India er et foregangsland n?r det gjelder kvinners valgdeltakelse. Verdens st?rste demokrati har ogs? etablert verdens st?rste sysselsettingsprogram.
Det trengs. De fleste kvinner p? landsbygda f?r aldri sjansen til ? tjene egne penger. Mange lever dessuten ufrie liv og kan knapt bevege seg utenfor hjemmet uten sammen med familiens menn.
Hvordan p?virker flere jobber kvinners frihet og deres deltakelse i demokratiet?
Det statlige sysselsettingsprogrammet NREGA (National Rural Employment Guarantee Act) gir fattige, indiske kvinner nye muligheter. Gjennom NREGA har husholdninger p? landsbygda krav p? arbeid i hundre dager i l?pet av et ?r til den offisielle minstel?nnen. Hvert ?r f?r mer enn 50 millioner mennesker arbeid gjennom dette programmet.
– At flertallet av dem er kvinner, er en stor bragd, mener postdoktor Anders Kjelsrud ved ?konomisk institutt. Han har forsket p? levek?r, fattigdom og ulikhet i India i flere ?r.
Arbeid mobiliserer
Kjelsrud har gjennomf?rt en studie sammen med Andreas Kotsadam ved Frisch-senteret, hvor de unders?ker hvilken effekt NREGA har p? kvinnenes valgdeltakelse. Sysselsettingsprogrammet er den f?rste muligheten til l?nnsarbeid for mange kvinner p? landsbygda i India.
– Mange ser p? lav sysselsetting som en forklaring p? hvorfor kvinner i mange fattige land i liten grad deltar ved valg. Det er et demokratisk problem, for ulikhet i valgdeltakelse kan reprodusere andre ulikheter, p?peker Kjelsrud.
Det er en vanlig antakelse at sysselsetting av kvinner derfor styrker demokratiet. Gjelder det ogs? blant fattige kvinner i India?
– Vi finner en sterk sammenheng: N?r kvinner f?r jobb utenfor husholdet, ?ker sannsynligheten for at de stemmer ved valg. Vi argumenterer for at denne effekten er for?rsaket av at de faktisk er i arbeid og ikke av andre ting, sier forskeren.
Enorm mengde data
NREGA er satt i gang av de sentrale myndighetene i landet, og implementeringen foreg?r p? lokalt niv?, gjennom de lokale gram panchayats. Dette er det laveste myndighetsniv?et i India og best?r av tre til fem landsbyer bundet sammen til en landsbyklynge.
De to forskerne har skaffet seg tilgang til en enorm mengde data p? lokalt niv? i Uttar Pradesh, landets st?rste delstat med mer enn 200 millioner innbyggere.
?– Dataene v?re viser sysselsettingen p? tvers av disse landsbyklyngene og over tid, forteller han.
I India stemmer alle der de bor. Derfor kjenner de valgdeltakelsen blant kvinner lokalt.
"Vi mener forklaringen heller er det at kvinnen kommer ut av hjemmet, blir sosialisert og dermed identifiserer seg med noen utenfor egen familie."
– Vi har koblet sammen kj?nnsspesifikke data om valgdeltakelse ved hvert stemmelokale i valgkretsen, til sammen 50?000 stemmelokaler – med data fra sysselsettingsprogrammet lokalt, p?peker ?konomen.
Arbeid skaper endring
Men er det sysselsettingen som gj?r at kvinner deltar mer i valg? F? studier kan bekrefte en slik ?rsakssammenheng. Det er nemlig ikke enkelt ? avdekke om det er arbeid i seg selv som f?rer kvinnene til valgurnen, eller om ogs? andre forhold spiller inn.
– Vi mener likevel at vi kan p?vise at denne effekten er for?rsaket nettopp av arbeid og ikke av andre ting.
Lokalt tilbud av jobber
Husholdninger som s?ker, har krav p? ? f? arbeid. Sysselsettingsprogrammet dekker i teorien ettersp?rselen etter slike midlertidige jobber. Men erfaringen viser at det ofte ikke er slik. For f? jobber gj?r at programmet heller er styrt av faktorer p? tilbudssiden.
– Vi mener at variasjonen fra ?r til ?r skyldes forhold som i liten grad p?virker i hvor stor grad kvinner stemmer. At tilbudet av jobber kanskje skyldes andre ting som ikke har med lokale forhold ? gj?re.
Forskerne sammenlikner valgdeltakelsen der det ble tilbudt jobber og der det ikke ble det.
– Vi gjennomf?rer en rekke tester for ? sjekke om dataene v?re er i overensstemmelse med det. For eksempel unders?ker vi om det er mulig ? finne en sammenheng mellom valgdeltakelse og s?knader om NREGA-jobber. Det skulle vi forvente hvis det vi finner er drevet av ettersp?rselen etter slike minstel?nnsjobber, p?peker Kjelsrud.
– Derfor mener jeg at vi kan se p? sammenhengen mellom lokalt tilbud av NREGA-jobber og i hvilken grad folk stemmer, som en kausal sammenheng.
Stemmer p? alle partier
Forskeren viser til nok et forhold som styrker troen p? at det er sysselsettingen som ?ker valgdeltakelsen:
– Vi kunne jo tenke oss at n?r folk f?r et slikt program, s? vil de stemme p? den politikeren som skaffet dem dette godet lokalt. Men da var det jo ikke det at kvinner jobber som ville gj?re utslag, men heller at de vil takke for godet de fikk. Vi finner imidlertid ingen effekter p? hva folk faktisk stemmer p?, noe vi skulle forvente hvis dette var mekanismen.
Blir sosiale individer
Men hva er det med sysselsetting som gj?r at kvinnene i st?rre grad avgir sin stemme ved valg? Skyldes det inntekten de f?r?
– Vi tror ikke det er hovedforklaringen. Inntekten til dem som er sysselsatt i programmet, er nemlig relativt lav, for i snitt jobber en NREGA-arbeider i v?rt datasett bare 30 dager i ?ret.?
– Vi mener forklaringen heller er det at kvinnen kommer ut av hjemmet, blir sosialisert og dermed identifiserer seg med noen utenfor egen familie. Hun treffer nye mennesker som hun kan diskutere med. Hun blir bevisst sin egen identitet og endrer atferd, understreker Kjelsrud.
Forskerne finner derfor ingen effekt av NREGA p? valgdeltakelsen i omr?der hvor kvinner i stor grad jobbet fra f?r.
– Hvis denne sosialiseringsmekanismen er avgj?rende, skulle vi ikke forvente at noen ekstra jobbdager i NREGA skulle f?re til store endringer for kvinner som allerede er i arbeid.