– Det er i h?yeste grad et tveegget sverd – all informasjonen som ligger et tastetrykk eller to unna elevene v?re. Nettet gir dem enest?ende muligheter til l?ring, men stiller ogs? store krav til skolen, sier professor Sten Ludvigsen p? Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo.
?Skolen er den viktigste – og siste – fellesarenaen vi har.?
Han er kjent som lederen av Ludvigsen-utvalget, som i 2015 kom med NOU-en: Fremtidens skole – Fornyelse av fag og kompetanser.?Denne utredningen dannet grunnlaget for reformen som har f?tt merkelappen ‘fagfornyelsen’. N? er alle l?replaner for fagene i grunnskolen og p? videreg?ende skole fornyet.
Ingen har oversikt
Ludvigsen viser til at mengden av informasjon -- og ogs? mangfoldet av kilder – er s? enorm at verken skolen eller myndighetene har noen oversikt.
– Historisk sett har l?reb?kene hatt en privilegert status. Selv om b?kene fortsatt er viktige, enten de kommer i papirformat eller digitalt, er dominansen deres brutt, p?peker Ludvigsen, og viser til at s?kalte multiple ressurser og kilder er den nye normalen. Disse er som regel digitale.
– Der kommer ikke ting i rekkef?lge, slik det gj?r i b?kene. Da er det helt avgj?rende at skolen er i stand til ? velge i, sortere og h?ndtere informasjonsmangfoldet. ?
– P? hvilken m?te er fagfornyelsen et svar p? utfordringen med all denne informasjonen?
– Reformen legger avgj?rende vekt p? at alle elever skal kunne g? i dybden i fagene. Dybdel?ring skal sikre en god faglig progresjon, slik at elevene kan utvikle en mer og mer avansert begrepsforst?else innen hvert fag.
–?Dybdel?ring er ogs? viktig n?r elevene skal opp?ves i kritisk tenkning og vitenskapelige metoder. Alt dette m? elevene mestre om de skal kunne navigere og l?re i det mangfoldet av informasjon som skolen kan ta i bruk, understreker Ludvigsen.
M? jobbe p? nye m?ter
For ? f? dette til?kreves endringer i m?ten det arbeides p? i skolen. Professoren peker p? at det ? ta i bruk informasjon fra nettet, kan gi ?kt risiko i klasserommet.
– Med risiko mener jeg for eksempel at elevene velger ? bruke informasjonsressurser som ikke er planlagt som del av undervisningen eller som ikke er kvalitetssikret. Helt nye ideer kan komme opp i klasserommet. Det stiller store krav til l?reren, som blant annet m? kunne improvisere basert p? de ressursene som elevene aktiverer.
Ludvigsen understreker at elevene m? f? rom til ? utforske og sette seg inn i komplekse problemstillinger, som demokrati og klima.
– Arbeidsformene m? v?re slik at de kan s?ke ulike kilder, integrere kildene og tenke kritisk om utviklingen av samfunnet de er en del av.
Skolen binder oss sammen
Et viktig utviklingstrekk, p?peker han, er at offentligheten i mange land, som USA, men ogs? i Norge, er oppsplittet. Mange debatter foreg?r i mer eller mindre separate deloffentligheter, som inkluderer ulike samfunnsgrupper.
– Hva skjer n?r de sammenbindende elementene blir borte? Skolen er den institusjonen som virkelig knytter oss sammen som samfunn. Det gj?r skolen enormt viktig. Skolen er kanskje den viktigste – og siste – fellesarenaen vi har.
?
Forskerne f?lger fagfornyelsen
Fagfornyelsen rulles n? ut i skolen. Hvordan reformen kommer til ? virke, vet ingen enn? sikkert. Forskere p? UiO er de f?rste som kan gi svar.
– For ? vite om reformen lykkes og er p? rett vei, har myndighetene bedt om en forskningsbasert evaluering. Og det skal de f?, lover professor Berit Karseth, som leder arbeidet ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet p? Universitetet i Oslo.
Oppdraget er finansiert av Utdanningsdirektoratet som har satt av 50 millioner for ? evaluere ulike sider ved fagfornyelsen.
– Forskere fra alle enhetene v?re er med,? slik utnytter vi hele bredden i fakultetets faglige og metodiske ekspertise, presiserer hun.??Prosjektet er i startfasen og vil p?g? fram til 2025. Etter hvert skal forskerne kunne gi svar p? i hvilken grad l?replanverket fornyes i tr?d med m?lene.
Justere underveis
– For ? finne svar?skal vi blant annet studere inng?ende hva som skjer n?r fagfornyelsen skal iverksettes i skoler og klasserom?– og dermed hvilke virkninger fagfornyelsen har p? elevenes l?ring. Resultatene vi kommer fram til, skal kunne brukes til ? justere arbeidet med reformen?underveis, men ogs? i?videre forskning, forteller Karseth.
Forskerne har allerede levert sin f?rste rapport. Den forteller hvordan arbeidet med ? utformingen av det nye l?replanverket gikk. Forskerne har intervjuet de som stod bak reformen og ogs? ber?rte parter.
– Arbeidet har v?rt preget av ?penhet og involvering – i tr?d med de politiske intensjonene, oppsummerer hun.
Samler data
Men n? er reformen i gang, og da er det f?rst og fremst skolene og klasserommene som interesserer forskerne. De 澳门葡京手机版app下载er tett med mange skoler for ? f? inn data.
– Arbeidet er noe forsinket p? grunn av koronasituasjonen, men etter hvert skal vi inn i klasserommene og samle observasjonsdata, og vi skal gjennomf?re intervjuer og sp?rreunders?kelser med elever og l?rere.
Spenninger
Karseth viser til at det nye l?replanverket har etablert noe nytt: Elevene skal n? f? muligheten til ? fordype seg i tre tverrfaglige temaer som ber?rer aktuelle samfunnsutfordringer: Folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap og b?rekraftig utvikling.
Hun peker p? noen spenninger: P? den ene siden er det meningen at disse temaene skal bidra til ? styrke sammenhengen mellom fag. P? den andre siden skal de bare inng? i fagene der de er relevante og ikke fortrenge annet viktig innhold.?
Virkelig tverrfaglighet?
– Da de tverrfaglige temaene ble argumentert fram, var poenget at elevene skulle f? jobbe p? tvers av fag. Sp?rsm?let n? er, med den l?replanen vi har f?tt, om dette er mulig ? f? til. Timetallet er det samme som f?r, og m?lene for hva elevene skal l?re innenfor temaene, skal uttrykkes i kompetansem?l for fag der det er relevant. Hvor lett er det da ? f? til tverrfaglighet? sp?r Karseth.
Nettopp dette er blant det hun og kollegene n? skal fors?ke ? finne ut av.?