Det har lenge v?rt kjent at klasseforskjeller innen utdanning ikke ble visket vekk selv om det likestillende sosialdemokratiet ble etablert i forrige ?rhundre. Men de fleste av oss har nok trodd at vi hadde kommet et stykke p? vei mot sosial utjevning.?
Men neida. Klasseforskjeller har i visse tilfeller i dag mer ? si innen h?yere utdanning enn de hadde p? 1800-tallet.?
Det er konklusjonen hvis vi skal st?tte oss p? statistikken over eksamensresultater fra jussutdanningenen i landet de siste 200 ?r.?
Dette viser forskerne Thea Bertnes Str?mme og Marianne Nordli Hansen i artikkelen ?Historical change in an elite profession – Class origins and grades among law graduates over 200 years? i tidsskriftet British Journal of Sociology. De har sett p? sammenhengen mellom klassebakgrunn og karakterer blant dem som har studert rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo siden 1814.?
– Klasseulikheten i karakterer var ubetydelig p? 1800-tallet. Siden har den ?kt. Det er overraskende, forteller forskerne.?
De er n?ye med ? presisere at kildegrunnlaget kommer fra juridikum alene. Det er likevel tenkelig at den samme utviklingen gjelder flere fagfelt innen h?yere utdanning.?
– Det er tegn til at klassetilh?righet spiller en avgj?rende rolle for hvilke resultater studentene oppn?r ved eksamen. Dette gjelder selv n?r vi sammenligner dem med like karakterer fra videreg?ende utdanning.
Favoriserer ?insidere?
Hvor mange studenter har ikke opplevd det? ? sitte rundt et bord, eller i en bar, eller hvor som helst, og snakke med en medstudent som belevent lirer av seg professorale utsagn som ingenting.?
N?r det en har l?rt hjemme handler om n?r potetene skulle settes, eller kjelen skrus p?, mangler en begreper til ? delta i abstrakte debatter om kunst, rettsstat eller astronomi.?
– Vi viser forskjellene i karakterene p? jussutdanningen mellom barn av borgerskapet, middelklassen og arbeider- og bondestanden, forteller forskerne.
I tillegg har de sett p? konsekvensene av ? ha foreldre som ogs? er utdannet innen juss. De er betydelige.
– Vi argumenterer for at klasseulikhet kan v?re for?rsaket av favorisering av ?insidere? – studenter som har familie med jussbakgrunn.?
Etter krigen finner de mindre sammenheng mellom ?jussfamilie? og karakterer. Da ble det viktigere ? ha en mer generell overklassebakgrunn, fra enten det kulturelle eller ?konomiske ?vre sjikt av samfunnet.?
N?rmere v?r egen tid har betydningen av kulturell kapital aller mest ? si.?
– Hvis vi for eksempel ser p? sannsynligheten for ? f? laud, s? ?ker den i store deler av perioden med rundt 20 prosentpoeng om du har jussforeldre eller foreldre i kulturoverklasse sammenlignet med ? ha foreldre i arbeiderklassen.
Begrepet kulturell kapital kan sosiologene takke franskmannen Pierre Bourdieu for. Han utviklet teorien p? 1970-tallet, blant annet for ? forklare hvorfor forskjellene i akademiske prestasjoner vedvarte til tross for den store ?kningen i antall studenter og de politiske m?lene om ? viske ut forskjeller.?
– Bourdieu mente at overklassen brukte kulturelle symboler til ? tilkjennegi sosial tilh?righet.
Boka ?Distinksjonen? fra 1979 handler om b?de distinksjon i betydningen ? skille mellom, som vi kjenner fra engelske distinguish, men ogs? i betydningen distingvert. ? v?re den som kan skille mellom fenomener og objekter, s?rlig i hva som har kulturell, kunstnerisk verdi og det som ikke har det.?
Garborgs frampek til Bourdieu
Selv om han levde nesten 100 ?r tidligere, var Arne Garborg p? sitt vis en ?ndelig slektning av franske Pierre Bourdieu.?
I sin roman ?Bondestudentar? fra 1883 forteller Garborg om bondes?nnen Daniel S?rbrauts m?te med utdanningseliten i datidens Kristiania. ?
?Dei hadde ?nd og vìt og fin form; alt det dei gjorde var fagert og svingfullt; men bondestudentane var b?nder kvar ein gjorde av deim?.
I sin artikkel skriver forskerne Marianne Nordli Hansen og Thea Bertnes Str?mme om det de kaller ?bourgoise ease? – en borgerlig letthet i m?ten barn av borgerskapet f?rer seg p? gjennom livet.?
Selv etter han kvittet seg med det litt keitete S?rbraut og ble Daniel Braut, et navn som for dagens lesere klinger av h?y m?loppn?else, fortsatte Daniel ? se p? seg selv som en streber sammenlignet med sine medstudenters borgerlige lett(vint)het.?
?Dei hadde i all si ferd noko trygt og sj?lvbyrgt; dei hadde det (?) som Horats kalla frons urbana; og n?r alt kom i hop, so var visst det det sanne daningsmerket.?
Frons urbana kan oversettes fra latin med bymessig selvsikkerhet, og det er et gjennomgangsbegrep for Garborgs ufrivillig komiske antihelt. ?? ??
Inflasjon av jurister
Juriststanden har hatt en s?rlig stilling i kongeriket. Da historiker Jens Arup Seip skrev sitt banebrytende verk ?Utsikt over Norges historie?, kalte han perioden fra 1814 til 1884, da parlamentarismen ble innf?rt, for embetsmannsstaten. Juristene var sentrale statsbyggere og nasjonale strateger.?
– Juss er en eliteprofesjon som f?rer til privilegerte posisjoner i samfunnet. Derfor er det s?rlig viktig ? f? gode karakterer p? det studiet.?
Etter f?rste verdenskrig gikk det inflasjon i s? mangt, ogs? jurister. Svaret fra juriststanden og politikerne var ? lukke studiene.?
– Lukking av studiet er en bevisst politikk. Det ble gjort for ? holde antall kandidater nede, og for ? holde dem eksklusive p? arbeidsmarkedet.?
Sammenhengen mellom klasse og akademisk prestasjon skal ha v?rt s?rlig sterk i perioder med lukking av fagfeltet, alts? etter f?rste verdenskrig, men ogs? p? 1980- og 1990-tallet.?
Dette virker som bevisste strategier for ? opprettholde posisjonen for juristene i samfunnet.?
– Vi tolker imidlertid betydningen av kulturell kapital som en slags uformell lukkingsprosess, som vi ikke ser som resultatet av bevisste strategier.
Sosialt eller kulturelt baserte kriterier av utmerkelse kan s?rlig ramme outsidere, som studenter med arbeiderklasse- eller bondebakgrunn. Resultatet er at barna til eliten lettere f?r tilgang til stillinger med h?y l?nn og prestisje.
– Jurist fremst?r derfor som et erkeeksempel p? et yrke som bygger opp under gruppekulturer.
?S?nir av Athene?
Ideelt er universitetet en p?driver for sosial mobilitet. Et sted der klasseforskjeller viskes ut. Ogs? likhetsidealet er skildret av Garborg, lagt i munnen p? lensmannen i romanen Bondestudentar: ?(...) etter hans meining fanst det ikkje slike klassur; n?r dei hadde fengi sin eksamen, so var dei s?nir av Athene, og so var all klasseskilnad avlyst.?
– Funnene v?re kolliderer med ideene om modernisering og meritokratisering.?
De fleste universitetets eksamener er anonyme. Hvordan kan en slik forskjellsbehandling p? gruppeniv? da oppst??
– Det er fortsatt noen muntlige eksamener, og eksamener p? h?yere niv?, masteroppgaver, er som regel ikke anonyme. I tillegg er det mange hjemmeeksamener.
Hvis vi bruker forskning gjort p? ungdomsskolen som eksempel, ser vi at klasseforskjellene er st?rst p? muntligeksamen, minst p? skriftlig, mens l?rervurderte karakterer ligger et sted imellom.?
S?rlig p? muntlig eksamen kan kandidater med foreldre fra den kulturelle overklassen eller som har jurister i familien, utmerke seg. Men det gjelder ogs? for skriftlige, anonyme eksamener, mener forskerne.?
– Det handler om blant annet hvordan man formulerer seg. De kan ha l?rt og absorbert en m?te ? skrive p? og argumentere p? som blir premiert.?
?