Om morgenen 1. februar hastet milit?re kj?ret?yer gjennom gatene i Myanmars hovedstad Naypyidaw i retning villaen til landets demokratisk valgte leder, Aung San Suu Kyi.?
Nobelprisvinneren ble tatt med makt og satt tilbake i den husarresten hun slapp ut av i 2010 etter over femten ?r i milit?rets varetekt.?
President Win Myint og de andre lederne for den popul?re Nasjonalligaen for demokrati (NLD) ble alle arrestert. 24 statsr?der og statssekret?rer ble fjernet fra sine stillinger og erstattet av regimevennlige tjenestemenn.?
– Generalene hadde de siste ?rene tatt av seg uniformen og blitt politikere. Men de viste n? ettertrykkelig at de fortsatt er generaler, sier professor Kristian Stokke p? Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo.?
Milit?ret tok tilbake makten de formelt hadde overf?rt til den folkevalgte forsamlingen bare ti ?r tidligere. Portforbud ble straks innf?rt og befolkningen fikk beskjed om at de ville leve i unntakstilstand i minst ett ?r.?
?Statskupp?, ble det snart ropt i gatene og fra internasjonale observat?rer.
Generalene hevdet p? sin side at det de gjorde var i tr?d med grunnloven og et forsvar for demokratiet.?
Bakgrunnen var valget i november hvor NLD igjen beviste at de har massiv folkelig st?tte, mens milit?rets parti, Union Solidarity og Development kollapset helt.?
– Milit?ret tenkte derfor at de m?tte endre reglene. De ville rigge spillet p? nytt, men framstille det som en justering for ? styrke demokratiet.?
Det demokratisk h?pet i landet som tidligere var kjent som Burma, brast i l?pet av noen morgentimer. Myanmar var igjen et milit?rdiktatur
Generalenes feilslutning
Etter et nesten sammenhengene milit?rstyre fra 1958 til 2011 opplevde Myanmar en overgang fra autorit?rt styre til mer demokrati da makten formelt ble overf?rt til en sivil regjering i 2011.?
Maktoverf?ringen var imidlertid nesten utelukkende formell og basert p? en grunnlov fra 2008 som var skrevet av milit?re ledere.?
Selv om Aung San Suu Kyis parti NLD vant det f?rste frie valget i 2015 var det klart at det var store begrensninger p? hva de kunne utrette i posisjon. Milit?ret reserverte viktige departementer og en firedel av plassene i parlamentet til seg selv. Dette ga dem vetorett i p? alle forslag om ? endre grunnloven.
– Generalene nektet ? diskutere grunnlovsendringer som ville ta Myanmar i retning fra et formelt til et reelt demokrati, forteller Stokke som de siste ?rene har publisert en rekke fagartikler om de s?r?stasiatiske landet blant annet ?Transition to Democracy or Hybrid Regime? The Dynamics and Outcomes of Democratization in Myanmar?
Men generalene gjorde en feilslutning da de ?pnet for mer demokratiske valg. De virkelighetsfjerne milit?rlederne trodde de var mer popul?re enn de var.?
– De antok at oppslutningen i befolkningen ville v?re langt st?rre, i alle fall ved 2020-valget, da milit?ret hadde motarbeidet og svekket NLD-regjeringen gjennom fem ?r.?
Da de i valget sist november tapte enda klarere enn forrige gang, fikk de nok. De skj?nte at de neppe har en realistisk sjanse ? komme i regjeringsposisjon igjen, og grep inn rett f?r den nye nasjonalforsamlingen skulle samles.?
– Planene om intervensjon var nok lagt tidligere, men n? ble kuppet et faktum.?
Demokrati ovenfra
Historikere, statsvitere og samfunnsgeografer kaller demokratiseringa verden har opplevd fra rundt 1970 til 2010 for den tredje b?lgen av demokrati.?
– De fleste overgangene vi har sett i den tredje b?lgen, har skjedd ovenfra gjennom forhandlinger og avtaler i den politiske eliten, forteller Stokke.
Dette til forskjell fra demokratiske overganger drevet fram av folkelige bevegelser som var normen tidligere.?
– Det klassiske eksemplet er den franske revolusjon, der bevegelsen i retning demokrati kom nedenfra.?
I ?demokrati ovenfra? skaper elitene institusjonene som er forbundet med folkestyre, valg, sivil regjering og domstoler.?
– Men hvis vi tenker p? hva et demokrati grunnleggende er, nemlig folkestyre som gir folket kontrollen over politiske beslutninger, m? vi sp?rre oss om dette faktisk gir overganger til demokrati.?
Resultatet er ofte det forskerne kaller adjektivdemokratier. Beskrivelsen av slike demokratier kommer nemlig alltid med et lite tillegg.
– Vi f?r hybriddemokratier, semidemokratier – og formelle, illiberale, minimalistiske, klientelistiske, semiautorit?re og oligarkiske demokratier.?
Den nye silkeveien
Nettopp i tr?d med erfaringene fra demokratisering verden over, og s?rlig i det globale s?r, de siste 50 ?rene, kom den politiske ?pningen i Myanmar ovenfra. Men det var ikke et framforhandlet kompromiss mellom de politiske elitene i landet, opposisjonspartiet NLD og milit?ret.?
– Det var milit?ret selv som skapte en ovenfra-og-ned-reformprosess uten reell demokratisk kontroll, for eksempel uten sivil kontroll over milit?ret.
Overgangen ga formelle demokratiske institusjoner, men samtidig ikke nok til ? gi demokratisk kontroll over de viktigste politiske sp?rsm?lene.?
– Milit?ret hadde dermed designet og implementert en demokratisk ?pning for ? skape et hybridregime og ivareta sine ?konomiske interesser.?
Det var ingen annen maktfaktor i samfunnet som presset dem i den retningen.?
– Det fantes ingen reell trussel mot milit?rjuntaen, men de ?nsket ? skape en annen legitimitet og et forhold til Vesten for ? skape nye ?konomiske muligheter og ? demme opp mot Kina.
P? 1990- og 2000-tallet var Kina milit?rets eneste, i alle fall n?rmeste, venn og st?ttespiller.?
– Beijing var en garantist for at regimet i det hele tatt kunne eksistere.?
Kinas interesser i nabolandet i s?r dreier seg om ?konomiske muligheter i Myanmar. Og tilgang til Det indiske hav uten ? m?tte seile gjennom Malakkastredet mellom Indonesia og Malaysia, med strategisk plasserte Singapore som portvokter.?
For Myanmars del handlet det blant annet om tilgang til v?pen. Men f?rst og fremst om handel og investeringer i infrastruktur.?
– I dag har Kina sitt storsl?tte ?Belt and Road Initiative?, ogs? kalt Den nye silkeveien. Det handler om veier, olje, gass, dyphavner og investeringssoner i Myanmar.?
Paradoksalt nok ser milit?ret samtidig Kina som den st?rste eksterne trusselen mot Myanmar.?
– Det er Kina de frykter. En ting er frykten for ?konomisk dominans, men de ser ogs? en trussel om milit?r innblanding.?
P? 2000-tallet ?nsket de milit?re lederne i Myanmar ? endre forholdet til Vesten som motvekt til kinesisk innflytelse.?
– De m?tte gi Vesten noe. Det enkleste var ? ?pne opp for noe som s? ut som demokrati. Demokratisering kunne f?re til lettelse av internasjonale sanksjoner. I Vesten var det en forestilling om at den politiske ?pningen over tid ville det f?re til en demokratisk fordypning, at det ville f?re til mer demokrati.
Det var en fortolkning som passet de internasjonale akt?rene.?
– Vesten skj?nte s? klart at den politiske ?pningen til en viss grad var et narrespill, men valgte ? se det som en utvikling i riktig retning. Dette var en dreining som tjente vestlige interesser, nettopp fordi de fryktet framveksten av Kina. Myanmar ble en del av geopolitikken mellom stormaktene i S?r?st-Asia
Folket tok til gatene
Tusenvis av mennesker tok til gatene i de st?rste byene, Yangon, Mandalay og hovedstaden Naypyidaw umiddelbart etter kuppet 1. februar i ?r.
En bredt sammensatt arbeiderbevegelse valgte sivil ulydighet. De tok ?selfies? foran arbeidsplassene sine til st?tte for NLD. S? kom de store folkelige gatedemonstrasjonene.?
Generalene ?nsket ? framstille maktovertakelsen som innenfor grunnlovens rammer med m?l om ? lage en mer rettferdig valgordning.
Den store streken i regninga var at folk ikke aksepterte den fortellingen.?
– De s? med en gang at dette var et milit?rkupp, ferdig snakka.?
Igjen hadde generalene feilberegnet folkeviljen.?
– Det er sl?ende hvor mye motstand de m?ter i gatene. Langt mer enn de hadde sett for seg.?
De nyvalgte parlamentsmedlemmene fra NLD dannet en komité som representerer det suspenderte unionsparlamentet, med statsr?der som fungerer i en skyggeregjering.
– Milit?rets fors?k p? ? avdramatisere og avpolitisere hendelsene ble raskt avsl?rt gjennom folkelig mobilisering.?
Milit?ret sto i en konfliktsituasjon uten venner. Under presset tyr de til det de har ? spille p?, maktmidler.?
– De har brukt ulike former for vold. De har kontrollert og stengt internett og frie medier, brukt provokat?rer, t?regass, vannkanoner, gummikuler og skarpskyttere mot gatedemonstrasjoner, og gjennomf?rt massearrestasjoner, tortur og drap mot demokratiaktivister og ledere.
En nobelprisvinners fall
Aung San Suu Kyi ble en gang sett p? som Asias Nelson Mandela, og vendingen i 2011 som en parallell til mirakelovergangen i S?r-Afrika etter Apartheid. Det er en illusjon, mener Stokke.?
– Mandela og Frederik Willem de Klerk forhandlet om en overgang til demokrati. Samtalene mellom de milit?re i Myanmar og opposisjonen var kun seremonielle m?ter. Milit?ret hadde ikke til intensjon ? slippe makten, men finne en m?te de kunne holde p? den enda lenger og med et snev av legitimitet internasjonalt.
Sjelden har verden sett et like kraftig fall i internasjonal anseelse som Aung San Suu Kyis. Fredsprisvinneren fikk en stor ripe i forgyllingen p? sin nobelmedalje da hun forsvarte milit?rets angrep p? Rohingya-folket.
Amnesty International har dokumentert at sikkerhetsstyrkene har drept folk fra den muslimske minoriteten, brent ned hele landsbyer og tvunget over 600 000 mennesker p? flukt. ?Apartheid? var beskrivelsen menneskerettsorganisasjonen satte p? forholdene den muslimske minoriteten levde under.
Nesten en million rohingyaer lever i dag i flyktningleirer i nabolandet Bangladesh etter at de ble drevet ut av milit?rmyndighetene.
– Suu Kyi valgte av innenrikspolitiske grunner, men ogs? av egen overbevisning ? forklare og forsvare milit?rets handlinger i stedet for ? ford?mme dem. Det viste seg at hun ikke var den mange i Vesten hadde trodde hun var, sier Stokke.
Bredere motstand
Motstanden mot kuppet 1. februar startet blant arbeidere, delvis organisert gjennom fagforeninger.?
– De valgte sivil ulydighet, g? sakte-aksjoner og nektet ? m?te opp p? jobb. Det begynte blant tekstilarbeidere og i helsesektoren s? spredte det seg til offentlig sektor, bankvesenet, transport og kommunikasjon.
I tidligere ?r, som i under demonstrasjonene i datidens Burma i 1988, var protestbevegelsene i Myanmar konsentrert i byene med lite engasjement fra de etniske gruppene i landets grenseomr?der. Demokrati var noe som s?rlig angikk majoriteten i byene.?
– Det har endret seg. N? er det ikke bare en kamp mellom demokrati og diktatur, men ogs? om det skal v?re en enhetsstat eller en f?deralstat. Vi ser n? en framvoksende bred allianse for ? lage et f?deralt demokrati, der de etniske nasjonalitetene deltar aktivt.?
Stokke aner et h?p for demokrati i Myanmar.?
– S? brutalt og deprimerende som den n?v?rende situasjonen er, har vi en mulighet for ? f? til mer reell demokratisering, som kommer nedenfra.
En annen viktig endring denne gang er at ?Generasjon Z?, alts? landets ungdommer, har tatt til gatene i hopetall.?
– Det vi n? ser i gatene, kan kalles ?demokratisering 2.0?. Alle mulige grupperinger og bevegelser kjemper for ikke bare ? gjeninnsette NLD under milit?rets grunnlov fra 2008, men ? skape et mer reelt demokrati.
Dette gir forskeren et h?p.?
– Men det er en lang vei fram. Det blir sannsynligvis en langvarig og krevende kamp for reelt demokrati. Men som aktivistene i Myanmar sier n?, dette er en kamp de ikke har r?d til ? tape.?
?