende i oss, men noe som formuleres og reformuleres hele tiden i v?re handlinger, forhold til andre og i f?lelser.
Tidligere har menn ensidig v?rt knyttet til det maskuline, og kvinner til det feminine. I dag ser vi at begge trekk kan sees p? som egenskaper ved begge kj?nn.
Modernitetstenkeren Anthony Giddens kalte det plastisk seksualitet.
– Seksualiteten har blitt frigjort fra reproduksjonen og integrert i v?re individuelle livsprosjekter.
I Giddens ?rene forhold? varer relasjonen kun dersom begge parter anser det som tilfredsstillende nok.
– Han mente dette var et dypt demokratisk prosjekt som hvilte p? blant annet bedre prevensjon og kvinners ?kte selvbestemmelse, selv om han fikk kritikk for at han var blind for maktut?velsen i denne sf?ren av livet.
V?rt seksuelle register er ikke bestemt av biologiske eller sosiale lover, men er heller et bevegelig mulighetsrom som vi kan omm?blere livet ut hvis vi ?nsker og f?r nye impulser. Seksualiteten er et r?stoff som kan raffineres fra pubertet til pensjonsalder.
– Mennesker tar til seg m?nstre for seksuell atferd gjennom hele livet. Det betyr at ikke alle ?gj?r sex? p? samme m?te. Vi forhandler kontinuerlig fram v?re individuelle tilpasninger.
Paradokset: debutalderen g?r opp
Vi har allerede i flere ti?r levd i et samfunn som gjennomsyres av fortellinger om sex.
– Samfunnets sexual storytelling ble mer intens allerede p? sytti- og ?ttitallet – med fortellinger om kvinners orgasme, om ? komme ut som homofil, men ogs? om voldtekt og incest.
Med digitaliseringen av seksualiteten er antall historier mangedoblet. Popul?rkulturen og samfunnet renner nesten over av sex.
– Vi ventet derfor ? se at debutalderen for samleie fortsatte ? g? ned. Det var liksom den ?penbare konsekvensen av ?kt seksualisering i samfunnet.?
Men forskerne ble overrasket.
I den nyeste Ung i Oslo-unders?kelsen svarte 32 prosent av elevene i f?rste klasse p? videreg?ende skole i hovedstaden at de hadde hatt samleie. Rundt 20 ?r tidligere var tallet 12 prosentpoeng h?yere.?
– Vi tenkte f?rst at det ikke kunne stemme. Ble ungdommene virkelig mye mer forsiktige, mye mer ?skikkelige?, selv om deres digitale liv er s? pass seksualiserte???
Et ekte paradoks. Hvordan kan vi forklare det?
– Vi vet ikke nok om ?rsakene. Men det faller inn i et m?nster av mindre problematferd og lavere forbruk av alkohol over samme periode. Det kan ogs? ha sammenheng med en klar ?kning av andelen personer med innvandrerbakgrunn, noe som ogs? har bidratt til ? redusere forbruket av alkohol.
De seksuelle handlingene dagens norske ungdommer velger ? delta i, er preget av kulturen de vokser opp med. Er det rett og slett et nytt seksuelt skript vi skimter?
– Det kan v?re. Seksualiteten utfoldes i en privat og intim kontekst. Men den formes av tunge, sosiale bakgrunnsfaktorer, av verdier og av religion. Som forsker er det genuint utfordrende ? fors?ke ? finne svar p? slike kontra-intuitive og overraskende m?nstre. Det er noen av det jeg liker aller best ved denne jobben.