Ingen naturtype i verden gj?r det bedre. Myra er rett og slett en eksepsjonelt god karbonfanger.
Ei myr du treffer p? i skogen eller p? fjellet, kan ha vokst og lagret karbon i tusener av ?r. N?r planter d?r, brytes de ned av mikroorganismer som produserer CO? og metan.
I myra g?r dette i sneglefart p? grunn av mye vann og lite oksygen. Ja, s? sakte g?r nedbrytingen at planterester hoper seg opp og pakkes sammen til karbonrik torv. Men noe er i ferd med ? skje.
– Vi vet ikke om myrene fanger like mye karbon som f?r, eller om de kanskje til og med slipper ut mer CO2 til atmosf?ren enn det de tar opp.
Det erkjenner forsker Norbert Pirk p? Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo.
– Vi vet ikke
Til n? har det ikke v?rt gjort kontinuerlige m?linger av gassutslipp fra myr. Men et stort arbeid er i gang for ? tette kunnskapshullene. Hvor mye betyr menneskers inngrep og et varmere klima? Norbert Pirk og kollegene hans studerer utslipp fra bakken p? tre ulike steder: Finnmark, Finse og Trysil.
– Ingen vet n?yaktig hvordan naturlige landskaper, myr – ogs? myr med permafrost – er p?virket av temperatur?kningen.
Evig frost?
Jo lenger mot nord, jo mer er myr og mineraljord preget av evig frost – permafrost. Ogs? permafrosten fungerer som en enorm karbonfanger. Fordi nedbrytingen av planterester g?r sv?rt sakte, har karbon f?tt hope seg opp gjennom tusener av ?r.
Forskerne ansl?r at permafrosten lagrer dobbelt s? mye karbon som det finnes i atmosf?ren.
Men hvor lenge vil den gigantiske fryseboksen for gamle rester av planter og dyr virke? Temperaturen stiger og ingen steder raskere enn p? de nordlige breddegrader – i Arktis dobbelt s? fort som gjennomsnittet ellers i verden.
Om permafrosten tiner, kan det gi store utslipp av drivhusgasser som igjen vil gj?re verden varmere og tine enda mer av permafrosten. ?
Klimamodellene
Fram til nylig har permafrostens rolle i det store klimaregnestykket v?rt s? ? si frav?rende i FNs klimarapporter.?
– Klimamodellene er derfor helt sentrale i dette prosjektet, forteller Norbert Pirk. Modellene forutsier hvordan klimaet blir i framtiden, basert p? enorme mengder data og stor regnekraft.
– M?let mitt er ? forbedre de globale klimamodellene.
– Det gj?r jeg ved ? sammenlikne modellerte utslipp fra myr og permafrost – med faktiske m?linger.? ?
M?ler i midten
Et stort registreringsarbeid er i gang. Forskeren viser til kolleger som m?ler innholdet av klimagasser i atmosf?ren, og andre kolleger som unders?ker det samme nede i bakken. Selv forsker han p? det som befinner seg midt imellom. ?
– Hva som skjer akkurat der landoverflaten og lufta ber?rer hverandre, er spesielt interessant ? studere. Vi vet nemlig at det foreg?r mange viktige prosesser der, men mangler enn? mye kunnskap.
– Kanskje gir bakken fra seg vanndamp, CO2 eller metan – eller kanskje tar bakken opp disse gassene? N?yaktig hva som skjer, er det jeg forsker p?.
Pirk viser til at den mest effektive transportmekanismen er turbulens. Virvler i vinden (?eddies?) tar med seg gass til eller fra landoverflaten.
– Turbulens er kaotisk, men statistisk er den forutsigbar: Hvis virvler som g?r nedover mot bakken, har en lavere gasskonsentrasjon i gjennomsnitt enn virvler som g?r oppover, da vet vi at det foreg?r gassutslipp p? bakken.
Med andre ord – en korrelasjon, eller kovarians, mellom vertikal vind og gasskonsentrasjon indikerer fluks p? bakken, alts? utveksling av gass mellom land og atmosf?re.
–?Til n? er det gjort f? kontinuerlige m?linger av fluksen over lengre tid, og det bidrar til usikkerhet i klimaberegningene.
En viktig begrensning har v?rt at gassutvekslingen varierer veldig i landskapet.
– Det er umulig ? m?le den turbulente gasstransporten overalt samtidig. Isteden pr?ver vi ? finne ett representativt punkt hvor vi setter sensorer for vind og gasskonsentrasjon og m?ler virvlene som passerer forbi. Metoden vi bruker kalles Eddy-kovarians, forteller Pirk.
Hver halvtime
Forskerne plasserer en m?lemast i et ?kosystem, som ei myr. 20 ganger hvert sekund hele ?ret m?ler den vind, gasskonsentrasjon og temperatur. Dataene regnes om til fluksestimater hvert 30. minutt.
– Da kan vi se hvordan gassene beveger seg, og s? kan vi regne ut hvor mye som netto g?r opp eller ned i ?kosystemet.
Pirk og kollegene benytter ogs? droner med sensorer for ? m?le den samme turbulente gasstransporten. En drone som flyr over et ?kosystem og anger opp signaler fra et mye st?rre omr?de.
Hvis den gjennomsnittlige gasskonsentrasjonen varierer med h?yden, s? indikerer det en bakkefluks.
– Til sist fors?ker vi ? sette all informasjonen sammen til ett bilde og estimere hva karbonbudsjettet er n? – og hvordan det kan forandre seg i framtiden.
Frossen myr
Et av forskningsprosjektene foreg?r i Finnmark, n?rmere bestemt ved fjellet I?koras i Karasjok kommune. For fire ?r siden ble automatiserte m?lestasjoner plassert ut der. I Finnmark finnes permafrost i store myromr?der. Det er ikke alltid lett ? se.
N?r vi tror vi st?r p? en kolle i dette terrenget, st?r vi kanskje p? en pals – det vil si opp? flere meter med is. Pals er et l?neord fra finsk og betegner forh?yninger med en kjerne av permafrost.
N?r jorden i en slik pals fryser, fryser ogs? vannet i jordsmonnet. Dermed sprenges jorden oppover og danner hauger som gjerne f?r et tynnere sn?dekke – og dermed fryser fortere enn resten av myra. Vann som fryser har en tendens til ? suge til seg mer vann.
– N?r en blanding av torv og vann begynner ? fryse et sted i myra, trekkes mer vann til det samme stedet og blir til is. Gjennom ?rhundrer kan det p? denne m?ten bygge seg opp en flere meter h?y pals, forteller Pirk.
N?rmer seg null
Finnmark er blant omr?dene i verden med permafrost der den ?rlige snittemperaturen n? n?rmer seg null grader.
Pirks kollega ved samme institutt, f?rsteamanuensis Sebastian Westermann, har sammenliknet gamle flyfoto med tilstanden i dag.
– Siden 1960 har omtrent halvparten av permafrost-arealet i palsmyrene forsvunnet, konstaterer han. Trolig vil resten forsvinne i l?pet av de neste femti ?rene.
– Permafrosten i palsmyrene er sv?rt isrik. N?r iskjernen tiner vil palsene mer eller mindre kollapse. Der de l?, danner det seg gjerne sm? vann. Med tiden gror mange av disse vannene til med ny myrvegetasjon, p?peker Westermann.
Ved I?koras-fjellet m?ler forskerne karbondioksid og metan, temperatur og fuktighet.
– N?r palsene tiner endrer landskapet seg – som igjen har med fluksene ? gj?re. Det er helt ulik karbonsyklus p? ulike stadier av landskapsendringen – andre planter, andre mikrober, annen temperatur, andre vannforhold, framholder Norbert Pirk.
Ved I?koras finnes alle stadier av nedbryting. Det er supert for forskerne. Da kan de gj?re m?linger der tiningen s? vidt har startet, der den er godt i gang, og der permafrosten har forsvunnet – og dermed l?re mer om hva som kan skje med palsmyrene i framtiden.
De sm? ?kosystemene ved I?koras kan fungere som modellsystemer.
– 澳门葡京手机版app下载en vi driver gir bedre oversikt, bedre data og dermed mer realistiske resultater.
– Det vi finner ut i Finnmark, kan si noe om framtidig utvikling i kaldere omr?der der opptiningen har kommet kortere, som Canada, Alaska og Sibir.
Forsker p? Finse
Permafrost finnes ogs? lenger s?r i Norge. P? snaufjellet omkring Finse er om lag ti prosent av bakken frossen ?ret rundt.?
– Dette er alpin tundra med sm? omr?der med permafrost som vi m? lete litt for ? finne, forteller Pirk.
I tilknytning til den meteorologiske masten som tilh?rer Meteorologisk institutts v?rstasjon, har UiO-forskerne foretatt fluksm?linger i fem ?r.
Alpin tundra forandrer seg sv?rt fort. Temperaturen ?ker, det blir mer nedb?r og skogen kommer n?rmere. P? Finse finnes det noen mindre myrer, men ikke like karbonrike som andre steder.
Forskerne foretar m?linger for bedre ? forst? hvordan alpine ?kosystemer oppf?rer seg, men ogs? for ? teste og videreutvikle Eddy-kovariansmetoden i slike komplekse og heterogene omr?der som Finse.
– P? Finse er overflaten s? variabel at det er vanskelig ? finne ‘det representative punktet’ ? plassere sensorene som skal registrere vind og gass. Det er en interessant utfordring for oss, sier Pirk.
Restaurerer myr
Gr?fting, oppdyrking, skogplanting, torvuttak, utbygging. Minst hver tredje myr i Norge er ?delagt. Men n? er gjenopprettingen i gang, selv om ?deleggelsene fortsetter andre steder.
De siste fem ?rene er mer enn 80 drenerte myromr?der restaurert. Etter hvert som myra blir v?t og vokser, er h?pet at den igjen blir i stand til ? fange og lagre karbon. Men i hvilken grad?
– Norge har forpliktet seg til ? redusere klimagassutslipp, og n? er det viktig ? finne ut om restaurering av myr kan bidra positivt i klimaregnskapet v?rt.
– Derfor deltar vi i et forskningsprosjekt i Regn?sen og His?sen naturreservat i Trysil kommune, forteller Pirk.
Der ligger to store myrer som ble drenert etter krigen for ? dyrke fram skog.
I august i ?r starter restaureringen av den ene myra i regi av Milj?direktoratet. Den andre skal forbli som den er, og dermed kan forskerne sammenlikne. Arbeidet med ? tette de gamle gr?ftene vil forh?pentlig heve vannstanden til det normale.
– ? gjennomf?re en storskala-restaurering av myr fungerer som et fantastisk eksperiment for oss forskere, for vanligvis studerer vi naturlige overganger. I dette prosjektet kan vi f?lge utviklingen fra dag til dag og studere effektene. ?
Allerede for to ?r siden ble det plassert ut m?leutstyr som siden har samlet inn data.
To Eddy-kovarianst?rn ble satt opp, de m?ler CO2- og metan-flukser, mens to sett automatiske kamre i tillegg m?ler utslipp av lystgassen N?O. Da kan forskerne over tid f?lge med p? i hvilken grad restaurering av myra f?rer til reduksjon av klimagassutslipp.
Lang tid
Det har tatt flere tusen ?r ? bygge opp torvmassene som finnes i de dypeste myrene, og det er derfor ikke enkelt ? tilbakef?re dem fungerende ?kosystemer som binder karbon.
– N?r gr?ftene fylles igjen, vil vi helt sikkert se endring i fluksene, men i hvilken retning karbonbudsjettet g?r, t?r jeg ikke si. N?r vannstanden ?ker, kan vi forvente st?rre metanutslipp som kan motvirke effekten av karbonopptak p? kort sikt.
– Kanskje finnes plantearter som ikke t?ler det nye vanniv?et s? godt, og det kan gj?re at de tilf?rer ?kosystemet mindre karbon, som igjen kan p?virke metanproduksjonen. Det vil ta mange ?r f?r alt har kommet inn i en ny likevekt, tror Pirk.
– P? sikt regner vi med ? bruke resultatene fra overv?kingen til ? si noe om endringer i klimagassutslipp fra restaurert myr i Norge.
– Vi tror resultatene v?re vil vekke interesse ogs? internasjonalt.?