– Vi har det beste lovverket i Norden p? likestillings- og diskrimineringsfeltet. Alle skal ha eit likt vern, men i realiteten er rettane no svekka.
Det seier Anne Hellum, professor ved Institutt for offentleg rett, der ho har likestillings- og diskrimineringsrett som eitt av hovudomr?da sine. Saman med professorkollega Vibeke Blaker Strand har ho nyleg gjort siste finpuss p? ei bok om nettopp dette.
Boka er rett rundt hj?rnet, men ideen kom for fleire ?r sidan.
– Det har vore veldig mange reformer p? dette feltet, stadig nye lover og lovendringar. Det er eit stort behov for ? f? oversikt over alt saman, av omsyn til b?de studentar, lovgjevarar og dei som skal tolke og bruke lovene. Men det har vore nesten ur?d ? lage ei samla framstilling f?r no, seier ho.
Ein regeleksplosjon
Det som har skjedd, er at fire lover som handlar om likestilling og diskrimineringsvern, er blitt til éi lov. Den nye lova tr?dde i kraft i 2018. Samstundes vart handhevinga av lova endra.
– I utgangspunktet handla feltet om kj?nnslikestilling, men med tida har vi f?tt ein regeleksplosjon, seier Vibeke Blaker Strand.
– Det kom separate lover som gav vern til ulike grupper. F?rst ei lov om forbod mot diskriminering p? grunn av etnisitet, religion og livssyn, i 2005. Deretter lova om diskrimineringsforbod p? grunn av nedsett funksjonsevne, i 2008. Og til slutt lov om diskrimineringsforbod p? grunn av seksuell orientering, kj?nnsidentitet og kj?nnsuttrykk, i 2013.
P? toppen kjem eigne reglar om diskriminering i arbeidsmilj?lova, og det heile er n?rt knytt til internasjonale menneskerettsforpliktingar og til EU- og E?S-retten som Noreg m? tilpasse seg, fortel dei.
Mange saker blir avviste
D? Solbergregjeringa bestemte ? erstatte dei fire lovene med éi likestillings- og diskrimineringslov, var argumentet at lovverket ville bli meir oversiktleg og brukarvenleg.
– Men den verkeleg store endringa l?g i handhevinga. Diskrimineringsnemnda fekk kompetanse til ? gje oppreising i saker i arbeidslivet, og ogs? erstatning i visse tilfelle. Dette var ei nyvinning. Samstundes vart rolla til Likestillings- og diskrimineringsombodet innskrenka, seier Hellum.
?Det vi no ser, er at mange av sakene som blir klaga inn for Diskrimineringsnemnda, blir avviste eller lagde til sides. Det er ei radikal endring fr? tidlegare, d? alle saker fekk ei l?ysing.?
– Det vi no ser, er at mange av sakene som blir klaga inn for Diskrimineringsnemnda, blir avviste eller lagde til sides. Det er ei radikal endring fr? tidlegare, d? alle saker fekk ei l?ysing, som oftast hos Likestillings- og diskrimineringsombodet. Berre eit f?tal saker gjekk vidare fr? ombod til nemnd.
Denne endringa er ein h?g pris ? betale for det nye h?vet til ? f? oppreising, alts? ?konomisk kompensasjon, i diskrimineringssaker i arbeidslivet, meiner dei to.
Likestillings- og diskrimineringsrett
- Forfattarar: Anne Hellum og Vibeke Blaker Strand.
- Boka gir den f?rste samla framstillinga av vernet mot diskriminering og trakassering etter norsk rett.
- Den omhandlar kjenneteikn som kj?nn, graviditet, etnisitet, religion, funksjonsnedsetting, seksuell orientering, kj?nnsidentiet og alder – og kombinasjonar av desse.
Tidlegare kunne ombodet gje fr?segner i saker der nokon meinte seg diskriminert. Sj?lv om fr?segna ikkje var bindande, ville ombodet pr?ve ? f? partane til ? innordne seg. Berre dersom det ikkje gjekk, ville saka g? vidare til Diskrimineringsnemnda. No, etter omorganiseringa, m? ein klage direkte til nemnda. Ombodet si rolle som handhevar har falle bort.
– Utgreiarane og politikarane meinte dette ville vere meir effektivt. Dei meinte sakene ville ta for lang tid om dei skulle til ombodet f?rst, seier Hellum.
Berre dei resurssterke
I tillegg er heile saksgangen blitt skriftleggjort.
– Tidlegare kunne du vende deg til ombodet med den kommunikasjonsforma som passa deg best, p?peikar Blaker Strand.
– Det gjorde terskelen l?g for ? ta opp saker. I dag m? du derimot sende skriftleg klage til nemnda, sakshandsaminga skjer skriftleg, og du m? svare innan oppsette fristar.?
Dei to juristane fryktar at desse endringane gjer det som skulle vere eit l?gterskeltilbod, til noko som berre er tilgjengeleg for dei mest ressurssterke: dei som kan argumentere skriftleg for at det dei har opplevd, er diskriminering etter lova. N?r nemnda har teke ei avgjerd, er det ikkje nokon stad ? ta saka vidare, bortsett fr? til domstolane.
– Men det er b?de ressurskrevjande og usikkert. S? effektiviseringa g?r eigentleg berre ut p? at nemnda avviser sv?rt mange av sakene, seier Hellum.
I utakt med internasjonal rett
Det normative innhaldet i diskrimineringsvernet har utvikla seg veldig dei siste 20 ?ra, fortel dei to forfattarane. Utviklinga speglar endringar i menneskesyn, og er tett samanvevd med den tilsvarande utviklinga internasjonalt. Dette er noko dei tek opp i boka.
– Til d?mes stiller E?S-retten og menneskerettane krav om at diskrimineringsvernet skal handhevast p? ein effektiv m?te, og at ein skal ha tilgang til rettleiing og informasjon og f? hjelp til ? reise saka si. Vi dr?ftar om dagens modell tilfredsstiller desse krava godt nok n?r det er blitt s? vanskeleg ? n? fram med ei sak, seier Blaker Strand.
I arbeidet med boka har forskarane g?tt igjennom praksis i Diskrimineringsnemnda.
– Det viser seg at etter omorganiseringa brukar nemnda nesten ikkje internasjonale rettskjelder eller E?S-retten. Det f?rer til at fleire av avgjerdene, etter v?r meining, ikkje er i tr?d med internasjonale krav, seier Hellum.
Dei ser parallellar til NAV-skandalen, der norske domstolar i mange ?r tolka E?S-retten feil, noko som f?rte til at fleire tusen norske trygdemottakarar fekk urettmessige krav om ? betale tilbake pengar, og mange vart urettvist d?mde for trygdesvindel.
– P? diskrimineringsfeltet har det f?rebels ikkje utvikla seg til nokon skandale, seier Hellum.
Godt vern p? papiret
Dei meiner det er synd om problem med handheving eller med tolking av E?S-retten skal f? hindre den nye likestillings- og diskrimineringslova i ? bli det gode verkt?yet ho er meint ? vere.
– For p? papiret er vernet mot diskriminering sterkt, og det har vore gjennom ei rivande utvikling. Det er ikkje berre individet sj?lv som er verna, men ogs? dei som har relasjonar til individet, til d?mes om du har omsorg for eit funksjonshemma barn eller er gift med ein person med etnisk minoritetsbakgrunn. Og dette er flott, her f?r retten ein viktig symbolfunksjon i dagens identitetspolitiske klima, der mykje handlar om identitet, og politikk og rettar knytt til det, seier Hellum.
– Det er berre det at biletet blir veldig annleis n?r ein ser vernet sitt innhald opp mot handhevinga.
Boka ser heilskapen
Boka deira er mellom anna meint for studentar. For likestillings- og diskrimineringsrett er eit sv?rt popul?rt fag, fortel dei to professorane. Undervisinga g?r hand i hand med utviklinga av sj?lve faget.
– Folk er veldig opptekne av situasjonen for ulike grupper i samfunnet, og faget gjev eit spr?k til slike diskusjonar, meiner Blaker Strand.
I boka skriv dei om forholdet mellom det individuelle og det strukturelle. Individuelle klagesaker er f?, men viktige, fordi dei f?rer til sanksjonar som kan handhevast.
– Men samstundes er det mykje ulikskap i samfunnet, og mange stereotype idear om kva kvinner og ulike minoritetsgrupper kan og ikkje kan, seier Hellum.
Slike sosiale faktorar f?r sj?lvsagt konsekvensar p? individniv?. Difor pr?ver dei ? sj? p? heilskapen i boka si: Kven har vern, korleis samspelar det individuelle med det sosiale, og korleis har det utvikla seg, i Noreg og internasjonalt?
Spente p? framtida
No, etter mange ?r med stadige lovendringar og reformer, er dei spente p? korleis dei nye reglane vil fungere n?r systemet f?r ?sett seg?.
– Mykje avheng av korleis reglane blir tolka og praktisert framover. N?r det no berre er éi lov, er det viktig at den komplekse bakgrunnen og samanhengen ikkje g?r tapt, understrekar Blaker Strand.
Og sj?lv om forskarane er kritiske til handhevinga, finst det ogs? suksesshistorier etter omlegginga. Dei er samde om at gravide har f?tt betre vern.
– Oppseiing p? grunn av graviditet er aldri lov. Der har vi ikkje berre greidd ? f?lgje EU-retten, men vi har ogs? vore eit f?regangsland n?r det gjeld vern mot forskjellsbehandling i f?dselspermisjonsperioden. Det er viktig fordi vi har lengre permisjonar enn dei fleste land, seier Blaker Strand.
– Og n?r vi ser p? praksis i Diskrimineringsnemnda, ser vi at fleirtalet av sakene der klagaren har f?tt medhald, er saker som gjeld gravide arbeidstakarar. No f?r dei ikkje berre papir p? at dei er blitt diskriminerte, men kan ogs? krevja oppreising og erstatning, p?peikar Hellum.
– S? gravide er, s? sant dei har kunnskap om desse rettane, i ein mykje betre situasjon no.?