Det har virkelig v?rt lukrativt. En bedrift som har spesialisert seg p? ? lage produkter eller levere tjenester til oljebransjen, har kunnet regne med usedvanlig gode inntekter.
– Oljeselskapene som opererer i Nordsj?en – og leverand?rene deres, er vant til store marginer. De kan investere mye og forvente h?y avkastning. Oljeselskapene er en sv?rt viktig kunde for all mulig h?yteknologisk kompetanse i Norge, p?peker Taran Mari Thune ved TIK – Senter for teknologi, innovasjon og kultur p? Universitetet i Oslo.
Noe for seg selv
Den norske leverand?rindustrien er noe for seg selv. M?lt i omsetning er den landets nest st?rste n?ring og sysselsetter langt flere enn selve oljeindustrien.
Foto: Ola S?rther
– Leverand?rindustrien omfatter noen av de mest kunnskapsintensive og innovative bedriftene i norsk n?ringsliv. Gjennom ? ha oljeselskapene som kunde og 澳门葡京手机版app下载spartner gjennom mange ?r, har de opparbeidet seg enest?ende kompetanse. B?de politikere og bedriftene selv mener denne kompetansen b?r brukes for alt den er verdt n? n?r samfunn og ?konomi skal omstilles til en mer b?rekraftig framtid, p?peker Thune.
Hun leder forskningssenteret INTRANSIT, som nettopp fors?ker ? forst? hvordan omstilling er mulig ? f? til, og hvilke drivere og barrierer som finnes.
– Teknologiene og kompetansen bedriftene leverer til virksomhet langt til havs, er trolig blant de mest omstillbare vi har. Likevel er det langt fra sikkert at omstilling faktisk skjer, poengterer hun.
Turbiner som flyter
Parisavtalen setter t?ffe klimam?l. Ettersp?rselen etter gr?nne energikilder ?ker over hele verden. Ogs? i Norge. Elektrifiseringen og overgangen til fornybarsamfunnet gj?r at vi trenger mye mer energi i ?rene som kommer.?Hvor skal energien komme fra?
Politikerne peker p? vindkraft – s?rlig til havs. Flere land har bygd ut havvind, men helst der det er grunt – som langs kysten av Storbritannia, Tyskland og Nederland. Der st?r vindturbinene fast p? sj?bunnen.
Vinden er imidlertid sterkere og mer stabil lenger til havs. 80 prosent av verdens havvindressurser finnes p? hav som er dypere enn 70 meter. Der duger bare flytende anlegg. Hvis havdybde ikke lenger f?r sette begrensninger, ?pner det uante muligheter.
Det internasjonale energibyr?et (IEA) ansl?r at flytende vindkraft, i hvert fall i teorien, kan dekke opp mot 18 ganger verdens str?mbehov. Potensialet er med andre ord enormt.
– De f?rste oljeriggene i Nordsj?en stod p? bunnen, men snart ble det utviklet flytende rigger. Norske bedrifter er derfor spesialister p? ting som flyter i havet – og ikke hvilke som helst hav: I Nordsj?en og Norskehavet er v?ret uvanlig r?ft og b?lgene ditto h?ye. Tanken er at funker det her, s? funker det over alt, fortsetter Thune.
?Skal vi lykkes med omstilling (...) er det helt n?dvendig at myndighetene setter klare m?l – og aksepterer at det er umulig ? f? b?de i pose og sekk?.
Norske bedrifter har med andre ord noen fortrinn andre kan misunne dem n?r det st?r om kontraktene i det flytende havvindmarkedet, som n? gradvis bygger seg opp internasjonalt.
Satser lite
Men i hvilken grad utnytter norske bedrifter forspranget? Hva skal til for at de omstiller seg?
Thune og kollegene har studert dette.
– Vi har unders?kt norske leverand?rbedrifter som har hele eller deler av virksomheten sin knyttet til havvind. Det har vi gjort b?de gjennom sp?rreunders?kelser, intervjuer i selskaper og gjennom analyse av selskapsinformasjon. Resultatene v?re viser at satsingen er sv?rt begrenset, til tross for at akt?rene selv mener potensialet for vindkraft til havs er stort, forteller hun.
De aller fleste bedriftene som opererer i havvindmarkedet – og som forskerne unders?kte, har bakgrunn i oljen?ringen eller i maritim n?ring. Et f?tall har havvind som sin kjernevirksomhet. For de aller fleste er inntekter fra havvind en sv?rt begrenset del av omsetningen, mindre enn 5 prosent.
Thune peker p? at interessen for vindkraft til havs ogs? har g?tt opp og ned – i takt med ettersp?rselen etter olje og gass. At olje og havvind er s? n?rt sammenkoblet er en fordel, men ogs? en ulempe. Aktiviteten innen vind svinger i motsatt takt av oljeprisen. ?
– N?r en bedrift investerer i havvind, er det f?rst og fremst som et motkonjunkturtiltak. Investeringene kommer n?r oljeprisen er lav. N?r oljeprisen stiger, synker investeringene og innsatsen.
Vekslende interesse
Politikernes st?tte svinger ogs?. Dette ble tydelig demonstrert da oljeprisen sank som en stein under finanskrisen i 2008. Politikerne hadde vedtatt det f?rste klimaforliket og mente at Norge burde bli verdensledende p? havvind. I de neste tre ?rene startet mer enn femti norske bedrifter opp med aktiviteter knyttet til havvind.
Men s? steg oljeprisen igjen, og nye funn ble gjort p? norsk sokkel i 2011, som det enorme Johan Sverdrup-feltet. Politikernes vindambisjoner stilnet. Til gjengjeld kom en kjempeboom p? leverand?rsiden i olje og gass. I 2014–2015 opplevde verden en et bratt og langvarig prisfall p? olje og igjen ?kte interessen for havvind.
– At bedriftene opplever vekslende interesse og st?tte fra myndighetene, svekker interessen for ? bygge oppe en norsk havvindn?ring som kan konkurrere internasjonalt, mener Thune.
Hindrer omstilling
澳门葡京手机版app下载 hun og kolleger p? TIK har gjort, viser at m?ten oljesektoren jobber med innovasjon p?, kan hindre omstillingen alle ?nsker seg.
– De nye ideene og l?sningene kommer ofte n?r kunde og leverand?r 澳门葡京手机版app下载er. Leverand?rbedriftene vet at oljeselskapene tar en stor del av risikoen og regninga. N?r de s?ker seg til andre markeder, f?r de raskt erfare at denne spesielle arbeidsm?ten og finansieringsmodellen ikke finnes andre steder. Ogs? offentlig st?tte og rammebetingelser for utvikling og implementering av ny kunnskap og teknologi er enest?ende for olje og gass, p?peker forskeren.
Foto: NTB Scanpix
Vender bedriftene seg derimot mot havvind, m? de selv i st?rre grad finansiere utviklingen av teknologi fram til den er moden nok til ? testes i markedet. Kundene har ikke de samme ressursene til ? kj?pe spesiallaget teknologi. Bedriftene m? konkurrere p? pris og derfor produsere og selge st?rre volum for at det skal b?re seg.
Istedenfor ? ha Nordsj?en som et lokalt marked hvor en kjenner hverandre og kan lage skreddersydd teknologi, m? bedriften orientere seg ut i verden med én gang.
– Mange bedrifter gj?r derfor bare begrensete fors?k, og vender fort tilbake til det trygge oljemarkedet hjemme n?r pilene peker oppover for oljen?ringen, sier Thune.
Savner et hjemmemarked
Knapt noe annet sted i Europa bl?ser det mer og bedre enn i norske havomr?der. En storskala utbygging av havvind kunne skapt et viktig hjemmemarked for norsk leverand?rindustri. Likevel finnes det enn? ingen havvindparker langs kysten v?r.
I en unders?kelse forskere p? TIK gjorde i 2015, svarte tre av fire leverand?rbedrifter at mangelen p? et hjemmemarked er en viktig barriere mot ? lykkes p? det raskt voksende internasjonale markedet.
– S? lenge det ikke finnes et norsk marked, m? bedriftene posisjonere seg globalt med én gang. Mange savner ogs? pilotprosjekter og demonstrasjonsanlegg – der de kan teste, bruke og demonstrere overfor et verdensmarked at dette er en lovende teknolog, noe som gj?r det mulig ? konkurrere internasjonalt, p?peker Thune, og legger til at markedet for flytende havvind er n? under utvikling flere steder i verden og norske akt?rer er med p? ? utvikle nye prosjekter i Europa, Asia og USA.
Et viktig skritt p? veien kom i fjor. Da godkjente regjeringen utbyggingen av det flytende vindkraftverket Hywind Tampen for Equinor.? Norske leverand?rbedrifter regner prosjektet, der en fors?ke ? bruke havvindteknologi for ? elektrifisere produksjonen av olje, som en viktig mulighet.
– Statlig st?tte og store selskaper som Equinor, er viktige i ? sette retningen. Tampen-prosjektet kan v?re med p? ? skape en arena for l?ring, demonstrasjon av nye l?sninger og utvikling internasjonale kontakter, p?peker Thune.
Skaper flaskehalser
Den norske energi- og industripolitikken derimot, mener hun skaper flaskehalser og bremser framveksten av nye, gr?nne n?ringer i landet.
– B?de oljebransjen og politikere er opptatt av ettersp?rselssiden. N?r ettersp?rselen etter gr?nne l?sninger etter hvert ?ker, kommer leverand?rindustrien etter, sies det. V?re analyser viser imidlertid noe annet: S? lenge oljebransjen fortsatt blir stimulert s? kraftig som den blir i dag – gjennom nye konsesjoner, store investeringer og gunstige skattetiltak – vil dette fortsatt v?re det aller viktigste markedet for landets h?yteknologiske leverand?rbedrifter. En virkelig overgang til havvind og andre gr?nne n?ringer, kommer ikke f?r markedsbetingelsene i olje og gass svekkes.
Thune peker p? at norske myndigheter i kj?lvannet av koronakrisen har en historisk mulighet til ? skape omstilling i norsk ?konomi i en gr?nnere retning – som de forel?pig ikke har grepet, beklager hun.
– Skal vi lykkes med omstilling og m?let om ? utnytte h?yteknologisk oljekompetanse i gr?nne n?ringer som havvind, er det helt n?dvendig at myndighetene setter klare m?l – og aksepterer at det er umulig ? f? b?de i pose og sekk, sier hun.
Mer realistisk debatt
Forskerne mener at noe av problemet i debatten om havvind, er at industrien selv og politikere framstiller det som en relativt grei sak ? omstille seg fra olje til gr?nn energi.
– V?r forskning viser at selv om teknologien og kompetansen er omstillbar, er det en lang rekke faktorer som gj?r dette spranget sv?rt komplisert. Slike faktorer er oftere knyttet til ikke-teknologiske ting, som ?konomiske rammebetingelser, kontakter i internasjonale markeder og ikke minst bedriftenes forretningsmodeller. Vi ?nsker ? synliggj?re dette, og f? litt mer realisme inn i debatten rundt omstilling.