Hvis det var greit i vannscooter-saken, m? det vel v?re greit for sn?scooter ogs??
Denne typen resonnementer fra v?re folkevalgte i Stortinget kunne v?rt unng?tt dersom regjeringen og departementene tok p? alvor at
Grunnlovens paragraf 112 gir myndighetene en plikt til ? utrede milj?konsekvenser.
Det mener professor Ole Kristian Fauchald p? Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo.
Han nevner lovforslaget om endringer i lov om motorferdsel i utmark og vassdrag som tillot forn?yelseskj?ring med sn?scooter, som et eksempel p? en lovbehandling som aldri burde v?rt gjort p? den m?ten.
– Dette var blant de d?rligste lovutredningene jeg har v?rt borti. Noe av ?rsaken til den svake utredningen var lav bevissthet om milj?paragrafens andre ledd, sier Fauchald. Han har skrevet kapitlet om paragraf 112 i den nye kommentarutgaven til Grunnloven, der jurister over halvannet tusen sider har vurdert samtlige av konstitusjonens paragrafer under ledelse av redakt?rene Dag Michalsen og Ola Mestad.
Plikter ? utrede
Den s?kalte klimaparagrafen ble offentlig kjent da milj?organisasjonene Greenpeace og Natur og Ungdom i 2016 trakk regjeringen for retten for brudd p? bestemmelsen om at ?enhver har rett til et milj? som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares.?
Dette er hentet fra paragrafens f?rste ledd. Andre ledd sier at ?borgerne har rett til kunnskap om naturmilj?ets tilstand (...)?
Juss handler ofte om tolkning av formuleringer. Betyr ikke ?rett til kunnskap? at myndighetene skal dele informasjonen de sitter p?, med befolkning, en regel som allerede fins i offentlighetsloven?
Nei, mener Fauchald.
– Den g?r videre enn det. Dersom informasjonen ikke fins, m? myndighetene skaffe den til veie.
Han er tydelig p? at informasjonsplikten ogs? inneb?rer en plikt til ? foreta grundige utredninger.
– Myndighetene kan ikke n?ye seg med ? legge fram d?rlige utredninger basert p? utdatert kunnskap.
En rekke viktige saker
Det er mange viktige milj?sp?rsm?l som kan bli bedre utredet med henvisning til milj?paragrafen, sier Fauchald og kommenterer:
- Oppdrett: – Da det s?kalte trafikklyssystemet for oppdrett ble laget, var det ikke stor nok bevissthet om kravet til utredning. Dette kunne v?rt begrunnet mye grundigere.
- Villaks: – Villaksens produksjonsevne er i stor fare. Det samme gjelder bestanden av reker langs kysten.
- Rovvilt: – Rollen ulven spiller for mangfoldet i ?kosystemene, er mangelfullt utredet.
- Villrein: – P?visning av skrantesyke p? villrein, som kan v?re et resultat av menneskelig aktivitet i villreinomr?dene, medf?rer en s?rlig sterk utredningsplikt.
Gruvedrift og avfallsdeponier: – N?r dette skjer i eller i umiddelbar n?rhet av laksefjorder eller andre sensitive omr?der, m? kunnskapen om hvordan dette p?virker villaksen v?re s? god som mulig.
Vindkraft: – Ulike strategier for utbygging av vindkraft, s?rlig sm?skala utbygging, har v?rt mangelfullt utredet.
Virkeliggj?ring av intensjonen
Andre ledd av paragraf 112 er f?rst og fremst en n?kkel til ? virkeliggj?re intensjonen i f?rste ledd, der det heter at: ?Enhver har rett til et milj? som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett ogs? for etterslekten.?
Utredningsplikten er i stor grad gjennomf?rt i lovgivningen, s?rlig gjennom konsekvensutredningsregler i plan- og bygningsloven, kunnskapsplikten i milj?informasjonsloven og saksbehandlingsregler i naturmangfoldloven.
– Paragraf 112 har s?rlig betydning for plikten til ? utrede lover, forskrifter, budsjettvedtak og stortingsmeldinger.
Paragraf 100 i Grunnloven regulerer ytringsfriheten i riket. Paragrafen er f?rst og fremst en rett til ikke ? f? inngrep i friheten til ? ytre seg. En annen side av ytringsfriheten er den faktiske muligheten for ? ytre seg. Paragraf 100 indikerer at staten ogs? plikter ? legge til rette for en god offentlig diskusjon om viktige samfunnssp?rsm?l til en hver tid.
– Paragraf 112 er en konkretisering av dette ?positive? aspektet ved ytringsfriheten p? milj?omr?det. Den kan vise vei i andre sp?rsm?l som p?driver for tilgang til informasjon.
Et eksempel er den polariserte debatten om vindkraft.
– Etter mitt skj?nn har en viktig del av problemet v?rt at statlige myndigheter la til side regionale og lokale utredninger og baserte seg p? planer om storskala industrielle utbygginger basert p? eksisterende str?mkabler. Dersom man hadde lagt til rette for en diskusjon av andre alternativer, slik som mindre og lokalt forankrede produksjonsanlegg, ville nok debatten sett ganske annerledes ut.
Kravet til utredning basert p? paragraf 112 var tidligere en del av regjeringens utredningsinstruks. Denne ble str?ket av regjeringen i en forenkling av lovverket i 2016.
– Dette svekket posisjonen til milj?utredninger generelt, sier Fauchald.
– Grunnloven har vel uansett forrang foran en slik instruks?
– Det er klart, Grunnloven g?r f?rst. Men saksbehandlerne m? minnes p? at denne bestemmelsen eksisterer. Det er viktig for milj?et at den ikke g?r i glemmeboken.