Reklame som ser ut som journalistiske artikler, falske nyheter, en informasjonsflom fra ymse kanaler. Behovet for ? lese og tenke kritisk er st?rre enn noen gang. Men if?lge boka ?Like gode muligheter til god leseforst?else?, som tar for seg funn i PISA-unders?kelsen og annen forskning om lesing, mestrer norske elever dette d?rlig.
– I en oppgave i PISA-unders?kelsen ble elevene bedt om ? velge ut den mest p?litelige blant tre ulike tekster og argumentere for hvorfor akkurat den var troverdig. Kun 20 prosent klarte oppgaven, konstaterer Tove Stjern Fr?nes, forsker ved Institutt for l?rerutdanning og skoleforskning (ILS) og redakt?r av boka som ble lansert i oktober.
Leser mindre p? fritiden
I PISA-unders?kelsen fra 2018 svarer 51 prosent at de ikke leser i det hele tatt p? fritiden. I 2000 svarte 35 prosent det samme. De som leser, leser mindre enn f?r.
– Lesing er viktig. Det viser seg at bare det ? lese litt hver dag har stor betydning for leseferdigheter og for skoleprestasjoner generelt, fastsl?r Fr?nes.
Et viktig fellestrekk i forskningen er at elevene selv tror de er gode til ? avsl?re falske nyheter og skille sant fra usant, mens virkeligheten viser at de sliter. Norske elevers ferdigheter i kritisk lesing ligger rundt gjennomsnittet i OECD, mens det i Norden kun er Island som sk?rer d?rligere enn Norge.
Lite tolkning av sakprosa
Professor Marte Blikstad-Balas ved ILS har i flere ?r forsket p? hvordan det st?r til med oppl?ringen i kritisk lesing. Blant annet har hun sett p? hva som kjennetegner norskundervisningen i 47 ulike klasserom p? ?ttende trinn. Selv om norskl?rerne trakk inn aktuelle tekster i undervisningen, som fra Aftenpostens Si;D, var det sjelden det ble oppfordret til ? stille kritiske sp?rsm?l og aktivt tolke sakprosa. Som regel ble elevene kun bedt om ? finne virkemidler og gjengi hovedpoenger. Men dette fremmer ikke kritisk lesing.
– Hva skal til for at elevene skal l?re ? lese kritisk?
– Jeg er opptatt av at skolens tekster speiler samfunnet og ikke bare er faktatunge l?reboktekster. I undervisningen b?r ogs? andre tekster med, som avisartikler, debattinnlegg eller problematiske kommentarfelt. N?r skolen tar i bruk tekster som fortjener motstand, kan de virkelig debatteres kritisk, sier Blikstad-Balas.
Hun betegner det ? lese kritisk som ? lese med motstand, det vil si ? vurdere hva som st?r og stille sp?rsm?l som: Hvem er avsender, hva vil avsender, hva er form?let med teksten?
Sommar?y-stuntet
Et annet tips er ? ta inn tekster der avsender er skjult eller forkledd, slik som i pressemeldingen om Sommar?y-saken. Vi husker kanskje den idylliske ?ya utenfor Troms? som ville frigj?re seg fra klokka og bli verdens f?rste tidsfrie sone. Fleip – eller fakta? Nyheten ble sl?tt stort opp b?de nasjonalt og internasjonalt sommeren 2019. Men s? ble det avdekket at det var et PR-stunt fra Innovasjon Norge. Det satte i gang Sommar?y-saken runde to, n? som en slags presseetisk skandalesak om falske nyheter.
Blikstad-Balas intervjuet elever fra VG2 ved en videreg?ende skole i Oslo h?sten 2019 der pressemeldingen ble brukt i tekstanalyse. Hun ble overrasket over at bare én av de ?tte elevene hadde f?tt med seg Sommar?y-saken.
– Hva syntes de om pressemeldingen?
– De var f?rst ganske likegyldige og mente det var snakk om en ikke-nyhet. Men da det ble avsl?rt at det var reklame, syntes de fleste det var kult, at det var en innovativ m?te ? tiltrekke seg turister p?: ?Det er jo genialt. De gj?r det veldig interessant. Jeg fikk lyst til ? reise dit og se hvordan det er. Det h?res kjempekult ut. Kjempekreativt!? sa eleven Thomas.
Kun én av elevene ble provosert av at det var l?gn. De andre s? ingen etiske utfordringer.
– De unge i dag er vant til en s? sammensatt medievirkelighet at de ikke s? alvoret i saken. Holdningen var litt s?nn; ?Ja, er det s? farlig at Sommar?y f?r flere turister? Trump derimot – han er farlig.?
Skj?nte ikke at det var reklame
Et funn som g?r igjen, er at elevene leser tekster, uavhengig av sjanger, som om de var sann informasjon. De fanger ikke lett opp kommersielle motiver, eller at en tekst kan ha flere budskap.
Hovedm?lseksamen fra 2018, hvor elevene skulle vurdere en tekstreklame fra Nespresso som sto i A-Magasinet i 2017, er et eksempel p? det. ?M?llen som endret 100 ?r med kaffe? handlet om hvordan 200 b?nder i Colombia tilsynelatende fikk bedret livene sine.
– Selv om det sto i selve oppgaveteksten at det var reklame, vurderte mange av elevene den som en n?ytral, journalistisk tekst. Sensorene reagerte i sensurrapporten p? at det var et lavt refleksjonsniv?. Det er urovekkende at s? f? av elevene s? at det ? informere om eget arbeid var et virkemiddel Nespresso brukte for ? bedre omd?mmet sitt og f? flere til ? kj?pe produktene deres.
Bruk ikke manipulasjon
N? n?r kritisk tenking og lesing l?ftes fram i de nye l?replanene, h?per de to forskerne at det vil f?lges opp i skolen.
Blikstad-Balas har ogs? et annet h?p, nemlig at vi ikke f?r se flere tvilsomme demokratistunt, à la NRK og Folkeopplysningens fors?k p? ? p?virke elever ved en skole i Lillestr?m til ? stemme Senterpartiet. Etterp? begrunnet de det med at de ville at elevene skulle l?re seg ? tenke kritisk.
– Manipulasjon er ikke et gyldig, pedagogisk virkemiddel, og p? hvilke m?ter l?rer elevene egentlig ? bli kritiske av ? bli lurt av Innovasjon Norge eller NRK?
Det er ikke gjort i en h?ndvending ? l?re elevene ? lese kritisk. M?let er ogs? at elevene leser kritisk uansett, ogs? n?r l?rerne ikke eksplisitt ber om det.
– Elever m? kunne vurdere hvorfor de kan eller ikke kan stole p? tekstene de leser. De m? f? kjennskap til hvilke sp?rsm?l de kan stille som vil hjelpe dem til ? gj?re gode vurderinger, framholder Tove Stjern Fr?nes.
– Dette har aldri v?rt viktigere enn n?, n?r medievirkeligheten er s? kompleks og det er s? mange tekster med ulike form?l i oml?p, bekrefter Marte Blikstad-Balas.