Vi ser for oss sekstitallets hippier som brukte LSD og reiste til India for ? meditere, som The Beatles. Men f?r de psykedeliske stoffene ble koblet til ?Summer of Love? og demonstrasjoner mot Vietnamkrigen, var LSD og psykedelisk sopp sett p? som sv?rt lovende medikamenter i psykiatrien.?
P? 1950- og 60-tallet ble stoffene brukt til ? behandle alkoholisme, tvangstanker, angst og depresjon. Forskere lurte p? om de kunne v?re mirakelkurer mot lidelser som hadde vist seg vanskelig ? kurere.?
– Egod?d oppleves nok ofte som helt j?vlig.
Men psykedelika f?rte ogs? med seg s?kalte ?bad trips?. Brukerne kunne oppleve forvirring og skremmende hallusinasjoner og noen ganger helt miste grep om hvem de var.?
Det ble en ?sannhet? at Syd Barrett, grunnleggeren av det legendariske rockebandet Pink Floyd, fikk hjernen kortsluttet og ble gal av LSD. Fortellinger om folk som trodde de kunne fly og hoppet ut fra niende etasje, florerte.?
Koblingen til motkulturer og mulige helseskader var én av grunnene til at stoffene ble kriminalisert. Den andre var at det var vanskelig ? forske p? dette. Etter midten av 1960-tallet ble det slutt p? studier der de ga pasienter LSD eller psykedelisk sopp.?
Men etter flere ti?r i skammekroken titter n? psykedelika fram igjen, b?de i forskningen og samfunnet for ?vrig.?
Paradokset ?bad trip?
I en fersk forskningsartikkel fra Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo har forskere for f?rste gang studert s?kalt rekreasjonelle brukeres erfaringer med psykedeliske stoffer.?
– Vi gjorde dybdeintervjuer med 50 norske brukere av psykedelika. Der snakket vi med dem om bakgrunn, oppvekst og utdanning og gikk i detaljer p? opplevelsene med psykedelika og ‘bad trips’, forteller Liridona Gashi, som har skrevet artikkelen i tidsskriftet International Journal of Drug Policy sammen med Sveinung Sandberg og Willy Pedersen.?
– Mange forteller at plagene ble redusert eller forsvant etter bruken av psykedelika.
Mange fortalte om usikkerhet rundt sin egen rolle i kontakt med andre og lengsel etter eksistensielle svar. De ville forst? tilv?relsens g?ter og sin egen plass i universet. Den typiske deltakeren var mann, i 20- eller 30-?rene, h?yt utdannet, og en del rapporterte om plager som angst, depresjon og s?vnproblemer.?
– Mange forteller at plagene ble redusert eller forsvant etter bruken av psykedelika. Forel?pige, kliniske studier fra USA og Storbritannia kan peke i samme retning, selv om det trengs flere og bedre studier, forteller Gashi.?
Det fins to hovedgrupper psykedelika, den syntetisk framstilte lysergsyredietylamid (LSD) og psilocybin, som finnes naturlig blant annet i fleinsopp.?
I studien gjengir Gashi og medforfatterne fortellinger fra deltakere som har opplevd til dels skremmende ?badtrips? ved bruk av disse stoffene.
Jeg l? i en hengek?ye og s? p? glidel?sen p? soveposen. S? begynte det ? se ut som DNA-symboler (...) Jeg tenkte: ‘D?de jeg n?? Kanskje jeg er kvalt og n? er jeg d?d. Jeg har drept meg selv fordi jeg ikke har f?tt nok luft til ? puste’.?
– 48 av v?re 50 deltakere hadde hatt s?nne opplevelser. En bad trip er typisk karakterisert av panikk og dissosiasjon, og mange vil oppleve egod?d – en f?lelse av ? miste seg selv fullstendig, hvor ‘jeget’ og selvet er i oppl?sning.
– Egod?d, det h?res dramatisk ut?
– Egod?d oppleves nok ofte som helt j?vlig, men de fleste sa ogs? at det er den type opplevelser som gir deg de st?rste innsiktene.?
I internasjonale sp?rreunders?kelser blant brukere er det mange som rapporterer at disse erfaringene har v?rt noe av det vanskeligste og vondeste de i det hele tatt har opplevd i livet. Men mange rangerer dem likevel som noe av det beste som har skjedd dem.?
– Vi ser det samme paradokset i v?r studie. Faktisk s? alle de som hadde opplevd en bad trip, tilbake p? opplevelsene som verdifulle og nyttige. I artikkelen sp?r vi oss hvordan det paradokset kan forklares, sier Gashi.?
– Jeg mener det er feil ? kalle disse medikamentene rusmidler.
LSD i Norge for 60 ?r siden
Professor Willy Pedersen har forsket p? rusmilj?er i en mannsalder. Han mener at psykedelika er noe helt for seg selv. Norske forskere og leger var tidlig ute med ? omfavne LSD som mulig behandlingsmiddel mot psykiske lidelser.?
– Gordon Johnsen ved Modum Bad var en dyktig psykiater i den psykodynamiske tradisjonen. Han var kristen og opptatt av eksistensielle sp?rsm?l, og hadde kontakt med internasjonale forskere som pr?vde ut LSD.?
Han introduserte det i Norge og gjennomf?rte rundt 2500 behandlinger med LSD tidlig p? 1960-tallet.?
– Han mente resultatene var gode. S? kom hippiene og kuppa hele greia.
P? slutten av 1960-tallet ble ogs? ?krigen mot narkotika? importert fra USA, og psykedeliske stoffer ble en sak for politi og justissektor, ikke helsevesenet. Johnsen kom under press og m?tte avvikle denne typen terapi.?
– N? har to av de mest anerkjente universitetene i verden, Johns Hopkins i USA og Imperial College i England startet sentre for forskning p? psykedelika, forteller Pedersen.?
Men vi er s? vidt vi vet de f?rste som studerer rekreasjonelle og illegale brukere med denne type data.
– Jeg mener det er feil ? kalle disse medikamentene rusmidler. De typiske brukerne vurderer dette f?rst i flere m?neder, s?ker p? nettet, diskuterer med andre, leser b?ker f?r de bestemmer seg. De utforsker det i tryggest mulige rammer, bruker stoffene sjelden, forteller Pedersen.
Han har forsket mye p? bruk av alkohol, cannabis, amfetamin og heroin tidligere, men sier at dette er noe annet. ?
– Bruken av psykedelika er mer et eksistensielt prosjekt, koblet til meditasjon og erkjennelse. Det er ikke noe partydop. Brukerne omtaler stoffene i poetiske vendinger som ?soppen gir deg ikke det du vil ha, men det du trenger?.?
– S? de er litt hippier fortsatt?
– Ja, det kan du si. De er s?kende typer, mange er opptatt av livets g?ter, og p? samme m?te som hippiene er de opptatt av sin egen plass i naturen, som del av det store kretsl?pet.?
Vi skaper livsfortellinger
De 50 deltakerne i studiene ble rekruttert gjennom en Facebook-gruppe for folk som var opptatt av psykedeliske stoffer.?
Forskerne merket seg raskt hvordan deltakerne vevde erfaringene med bad trips inn i sine st?rre livshistorier. De ?nsket derfor ? unders?ke dem i lys av narrativ teori, en teori om fortellingens betydning i livet.
– Vi finner at narrative mekanismer og narrativt arbeid kan bidra til ? transformere en vanskelig erfaring til noe meningsfullt og l?rerikt, forteller Gashi.
– Tenk p? alle dem som har bakt surdeigsbr?d, begynt ? trene og lest b?kene de aldri ellers har f?tt tid til.
Mennesker gj?r instinktivt sine personlige erfaringer om til mer omfattende fortellinger for ? strukturere dem og gi dem mening. I v?r egen ?indre fortelling? sorterer vi inntrykk og fyller inn mangler i historien om oss selv.?
– Vi s? at mange integrerte den utfordrende opplevelsen i en st?rre livs- og selvhistorie, ofte beskrevet som et vendepunkt i livet: noen mente de fant fram til et mer autentisk og genuint selv, andre fikk l?st opp i emosjonelle og relasjonelle floker. S?nn har de gitt ny mening til opplevelsene og snudd noe ubehagelig til noe positivt, forteller Liridona Gashi.?
Dette er kjent fra annen litteratur om traumer. ? fortelle og gjenfortelle st?r sentralt i traumebehandlingen. Fortelleringer er med p? ? skape orden og struktur.?
– Mange som sliter, kan ha et innskrenket syn p? seg selv, innenfor en ramme av fikseringer og rigide regler. Terapi som virker, kan ?pne opp og inneb?rer ofte en endring av hva pasienten ser p? som meningsfullt.?
?Erfaring med badtrips, og bearbeidingen av disse, kan gj?re det lettere ? bryte slike fikseringer, noe som ?pner for mer fleksibel meningsskaping?, heter det i artikkelen.?
Forfatterne viser ogs? til andre studier som tyder p? at denne mekanismen kan v?re en av de viktige terapeutiske effektene av psykedelika.?
– Slike ‘narrative vendinger’ er ikke s? uvanlig, sier Gashi og peker p? noe som er mer gjenkjennelig enn psykedeliske stoffer for de fleste lesere. ?
– Vi har sett noe lignende under koronakrisen det siste ?ret. Tenk p? alle dem som har bakt surdeigsbr?d, begynt ? trene og lest b?kene de aldri ellers har f?tt tid til, og framhever det som en positiv endring. Det er et eksempel p? ?narrativt arbeid?, man omskaper noe som egentlig er en krevende og kjedelig situasjon, til noe positivt. I forbindelse med en bad trip er dette narrative arbeidet enda viktigere, nettopp fordi opplevelsene er s? ubehagelige og intense.
?nsket ikke frislepp
Forskerne peker selv p? at rekrutteringen via Facebook kan ha gitt dem et kildetilfang av brukere som er s?rlig positive til bruken av denne typen rusmidler.?
– Det kan ha p?virket resultatene noe. Det er opplagt mange som har pr?vd dette uten at de har f?tt s? mye ut av det. Det er kanskje noen som har opplevd st?rre problemer, som ikke s?ker mot denne gruppa p? Facebook, sier Willy Pedersen. ?
– Hva er de etiske betenkelighetene ved ? sette et stoff mange ser p? som farlig, og som er ulovlig i Norge, i et s?pass godt lys?
– De fleste forskere mener n? at skadevirkningene ved disse stoffene har v?rt overvurdert, og kunnskapen brer seg blant folk flest. Vi mener dessuten ikke at vi ?setter bruken i et godt lys?. Vi beskriver og fortolker erfaringer stadig flere har og hvordan de gir mening til det de opplever.?
– Kan det virke som en oppfordring til selvmedisinering med stoffer som potensielt kan v?re farlige?
– Vi peker p? at fortellingene om bad trips som kan bli til noe bra, gj?r det lettere for folk ? pr?ve og bruke stoffene, at terskelen senkes. Vi mener at det ? peke p? s?nne mekanismer er viktig.?
Det er lang tradisjon i norsk rusforskning ? komme med en advarende pekefinger.?
– Det er ikke v?rt prosjekt. Dessuten visste de vi snakket med, at dette kan v?re farlige saker. Ingen ?nsket frislepp av psykedelika. De er mer reflekterte enn for eksempel folk som bruker for mye alkohol typisk er. ? ? ? ?
Kan ha god effekt p? depresjon
– Lovende, men sv?rt vanskelig ? f? finansiert, er ledende medisinsk forskers vurdering av behandling med psykedeliske stoffer.
– Flere forel?pige resultater gir h?p om at medikamentene vil ha en god virkning, forteller professor Ole A. Andreassen ved Universitetet i Oslo.
Lederen for Norsk senter for forskning p? mentale lidelser (Norment) viser til at psykedeliske stoffer kan ha god effekt p? lidelser som depresjon, angst og alkoholisme.?
– Det er stort behov for nye behandlingsalternativer for flere alvorlige, psykiske lidelser, slik som ved dyp depresjon, sier Andreassen.
Dyp depresjon er et s?rlig stort klinisk problem, med f? eller ingen effektive behandlingsalternativer.
– Men vi mangler data og kan derfor ikke sl? fast hvordan effekten vil v?re, og p? hvilke lidelser medikamentene vil kunne fungere.?
Problemet er ? f? finansiering til ? gj?re nok store, kliniske studier.?
– Dette er gamle substanser hvor patentet har g?tt ut. Dermed er det lite incitament til ? investere i studiene. Det er vanskelig ? tjene nok p? fremtidig inntekt fra salg av medisiner til ? dekke de store utgiftene med ? kj?re de n?dvendige studiene.
Likevel ?ker interessen for forskning p? effekten av psykedeliske stoffer p? angst, depresjon og andre lidelser, s?rlig i USA og Storbritannia.
– Til forskjell fra tidligere publikasjoner basert p? anekdoter og resultater fra observasjonsstudier, er det n? satt i gang flere studier for ? unders?ke effekten av slike medikamenter. Da er man ogs? n?ye med ? kartlegge bivirkninger og studere varighet av effekten.
Andreassen mener andre fagfelt enn medisinen kan spille en rolle her.?
– Det har en verdi ? h?re om enkeltpersoners opplevelser med disse stoffene. Men rekreasjonelle brukere har ofte en positiv holdning til substansen de bruker, og det er derfor vanskelig ? trekke konklusjoner om effekten av stoffet p? mennesker med en psykisk lidelse.