For ? forst? hva som skjer med hjernen n?r vi blir eldre og hvorfor det g?r bra for noen av oss og ikke for andre, er det viktig ? forst? hva som skjer i hjernen gjennom hele livet, poengterer professor Kristine Walhovd p? Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo. Sammen med professor Anders Fjell leder hun Senter for livsl?psendringer i hjerne og kognisjon (LCBC), der de studerer hvordan hjernen utvikler seg gjennom hele livet.
Tveeggete gener
Et dominerende syn i demens-forskning har v?rt at visse gener som gir oss fordeler eller har en n?ytral effekt tidlig i livet, kan skape ulemper for oss etter reproduktiv alder. Forskergruppen til Walhovd har vist at dette motsetningsforholdet mellom nytte og ulempe ikke alltid stemmer.
Det har ogs? v?rt en allment akseptert sannhet at eldre med h?yere risiko for Alzheimer har mindre hippocampus, det omr?det i hjernen som er viktig for b?de hukommelse og romlig orientering.
Walhovd mener ogs? at denne p?standen har en svakhet.
– De fleste som forsker p? Alzheimers sykdom, har ikke forsket p? barn. Ingen av dem har sammenlignet st?rrelsen av hippocampus gjennom hele livsl?pet med den genetiske risikoen for demens.
Det er nettopp dette Walhovd gj?r. Sammen med forskergruppen og med spesiell innsats av Yunpeng Wang, som er f?rsteamanuensis i genetikk p? Psykologisk institutt ved UiO, har Walhovd n? tatt et nytt dypdykk i st?rrelsen p? hippocampus.
De har fulgt over tusen personer, mellom 4 og 95 ?r, i flere ?r. Med noen ?rs mellomrom blir hjernen deres skannet. De har n? tilgang til mer enn to tusen hjerneskanninger.
Da de sammenlignet st?rrelsen p? hippocampus over lang tid, viste det seg at hippocampus ikke bare ble mindre ved aldring.
– Resultatene v?re tyder p? at de som har den genetiske risikovarianten for demens – og dermed mindre hippocampus som gamle – startet med mindre hippocampus allerede som unge. St?rrelsen er alts? ikke bare aldersavhengig.
Walhovd p?peker at de enn? ikke kan tyde hva disse funnene har ? si.
– Volumet p? hippocampus er bare en liten del av puslespillet og genetikken som forklarer demens. Demens kan ogs? skyldes andre ting. Vi kan derfor ikke l?se demensg?ten ved bare ? l?se ett problem. Jeg er villig til ? vedde hus og b?t p? dette, understreker Walhovd.
Tvillingfors?k
Walhovd har ogs? begynt ? se p? hva epigenetikken har ? si. Epigenetikk er et ganske nytt fagomr?de der forskerne ikke bare ser p? genene, men ogs? tar hensyn til hvilke gener som er skrudd av og p?.
Selv om hver enkelt av oss er f?dt med et bestemt sett med gener – som vi b?rer med oss hele livet – kan livshendelser og endringer i milj?et rundt oss f?re til at visse gener etter hvert uttrykkes annerledes.
For ? finne ut av hvordan milj?forskjeller og epigenetikken p?virker de kognitive evnene v?re, er Walhovd i gang med ? studere forskjeller og likheter hos tvillinger.
Eneggete tvillinger er genetisk like. Likevel er det en liten variasjon i hvor like de er.
Ett av sp?rsm?lene hennes er om endringer i hjernen og evnen til ? l?re blir p?virket av tidligere faktorer i livet, slik som f?dselsvekten og tilv?relsen i mors liv.
For ? kunne sammenligne de kognitive evnene er det viktig at alle tvillingene i fors?ket hennes stiller likt. Walhovd har derfor jobbet hardt for at alle tvillingene m? gjennomf?re kognitive ?velser som de garantert aldri tidligere har v?rt borti.
Plastic City
Postdoktorene Knut Eiliv ?deg?rd ?verbye og Anne Cecilie Sj?li Br?then har sammen med spilldesigner Sebastian Valla programmert og funnet opp en rekke nye oppgaver i en virtuell by, Plastic City, som ingen av deltakerne kjenner til og som ikke eksisterer i virkeligheten.
Deltakerne bruker virtual reality-briller og finner frem i den fem kvadratkilometer store byen p? en fastmontert sykkel. Da kan forskerne f?lge med p? hvordan hjernen til deltakerne fungerer n?r de skal navigere og huske ting.
– Det geniale med denne ?velsen er at navigasjon er grunnlaget for hukommelsen v?r. Vi husker hendelser som er knyttet til tid og sted. Mange har problemer med ? huske hva de har planlagt ? gj?re i fremtiden. Dette er en spesiell form for hukommelse som det er vanskelig ? trene p?, men som vi kan trene p? her.
Ved ? koble resultatene til slike ting som genetiske faktorer og f?dselsvekt, pr?ver Walhovd ? finne ?rsaken til hvorfor noen gj?r det bra eller d?rlig p? kognitive ?velser.
– Sp?rsm?let v?rt er i hvilken grad resultatene kan forklares med faktorer som arv og milj?.
Forskerne tester b?de unge og eldre tvillinger over 16 ?r. For ? komme i m?l trenger Walhovd flere tvillingpar til fors?kene sitt, ikke bare eneggete, men ogs? toeggete tvillinger av samme kj?nn.
– Hvorfor toeggete tvillinger?
– De fleste skj?nner at eneggete tvillinger er viktige for forskningen v?r, men toeggete er like viktige. Jeg trenger de toeggete tvillingene for ? kunne finne forskjellen p? effekten av arv og milj?. Familiemilj?et deres er ganske likt, samtidig som de har genetisk varians.
Treningen g?r over lang tid
– Vi m? f?rst trene dem for ? l?re dem ? sykle i Virtual Reality og hvordan de skal fungere i den virtuelle byen.
Alle tvillingparene har ti ukers trening og ti ukers pause. Selv om fors?kene g?r over lang tid, er Walhovd sikker p? at de har det g?y.
– Laboratoriet er rett ved siden av kontoret mitt. Jeg h?rer latteren gjennom veggen. Det er nok et lite konkurranseaspekt mellom tvillingene.
Hjernen blir skannet b?de f?r og etter treningen for ? se p? endringer av blodstr?mmen, st?rrelsen og de mikrostrukturelle trekkene. Walhovd unders?ker ogs? hvordan hippocampus har endret seg to ?r etter fors?ket.
– Den nye kunnskapen er viktig for ? finne ut hva som kan f?re til demens. Vi ser b?de p? effekten av f?dselsvekt, livet i mors liv, genetikk og utdannelse. Samt trening.