Det omtales som et klimasjokk. Vintrene var eksepsjonelt kalde og lange, sn?en l? til juni selv langt s?r i Europa. Verre var det vedvarende og voldsomme regnv?ret og de kj?lige somrene – som gjorde at avlingene slo feil tre ?r p? rad. Katastrofen var et faktum.
"Derfor d?de folk, ikke s? mye av sult og underern?ring, som av at de reiste."
For n?yaktig 250 ?r siden, i ?rene 1770–1772, d?de én million mennesker i Europa – i det som regnes som den siste store krisen i l?pet av ‘Den lille istid’ (1300–1850) – nedkj?lingen som trolig skyldtes vulkanutbrudd, endret solaktivitet og havstr?mmer.
Epidemier herjet
En ulykke kommer som kjent, sjelden alene.
– Gjennom historien har ekstremv?r og klimaendringer ofte g?tt sammen med epidemier, s? ogs? p? 1770-tallet, konstaterer professor i klimahistorie Dominik Collet p? Universitetet i Oslo.
Han har studert katastrofen og skrevet bok om den. Tyfus- og koppeepidemiene hadde et omfang og en d?delighet den gangen som vi knapt kan forestille oss i dag – selv med erfaringene vi har med koronaviruset.
Migrasjon frakter d?den
N?r klimaet blir t?ffere, avlinger svikter og matmangel oppst?r, kommer alts? sykdommene. Det er n?rliggende ? tenke at naturen r?der og menneskene kun er hjelpel?se ofre. Klimahistorikeren ser annerledes p? det. Han har kommet til at de h?ye d?dstallene f?rst og fremst skyldtes menneskene selv og atferden deres. ?
– Det som overrasket meg mest da jeg unders?kte krisen, var at – jo, klimaet var kaldt og v?tt og befolkningen sultet – men det ser ikke ut til ? ha hatt noen direkte innvirkning p? epidemiene og de skremmende d?dstallene.
"Myndighetene fors?kte de samme tingene da som n? – som ? f? folk til ? holde seg i hjemmene sine og forhindre dem i ? reise."
Collet viser til at folk gjennom historien har flyttet mer p? seg under klimakriser enn ellers. Sykdom, som under normale omstendigheter kanskje sprer seg i begrenset grad, har ganske andre ‘vekstvilk?r’ under kriser.
– N?r det er tomt for mat og ingen hjelp ? f? ett sted, s?ker folk naturlig nok til andre steder. Da sprer smitten seg. Fra by til by, fra ett omr?de til et annet, over landegrenser. Derfor d?de folk, ikke s? mye av sult og underern?ring, som av at de reiste. S? det er snakk om ‘sosiale sykdommer’.
Det var s?rlig til byene at folk s?kte seg for ? f? arbeid og penger, eller mat, hjelp og lindring.
– Virus og bakterier spredte seg spesielt godt nettopp i byene, hvor de nyankomne ofte levde tett sammen og som regel under d?rlige hygieniske forhold. I l?pet av de tre krise?rene d?de de aller fleste av epidemiske sykdommer – s?rlig tyfus, hvor sykdomsbakteriene ble overf?rt via lus og lopper.
Selv om mye er ulikt, ser historikeren noen interessante paralleller til koronapandemien i dag.
– Myndighetene fors?kte de samme tingene da som n? – som ? f? folk til ? holde seg i hjemmene sine og forhindre dem i ? reise. Men det var minst like mislykket den gangen som det ofte er i dag, konstaterer han.
Startskudd for folkehelse
Collet minner om at samfunnene i det tidlige moderne Europa var preget av sterk sosial lagdeling og stor ulikhet.
– N?r elitene p? 1770-tallet var villige til ? vedta sosiale ordninger som de trolig ellers ikke ville g?tt inn for, er det fordi de innser at sykdommene kan ramme alle – ogs? dem selv, og at om en lar de fattige sulte, s? vil de reise og spre sykdommen. Samfunn med stor ulikhet er ofte mindre i stand til ? sl? tilbake smitte enn samfunn med noen grad av likhet og sosiale ordninger.
Det er nettopp p? 1770-tallet at de f?rste stegene tas mot et offentlig helsetilbud i flere europeiske land. I krisesituasjonen som oppstod hadde pasientene ikke lenger penger til ? betale med, og fra n? av f?r legene l?nn fra det offentlige. Helsereform og velferdsordninger var n? mer i alles interesse enn tidligere.
Vaksineskepsis
Collet ser enda en parallell til i dag. P? slutten av 1700-tallet var den f?rste vaksinen mot kopper klar – med modifisert kukoppevirus. Men teknologien var ikke ny. Allerede p? 1400-tallet ble koppemateriale – ikke fra ku, men fra syke mennesker – podet inn armen p? friske.
P? begynnelsen av 1700-tallet kom metoden i bruk ogs? i Europa. Men dessverre var komplikasjoner og d?dsfall vanlig, og metoden derfor sv?rt omdiskutert.
– Usikkerheten folk f?lte p?, likner til forveksling den mange f?ler i dag. Oppfatningen blant ‘folk flest’ var at en elite st?r bak og presser p? for at de skal la seg 澳门葡京手机版app下载e. Mange tvilte og var redde, og legene hadde derfor en stor jobb med ? overbevise folk. N?r noen h?yprofilerte personer – som jarler og prinser – stod fram som gode eksempler og sa ja til vaksine, fulgte gjerne flere etter, forteller Collet, og viser til kurfyrsten av Sachsen, Fredrik August I.
P? 1770-tallet var han en prominent talsperson for vaksinasjon, og ville motivere folk til ? la seg 澳门葡京手机版app下载e gjennom ? dele ut kontanter og gullmedaljer – men med begrenset suksess.
– Vi ser noen av de samme problemene og l?sningene med ? f? vaksinasjonsprogram etablert den gang som n?.
Klimahistorie
For to ?r siden ble Dominik Collet den f?rste klimahistorikeren p? UiO. Fagfeltet er nytt.
– Klimahistorie er en uvanlig og interessant m?te ? unders?ke hvordan og i hvilken grad klima har p?virket samfunn og menneskenes liv gjennom historien, sier han. De f?rindustrielle?jordbrukssamfunnene?var spesielt s?rbare for klimatiske variasjoner og naturkatastrofer – men de utviklet ogs? mestringsstrategier som kan hjelpe oss til ? ta de rette avgj?relsene i dag.
"... dataene vi historikere benytter oss av, ofte langt mer presise enn dataene til v?re naturvitenskapelige kolleger ..."
Collet forteller at han 澳门葡京手机版app下载er med klimatologer, som avdekker klimatiske forhold?blant annet gjennom ? studere fossiler, sediment?re bergarter, iskjerner og bredden p???rringer?i trestammer. Selv analyserer han historiske kilder, som dagb?ker, brev og beretninger om u?r og naturkatastrofer.?
– I motsetning til det vi kanskje tror, er dataene vi historikere benytter oss av, ofte langt mer presise enn dataene til v?re naturvitenskapelige kolleger, som p? sin side kan g? mye lenger tilbake i tid. Vi historikere kan fortelle eksakt at den dagen regnet det og den neste dagen var det sol, fordi folk skrev det ned. N?r vi 澳门葡京手机版app下载er, kan vi lage bedre rekonstruksjoner av hva som har skjedd enn det vi er i stand til hver for oss.
?