Et st?rre vindkraftanlegg finnes ikke noe annet sted i Europa. Nord og s?r for Trondheimsfjorden er nesten tre hundre vindturbiner plassert omkring i uber?rt fjell- og kystlandskap, omgitt av et omfattende nett av veier og kraftlinjer. Fosen Vind DA har st?tt for utbyggingen av det gigantiske anlegget som stod ferdig i ?r.
Men i dette terrenget har noen v?rt mye lenger. I hundrevis av ?r har s?rsamer i Fovsen Njaarke Sijte drevet med rein her – i n?rt samspill med naturen. Det er ikke lenger mulig.
N? er trekkveier og kalvingsomr?der p? Fosen-halv?ya forstyrret, og viktige deler av dyras vinterbeite tapt for all framtid. I august i ?r ble saken behandlet i H?yesterett, dommen kom 11. oktober.
Rettferdig omstilling
Vindkraftutbygging s?rger for fornybar energi til ‘det gr?nne skiftet’. Men p? Fosen og andre steder langs kysten kan den gr?nne energien komme til ? true livsgrunnlaget til marginaliserte grupper. P? Universitetet i Oslo unders?ker forskningssenteret Include hvordan det er mulig ? f? til en rettferdig omstilling til lavutslippssamfunnet.
"Fortsatt reindrift er avgj?rende for ? bevare det s?rbare s?rsamiske spr?ket – og dermed oppfylle Grunnlovens bestemmelser."
Det forskerne registrerer, er at samfunn i det globale s?r og urfolksamfunn ofte rammes hardere enn andre, ikke bare av klimaendringene, men ogs? av klimatiltakene.
– Det s?rsamiske samfunnet er et godt eksempel. Utredninger og forskningsrapporter sl?r fast at situasjon er aller mest prek?r og alarmerende nettopp for urfolk, og etterlyser politiske vedtak som kan avhjelpe situasjonen. Likevel skjer det motsatte: Vedtak fattes som g?r enda hardere utover den samiske befolkningen. Det er et paradoks, sier Susanne Normann.
Hun har skrevet doktoravhandling i klimapsykologi ved Senter for utvikling og milj? p? UiO, og har gjennomf?rt et forskningsprosjekt knyttet til vindkraftutbyggingen p? Fosen og andre s?rsamiske reindriftsomr?der.
S?rsamene – en liten minoritet
S?rsamene er en liten del av det samiske samfunnet. Befolkningen teller om lag to tusen p? den norske og svenske siden av grensa.?Spr?ket er?alvorlig truet, if?lge UNESCO. S?rsamene bor spredt og har derfor v?rt spesielt hardt utsatt for fornorsking og press utenfra.?
– At reindriften er en viktig b?rebjelke for ? opprettholde det s?rsamiske fellesskapet – spr?k, identitet, kultur og tradisjonell kunnskap – er alle enige om.
Normann viser til Grunnlovens paragraf 108: ?Det p?legger statens myndigheter ? legge forholdende til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt spr?k, sin kultur og sitt samfunnsliv?.
– Fortsatt reindrift er avgj?rende for ? bevare det s?rbare s?rsamiske spr?ket – og dermed oppfylle Grunnlovens bestemmelser, understreker hun.
Kritisk grense n?dd?
Normann viser til at vindkraften kommer p? toppen av en lang rekke inngrep. Bit for bit er det samiske kulturlandskapet stykket opp – av vannkraft, kraftlinjer, veier, jernbane og hytter. Som del av forskningsprosjektet sitt har Normann intervjuet samiske reindriftsut?vere.
"N?r de (reinen) slutter ? bevege seg omkring i terrenget, mister de kunnskap. Da er det vanskelig ? ta den tradisjonelle driftsm?ten opp igjen."
– Det er en sterk opplevelse blant informantene mine av at et vippepunkt er i ferd med ? n?s, en kritisk grense hvor det ikke lenger er mulig ? opprettholde s?rsamisk reindrift. Kunnskapene og tradisjonene som er blitt formidlet gjennom generasjoner, som en selv har f?tt fra sine foreldre, klarer en kanskje ikke ? videref?re til neste generasjon. Det er mye sorg og framtidsfrykt blant s?rsamene n?, erkjenner forskeren.
Gikk til rettssak
I tjue ?r har reineierne p? Fosen kjempet – de seinere ?rene ogs? i rettssystemet. Staten har flere roller i saken. Den norske stat er b?de konsesjonsgiver og den st?rste eieren i selskapet Fosen Vind. Samtidig har staten forpliktelser overfor samene. De har status som urfolk i Norge, med en historisk rett til ? drive med reindrift.
S?rsamene viser til ILO-konvensjonen om urfolks rettigheter og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter.
– De g?r til sak mot staten for ? bryte internasjonal lov ved ? nekte dem retten til ? praktisere sin kultur og levem?te gjennom reindrift. De krever at konsesjonen blir kjent ugyldig, framholder Normann.
Konsesjonens gyldighet ble f?rst pr?vd i tingretten i 2017. S?rsamene tapte, og anket. Da hadde Fosen Vind allerede skaffet seg en s?kalt forh?ndstiltredelse for utbygging – f?r det var sl?tt endelig fast om konsesjonen var gyldig og f?r erstatningssp?rsm?let var avgjort i rettssystemet.?I l?pet av de neste fire ?rene ble det enorme anlegget til flere milliarder kroner bygd ferdig.
I 2019 ble saken behandlet i Frostating lagmannsrett, som kom til at konsesjonen er gyldig og ikke bryter folkeretten – under forutsetning av at det innf?res vinterf?ring for ? kompensere for tapt beiteland.
Beitet er tapt
– Lagmannsretten anser beiteomr?det som tapt. 澳门葡京手机版app下载smilj?er sier at reinen skyr unna turbinene og ikke vil tilpasse seg. Lagmannsretten advarte om at Norge st?r i fare for ? bryte folkerettslige forpliktelser hvis reindriften ikke kan fortsette. For ? unng? det, m? s?rsamene f?re dyra med kraftf?r.
– En slik omlegging ?nsker egentlig ikke samene. De mener reindriften ikke lenger er like b?rekraftig som f?r, verken ?kologisk eller kulturelt. F?ring ser de p? som et n?dvendig onde for i det hele tatt ? kunne fortsette med reindrift p? Fosen-halv?ya i framtiden, sier forskeren, og minner om at reinsdyrene har evne til ? huske og l?re.
– N?r de slutter ? bevege seg omkring i terrenget, mister de kunnskap. Da er det vanskelig ? ta den tradisjonelle driftsm?ten opp igjen.
Stor erstatning
Er f?ring innenfor tradisjonell reindrift, eller forhindrer det ? ut?ve egen kultur og n?ring? Lagmannsretten skriver i sin dom at under en viss tvil vil ikke f?ring inneb?re brudd med tradisjonell reindrift, for reindrift er ikke statisk – men endrer seg over tid.
– Dommen har en problematisk side. Selvbestemmelse st?r sentralt i urfolksrett. Derfor b?r omfattende endringer som f?ring, trolig ikke p?legges reindriften. Det m? v?re det samiske samfunnet selv som avgj?r hvilke tiltak og endringer som kan styrke reindriften, understreker Normann.
"Folk som lever tett p? naturen, har tilegnet seg kunnskaper som det kan v?re nyttig ? l?fte opp. I Norge ser jeg dessverre ingen tegn til ? ville l?re av samene ..."
Reindriften ble tilkjent en erstatning p? nesten 90 millioner kroner, som skal dekke kostnadene til ? bygge store inngjerdinger og f?ringsanlegg og mate reinsdyra store deler av vinteren – for all framtid.
Alle parter anket lagmannsrettens dom til H?yesterett – Fosen Vind og Statnett fordi de mener erstatningen er altfor h?y og at kjennelsen bygger p? feil lovanvendelse. Staten, ved Olje- og energidepartementet, tr?dte inn som parthjelper til fordel for Fosen Vind under ankesaken.?
Sv?rt viktig sak
I august foregikk de historiske forhandlingene i H?yesterett i storkammer – fordi saken regnes som spesielt viktig og kan f? stor prinsipiell betydning. (Dom i saken falt 11. oktober -- se egen sak under)
Reineierne vil ha sl?tt fast at konsesjonen til vindkraftanlegget er ulovlig fordi den ikke har tatt tilstrekkelig hensyn til samenes rettigheter, verken som n?ringsdrivende eller urfolk.
– F?lelsen hos reineierne jeg har snakket med, er at det er liten politisk vilje til ? garantere for s?rsamisk kulturell overlevelse, forteller Normann.
Fosen Vind og Statnetts advokater understreker at alle m? tilpasse seg behovet for fornybar energi. Ogs? reindriften har plikt til ? tilpasse seg utviklingen til storsamfunnet. Ingen b?r ha vetorett, heller ikke samene.
– S?rsamene jeg har snakket med ser annerledes p? det. De opplever at de nettopp har tilpasset seg storsamfunnet i sv?rt stor grad og over lang tid. Spr?ket var lenge truet av fornorskingspolitikken, og landomr?der har krympet over tid. Dette helhetsbildet er underkommunisert i de p?g?ende sakene.
Verdil?s kunnskap
Forskeren peker p? at det foreg?r en kunnskapsdebatt i retten, og at informantene hennes opplever at kunnskapen de har, ikke n?r fram eller tillegges tilstrekkelig verdi.
– For en reineier som jobber med reinsdyr p? fulltid, er del av et fellesskap og en tradisjon hvor store mengder observasjoner, analyser og kunnskap er akkumulert over tid – er det frustrerende ? oppleve at dette i stor grad settes til side i rettssaken fordi det ikke er ‘vitenskapelig’.
Utbyggerne har hele tiden hevdet at reinen nok vil unng? anleggsomr?det under bygging, men at dyra gradvis vil komme tilbake og tilpasse seg de nye inngrepene. Men nyere forskning tyder p? at tilpasningsgraden er lavere enn det tidligere har v?rt argumentert med.
Vil ikke l?re
Susanne Normann viser til FNs klima- og naturrapporter.
– Rapportene tillegger urfolks kunnskap stadig st?rre vekt og verdi n?r det gjelder ? bekjempe klimakrisa – ikke bare for klimatilpasning, men ogs? for skadebegrensning. Kunnskapen b?r v?re en integrert del av l?sningene, p?peker Normann, som n? er ansatt som forsker ved Nordlandsforskning.
– Folk som lever tett p? naturen, har tilegnet seg kunnskaper som det kan v?re nyttig ? l?fte opp. I Norge ser jeg dessverre ingen tegn til ? ville l?re av samene eller ta samisk kunnskap inn i norsk klimapolitikk.
?
Den 11. oktober kom dommen:
Full seier i H?yesterett
– H?yesteretts klare tale i denne saken vil f? betydning for framtidig utbygging av vindkraft, mener jussprofessor Kirsti Str?m Bull.
Det sv?re vindkraftanlegget p? Fosen skulle aldri v?rt bygd. Inngrepet i beiteomr?dene er s? omfattende at det krenker reindriftssamers rett til kulturut?velse, sl?r landets ?verste domstol fast.
– Etter ? ha tapt i alle tidligere rettsrunder, kom et enstemmig storkammer i H?yesterett til at konsesjonsvedtaket om utbyggingen av vindkraftanlegget p? Fosen er ugyldig – i strid med FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, artikkel 27, p?peker Kirsti Str?m Bull. Hun er professor emerita ved Det juridiske fakultet og har naturressursrett og samerett som sine forskningsomr?der.
Brudd med samisk reindrift
– Det er snakk om en helt konkret vurdering: Vinterbeitet er tapt og reinen derfor avhengig av f?ring gjennom vinteren. Reineierne m? heretter samle inn flokken for ? mate dem. Slik langvarig f?ring finnes det ingen erfaringen med og er et sterkt brudd med samisk reindrift. Ingen vet hvordan dyrene vil reagere. L?sningen er risikofylt med tanke p? ? sikre god dyrevelferd, understreker Bull. ??
"Fosen-saken viser at en er n?dt til ? ha dem som er ber?rt, med p? laget fra starten av."
Jussprofessoren mener Fosen-saken m? danne et vannskille i hvordan ber?rte parter blir involvert og hvordan en sikrer best mulig kunnskapsgrunnlag f?r f?rste spadetak.
– En m? p? en helt annen m?te f? avklart disse sp?rsm?lene. En skikkelig konsekvensutredning m? p? plass i forkant av enhver utbygging. I tilfellet Fosen er det grunn til ? sp?rre hvor mye reindriftkyndighet det var hos dem som foretok konsekvensutredningen.
Bull understreker at det ikke er slik at all utbygging av vindkraft eller utnytting av andre naturressurser skal stoppes.
– Men Fosen-saken viser at en er n?dt til ? ha dem som er ber?rt, med p? laget fra starten av, sier hun, og viser blant annet til Elkems planer om gruvedrift p? Saltfjellet, en virksomhet som vil ramme reindriften der.?