Sannsynligheten er st?rre for ? ha Alzheimer hvis man har mye av proteinet amyloid i hjernen. Likevel er professor Anders Fjell p? Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo skeptisk til at opphopningen av dette proteinet alltid er ?rsaken til Alzheimer. Han har gjennom mange ?r sammenlignet tusenvis av MR-bilder fra b?de friske og syke for ? se hvordan hjernen endrer seg hos demente.
– Det er noen som mener at mye amyloid alltid f?rer til Alzheimer. Det er jeg helt uenig i. Selv om det alts? ikke hersker noen tvil om at pasienter med Alzheimers demens har mye amyloid i hjernen, finnes det mange eldre som har mye av dette proteinet, men som likevel ikke er demente. Dessuten finnes det ogs? en del demente med lite amyloid.
Bivirkning
Anders Fjell mener opphopningen av det spesielle proteinet kan skyldes bivirkninger. Han trekker denne parallellen:
– Hvis du f?r s?rskade etter ? ha falt p? sykkel, er ikke s?rskaden ?rsaken til sykkelvelten.
Det er testet ut en rekke legemidler mot for mye amyloid i hjernen. Ingen av dem har hatt effekt. Anders Fjell tror sannsynligheten er liten for at det kommer en generell kur mot Alzheimer.
– Det blir som ? si at det kommer én bestemt kur mot kreft. Kreft har mange ?rsaker. Slik er det sannsynligvis ogs? med Alzheimer.
Dilemma
For noen ?r siden var Anders Fjell p? en internasjonal konferanse om Alzheimer. Da poengterte han nettopp at mange friske eldre har for mye amyloid i hjernen. Motparten mente denne gruppen kan f? Alzheimer om de lever lenge nok og ikke d?r i mellomtiden.
– Det g?r ikke an ? motbevise en slik p?stand.
En artikkel i Lancet i 2020 slo fast at 35 til 40 prosent av demente i verden kunne ha forhindret sykdommen ved ? endre livsstil, slik som ? spise sunt, bruke h?reapparat og ha h?y utdanning.
– Selv om disse tiltakene er bra, mener jeg dette er et overoptimistisk syn. Det er mange ting som henger sammen med demens, uten at disse tingene n?dvendigvis er ?rsaken til demens.
Og selv om det er en sammenheng mellom lav utdanning og st?rre risiko for demens, har slik kunnskap liten praktisk nytte.
– Det hjelper ikke ? utdanne 70-?ringer for at de skal slippe demens. Kognitiv trening er positivt, men det stopper neppe utviklingen av Alzheimer.
I februar i fjor publiserte danske forskere en artikkel i det vitenskapelige tidsskriftet eLife om at h?ye menn har lavere risiko for demens. Forskerne hadde samlet inn data om 66 000 danske menn.
– Studien var imponerende, men det er viktig ? vite at de sammenhengene man ser i forskning, ikke n?dvendigvis er ?rsaken til problemet. Det er ingen grunn til ? tro at h?yden har noe med demens ? gj?re. Dessuten er det ikke mulig ? l?se demensproblemet ved ? gj?re folk h?yere.
Fra ung til gammel
For ? finne en mulig forklaring p? Alzheimer studerer Anders Fjell hvordan hjernen v?r endrer seg igjennom livet. Sammen med professor Kristine Walhovd, som for ?vrig er hans ektefelle, leder han det internasjonale forskningsprosjektet Lifebrain. De har med seg forskere fra syv andre europeiske land. De studerer hvordan hjernen v?r har fungert siden vi ble f?dt.
– Mange av de store risikofaktorene for demens kan skyldes ting som har skjedd i tidlig barndom.
For ? finne hva som kan v?re ?rsakene til Alzheimer har Anders Fjell tatt MR av hjernen, kognitive tester, gentester, blodpr?ver og m?lt BMI (kroppsmasseindeks) p? flere tusen deltakere mellom 4 og 90 ?r. De tar ogs? PET-analyse av de eldre pasientene for ? se p? ansamlingen av amyloid i hjernen.
– Vi f?lger opp alle deltakerne med jevne mellomrom. Noen av dem har vi allerede unders?kt i mer enn tolv ?r. Vi vil gjerne ha med flere deltakere. Hver unders?kelse tar to til tre timer.
For ? kunne finne m?nsteret i de enorme mengdene med data, har forskerne begynt ? bruke kunstig intelligens.
Fors?kspersonene deres har meldt seg frivillig og har i snitt bedre helse og h?yere utdanning enn resten av befolkningen. De er med andre ord ikke et representativt utvalg av befolkningen.
– Hvis vi hadde plukket dem ut tilfeldig fra folkeregisteret, er det f? som hadde svart ja.
S?vn
Anders Fjell er ogs? i gang med ? se p? om s?vnvanene v?re p?virker hjernen. Det gj?r han ved ? sammenligne MR-bilder av 50 000 mennesker. Resultatene er forh?pentligvis klare i l?pet av h?sten. For noen ?r siden gjennomf?rte han en mindre unders?kelse p? 20 000 pasienter:
– Da hadde det ingenting ? si om man sov mellom fem og ni timer, men de som sover ekstremt mye eller ekstremt lite, hadde d?rligere hjernehelse, poengterer hjerneforskeren.
– Men vi vet fortsatt ikke om den d?rligere hjernehelsen skyldes lite s?vn. Det kan like gjerne v?re omvendt – at folk med d?rlig hjernehelse endrer s?vnm?nsteret sitt. Det pr?ver vi n? ? finne ut av.