Noen helbredende kur finnes ikke, og heller ingen m?te ? forebygge sykdommen p?. N?r bukspyttkjertelen?f?rst slutter ? produsere insulin, er det bare én ting ? gj?re: Tilf?re det livsviktige hormonet med spr?yter eller pumper – hver dag, resten av livet.
Stadig flere norske barn f?r diabetes type 1 – Norge ligger faktisk i verdenstoppen i diabetesdiagnoser.
Leter etter svar
Sykdommen kommer av at kroppen angriper seg selv og dreper de insulinproduserende cellene. Hvorfor i all verden gj?r den det? Forskerne har funnet mer enn 90 genetiske faktorer som disponerer for type 1-diabetes.
Gener spiller alts? en rolle, men kan ikke forklare hvorfor antallet syke i Norge er doblet p? noen ti?r. ? flytte fra omr?der med lav forekomst av diabetes til omr?der med h?y forekomst, ?ker risikoen for ? f? sykdommen, viser det seg. Det tyder p? at milj?faktorer er viktige. Mange har v?rt foresl?tt, som plastmolekyler, kumelk og nitrosaminer i kj?tt.
Forskerne har i ?revis fors?kt ? finne sikre svar – og dermed finne fram til en behandling som ikke bare lindrer symptomene, som i dag, men gj?r frisk fra sykdommen. Hittil har de ikke lykkes.
Kanskje virus?
Noe er imidlertid i ferd med ? skje. Mye tyder nemlig p? at de ?rsm?, taggete ballene som gir oss vannkopper, influensa eller korona, ogs? kan for?rsake kroniske sykdommer.
– Vi hadde i lengre tid lurt p? om det kunne v?re virus som utl?ser type 1-diabetes, men uten ? f? dette bekreftet, forteller seniorprofessor ved Universitetet i Oslo, Knut Dahl-J?rgensen.
Han er overlege p? Barne- og ungdomsklinikken ved Oslo universitetssykehus, og regnes blant de fremste diabetesforskerne i verden.
– For ? komme videre forstod vi at var n?dt til ? se n?yere p? stedet der insulinproduksjonen skjer, sier han.
Tarmvirus i bukspyttkjertelen
For snart ti ?r siden gjorde Dahl-J?rgensen og kollegene noe ingen hadde gjort f?r dem: Ved hjelp av kikkhullskirurgi hentet de ut vevspr?ver fra bukspyttkjertelen fra en liten gruppe unge voksne pasienter med nyoppdaget diabetes type 1.
?En vaksine mot diabetes ville kunne bli en naturlig del av barnevaksinasjonsprogrammet?.?Knut Dahl-J?rgensen
– Det viste seg at pasientene hadde noe viktig til felles, forteller han: – Vi fant en bestemt virustype i de insulinproduserende cellene hos alle sammen, nemlig s?kalte CVB-virus. Dette er en type enterovirus som normalt finnes i luftveier og tarmkanal, og som egentlig ikke h?rer hjemme i bukspyttkjertelen.
Fordi forskerne ikke kunne ta vevspr?ver hos helt friske, bestod kontrollgruppa av donor- bukspyttkjertler fra personer uten diabetes. Hos dem fant forskerne enterovirus hos bare ti prosent.
Internasjonal blest
Dette var f?rste gang noen hadde greid ? p?vise enterovirus i bukspyttkjertelen p? diagnosetidspunktet. Forskerne i prosjektet er overbevist om at funnet er reelt.
– Vi har p?vist viruset i flere laboratorier og ved hjelp av mange forskjellige avanserte metoder. Det styrker resultatene, understreker han. N? er resultatene publisert i sv?rt gode fagtidsskrifter og har f?tt oppmerksomhet verden over.
S?rbare
Enterovirus er et hyppig virus og gir oss b?de forkj?lelse og omgangssyke. Vi kommer alle borti dem. Men trolig er noen av oss mer s?rbare for disse virusene enn andre, og dermed mer utsatt for ? f? diabetes.
– Vi tror det finnes genetiske komponenter hos enkelte som gj?r at immunforsvaret ikke greier ? hamle opp med enterovirusene.
Et nytt hjem
Virus best?r, som kjent, av?arvemateriale?pakket inn i et kapselprotein. Arvematerialet til enteroviruset er RNA. Virus er avhengig av levende?celler?for ? formere seg. I bukspyttkjertelen finner det fram til en insulinproduserende celle og fester seg p? overflaten.
– Molekyler p? overflaten av viruset binder seg til bestemte molekyler p? overflaten av cellen, s?kalte reseptorer eller mottakere. I cellene som produserer insulin, fant vi b?de kapselproteiner som omslutter viruset, og ogs? virus-RNA. Vi fant dessuten entrovirus-reseptorer p? cellene. Det er via disse reseptorene at virus kommer inn i cellene. Der holder de seg lenge, det blir deres nye hjem.
Bilde A: Insulinproduserende celler (brune) og glukagonproduserende celler (r?de). Bilde B: Eksempel p? en antivirusrespons (HLA1). Bilde C: Piler til kapselprotein fra enterovirus (VP1).
Kilde: Krogvold L et al. Diabetes 2015
?
??Slow virus?
I motsetning til ved en akutt virusinfeksjon, der cellene fylles opp med virus, fant forskerne f? virus i vevspr?vene fra diabetespasientene. Hvordan er det likevel mulig for virusene ? for?rsake sykdom? ??
– Teorien v?r er at enteroviruset lager en lavgradig og kronisk infeksjon, en slags ?slow virus infection?. Immunforsvaret reagerer med ? angripe cellene for ? ta viruset. Da d?r cellene som s?rger for det livsviktige hormonet insulin, framholder Dahl-J?rgensen.
"Vi har hatt tilgang til s? gode internasjonale laboratorier at det har v?rt mulig ? finne virus selv i sv?rt sm? mengder."
Resultatene fra unders?kelsen bekrefter teorien. Forskerne s? tydelige tegn p? betennelse.
– Betennelsesreaksjonen og sammensetningen av betennelsescellene tyder p? at virus hadde lagd infeksjonen. Vi fant lymfocytter og spesielle T-celler som kommer tydeligst fram ved virusinfeksjoner. Vi m?lte mange signalmolekyler i vevet, og alle pekte i retning av antiviral respons, alts? en reaksjon mot virus, forteller han.
Selv om mikroorganismene har v?rt under mistanke lenge, har metodene og teknikkene fram til n? rett og slett ikke v?rt gode nok for ? fange opp s? lavgradige virusinfeksjoner som dette. ?
– Det gj?r unders?kelsene v?re spesielle. Vi har hatt tilgang til s? gode internasjonale laboratorier at det har v?rt mulig ? finne virus selv i sv?rt sm? mengder.
?Long covid?
Forskeren ser mulige paralleller til det som omtales som ?long covid? eller langvarig covid; pasienter som har v?rt koronasyke og sliter med ettervirkninger.?
– Det er mulig at noen ikke blir kvitt koronaviruset, at det setter seg i kroppen og lager funksjonsforstyrrelser. ?Long covid? gjelder mange organer, mens vi hovedsakelig har p?vist tilstanden i hormonkjertlene ved diabetes og h?yt stoffskifte.
Studerer hundre barn
Er det da sl?tt fast at diabetes type 1 skyldes virus? Dahl-J?rgensen forteller at det n? bare mangler én ting for ? kunne klassifisere dette som en virussykdom – nemlig ? se at behandling mot virus faktisk virker.
"Hvis medisinen viser seg ? virke, har vi oppfylt alle kriteriene for at diabetes type 1 skyldes en virusinfeksjon".
– For ? f? oppfylt dette siste kriteriet, satte vi for to ?r siden i gang et stort klinisk fors?k i Norge og Danmark. Nesten hundre barn i alderen 6–15 ?r med nyoppdaget diabetes er med, forteller forskeren.
Barn og unge voksne som akkurat har f?tt diabetesdiagnosen, har som regel litt insulinproduksjon igjen, kanskje 20 til 40 prosent.
– I dag er det ingenting vi kan gj?re for ? stanse sykdomsutviklingen og hindre at alle insulinproduserende celler d?r. Snart vil produksjonen opph?re helt. Men ved ? starte behandling mot viruset h?per vi ? hindre at flere celler blir ?delagt, og dermed stoppe sykdommen, sier han.
Medisin stopper sykdommen
Forskerne gir den ene halvparten av barna antivirusmedisiner i et halvt ?r, mens den andre halvparten f?r placebo, narremedisin. De pr?ver ut en kombinasjon av to forskjellige preparater i h?p om ? stoppe ?deleggelsen.
For ? finne ut hvor godt medisinen virker, m?ler forskerne restproduksjonen av insulin. Proinsulin er forstadiet til insulin. N?r insulinmolekylet dannes, spaltes C-peptid fra proinsulin.
– Insulin brukes fort opp, men C-peptid er ganske stabilt og gir oss et godt m?l for kroppens egen produksjon av insulin.
Forskerne sammenlikner de to gruppene. Dersom verdiene er h?yere hos dem som har f?tt antivirale legemidler, tyder det p? at behandlingen bremser sykdomsutviklingen. Resultatene fra studien er snart klare.??
– Hvis medisinen viser seg ? virke, har vi oppfylt alle kriteriene for at diabetes type 1 skyldes en virusinfeksjon, sl?r Dahl-J?rgensen fast.
Da h?per forskerne at det skal bli mulig ? komme viruset i forkj?pet, alts? f?r alle insulinproduserende celler er ?delagt.
– Det er en stor fordel. Pasienten f?r en mye lettere sykdom ? behandle med insulin – et jevnere og lavere blodsukker og derfor mindre komplikasjoner p? sikt, som blindhet, amputasjoner, nyresvikt og hjerteinfarkt. Behandlingen vil trolig best? av en pille som tar knekken p? viruset.
Utvikler vaksine
Men det stopper ikke der. Forskerne ?yner n? h?p om ? hindre at sykdommen oppst?r i det hele tatt.
– Det neste steget er ? utvikle 澳门葡京手机版app下载 mot virusene. Dette arbeidet er i full gang, forteller professoren. Han og kollegene 澳门葡京手机版app下载er med en forskningsgruppe i Tampere i Finland.
– N? skal de i gang med ? unders?ke viruspr?vene fra barna i den p?g?ende unders?kelsen v?r. Finnene har ogs? begynt ? utvikle en enterovirusvaksine rettet mot de virusene som vi, blant flere, har funnet. Enterovirus er som sagt et RNA-virus og likner p? poliovirus – som vi jo har effektiv vaksine mot. De f?rste kliniske unders?kelsene er ventet i ?r.
Hvis forskerne klarer ? utvikle en effektiv vaksine, h?per Dahl-J?rgensen det blir mulig ? forebygge sykdommen som rammer stadig flere barn og unge i Norge.
– En vaksine mot type 1-diabetes ville kunne bli en naturlig del av barnevaksinasjonsprogrammet, mener han.
Koronapandemien har p? mange m?ter kommet ham og kollegene til hjelp.
– Det skjer kolossalt mye p? forskningsfronten rundt virus – b?de n?r det gjelder ? studere vevet ved virusinfeksjoner og ? lete etter nye antivirusmedisiner. Og ikke minst har utviklingen av nye 澳门葡京手机版app下载 skutt fart. ?
Laboratorier over hele verden
Knut Dahl-J?rgensen leder i dag det som i ?renes l?p er blitt en stor internasjonal forskergruppe. Han forteller at forskerne 澳门葡京手机版app下载er med 30 forskningslaboratorier over hele verden som bist?r med ? analysere vevspr?ver og blodpr?ver.
"Vi tror det vil bli mulig ? angripe og bremse flere av disse mekanismene samtidig og dermed ?ke effekten av behandlingen."
– Vi har produsert rundt 40 internasjonale publikasjoner de siste f? ?rene, som omhandler funnene av virus og karakterisering av betennelsen, og ogs? mekanismene som dreper de insulinproduserende cellene.
– Vi tror det vil bli mulig ? angripe og bremse flere av disse mekanismene samtidig og dermed ?ke effekten av behandlingen.
Kan kanskje hindre ogs? andre autoimmune sykdommer
– Hvis behandling med medisiner mot virus faktisk stanser ?deleggelse av celler som produserer insulin, og 澳门葡京手机版app下载ing hindrer at diabetes oppst?r – mener vi det samme kan gjelde ogs? for andre autoimmune sykdommer, sier??Knut Dahl-J?rgensen.