Hun vil inn i hodene v?re. Det er ikke vanlig blant demokratiforskere. Men f?rsteamanuensis Sirianne Dahlum ved Institutt for statsvitenskap mener det er interessant og n?dvendig.
"Selv om de aller fleste av oss sier at vi st?tter opp om demokratiet, s? r?per vi ikke dermed hvor dypt st?tten og forpliktelsen v?r stikker."
– Det er mulig ? tenke seg omstendigheter der det ikke lenger er like opplagt at selv vi nordmenn vil sette demokratiske prinsipper foran andre hensyn, sier Dahlum, som mener vi vet for lite om hvor bunnsolid den norske demokratiske kulturen egentlig er.
Mange steder i verden er demokratier under press. Den politiske eliten samler makten om seg selv. Hvor mye av en slik utvikling skyldes at innbyggere ikke holder fast ved demokratiet n?r det virkelig gjelder? ?
Velgerne forsvarer ikke demokratiet
Forskeren medgir at det ikke er enkelt ? komme til bunns i hvor dypt innbyggernes oppslutning egentlig stikker, og kanskje derfor vet vi forel?pig lite om dette – i Norge og i andre land.
Et viktig unntak er USA. Dahlum har to amerikanske kolleger som for noen ?r siden gjennomf?rte et eksperiment som m?ler oppslutning om demokrati – ikke ved ? sp?rre direkte, men gjennom hva respondentene avsl?rer n?r de m? velge mellom flere fiktive kandidater.?
– Amerikanere er p? verdenstoppen i ? st?tte demokrati som styreform. Men landet gjennomg?r n? allikevel det vi kaller autokratisering, alts? demokratisk tilbakegang. Ikke minst har avslutningen p? Trumps presidentperiode demonstrert at forskernes konklusjoner stemmer – at tilslutningen til demokratiet er mer overfladisk enn antatt. ?
Resultatene deres viser nemlig at republikanske velgere – men ogs? demokrater – er lite villige til ? straffe politiske kandidater for udemokratisk atferd s? lenge de ellers har politiske standpunkter velgerne liker eller at de tilh?rer samme parti som dem selv.
– Ja, forskerne fant ut at velgerne straffer selv de mest alvorlige anti-demokratiske handlingene langt mildere enn utroskap og skattejuks, forteller Dahlum. ?
?kt polarisering
USA blir, som vi vet, mer og mer polarisert – spesielt langs partiskillelinjer. Jo lenger unna sentrum i politikken en velger st?r, jo mer vil hun elelr han v?re tilb?yelig til ? akseptere anti-demokratisk atferd.
– Hos oss er det kanskje annerledes. Norge er et av de mest solide og robuste demokratiene i verden. Vi har ogs? mye lavere grad av polarisering. Men siden det aldri har v?rt gjort tilsvarende eksperimenter hos oss, kan vi ikke vite sikkert om ogs? vi kan komme til ? akseptere anti-demokratisk atferd, erkjenner Dahlum.
Flere peker p? en framtid med steilere fronter og st?rre polarisering enn i dag, for eksempel knyttet til enorme utfordringer med klimaendringer og flyktningstr?mmer.
– I et polarisert samfunn har velgere mer ? tape p? ? gi politiske motstandere gjennomslag for sin politikk. Vi kan ikke utelukke at den uheldige utviklingen vi ser i mange land, ogs? kan komme hit, advarer statsviteren.
Vil ikke bryte normer
Folk er ikke alltid helt ?rlige. Dahlum viser til at sp?rreunders?kelser kan gi et feilaktig inntrykk av hva den enkelte innbyggers private forpliktelse til demokrati egentlig er – og da s?rlig i et lite og heterogent land som Norge.
– Demokrati som sosial norm st?r usedvanlig sterkt. Derfor vil de fleste av oss trolig svare i tr?d med sosiale forventninger n?r vi blir spurt. I andre land derimot, f?ler folk seg kanskje friere til ? svare mer i harmoni med det de innerst inne mener om demokrati. ??
N? skal Dahlum og kolleger i gang med eksperimenter for ? finne ut i hvor stor grad nordmenns uttalte st?tte til demokrati er drevet av sosiale forventninger.
– Noe slikt har jeg ikke sett gjennomf?rt i noe annet land, forteller hun.
– Vi vet fra andre studier at deltakere i sp?rreunders?kelser svarer ulikt n?r de vet p? forh?nd om de m? rapportere svarene sine i plenum eller om de kan avgi svarene i hemmelighet. N? skal vi unders?ke i hvilken grad dette gjelder ogs? i oppslutning om demokrati.
Gradvis forvitring
I dag bruker og uthuler stadig flere ledere demokratiske spilleregler for ? sikre seg fortsatt makt.
– F?r skjedde forvitringen av demokratiet temmelig raskt – ja, kanskje bare i l?pet av en dag eller en uke. N? skjer det som regel over mange ?r, som i Ungarn og Tyrkia, p?peker hun.
Ledere kommer til makten gjennom demokratiske valg, for deretter ? sette i gang sakte og gradvise endringer. Pressefriheten innskrenkes, embetsverket politiseres, domstolenes uavhengighet krenkes.
– Strategien er ofte ? samle makten rundt seg selv p? en m?te som gj?r at innbyggerne knapt merker at det skjer, og under p?skudd av at det er uttrykk for ‘folkets vilje’ – og dermed demokratisk.
N?r vil innbyggerne protestere?
I mange land, som Polen og Ukraina, har innbyggere g?tt ut i gatene og protestert. Andre steder skjer ikke dette. Hvorfor ikke?
– F? studier har sett p? hvilke betingelser som m? v?re til stede for at innbyggere skal reagere mot politiske eliter med d?rlige hensikter – enten ved ? mobilisere eller trekke tilbake st?tte. Fordi vi ikke vet nok om hvordan innbyggere dypest sett tenker om demokrati, vet vi heller ikke n?r de vil forsvare demokratiet, n?r de stilltiende vil godta en uthuling av demokratiet eller s?gar aktivt st?tte opp under en slik utvikling, understreker Sirianne Dahlum.
– Hvorfor er forskningen du skal i gang med, viktig?
– Den er viktig fordi den kan gi innsikt i hvor robust det norske demokratiet egentlig er, ved ? forst? hva nordmenn dypest sett tenker om demokrati og hvor langt vi er villige til ? g? for ? forsvare det. Gjennom dette kan vi avdekke mulige utfordringer ved det norske demokratiet som vi enn? ikke kjenner til, og som kan komme til overflaten i et mer polarisert samfunn eller i m?te med mer populistiske politikere enn vi har i dag.