Det endte nesten med utryddelse. Men ingen kan i ettertid si at det ikke ble kjempet. Bl?hvalen, det st?rste dyret som noensinne har eksistert p? Jorda, hadde sine beste allierte i den fattige fiskerbefolkningen langs kysten av Finnmark. Kampen de f?rte for ? beskytte hvalen, brakte det sv?re dyret like inn p? Stortinget – og der ble det i lang tid i siste halvdel av 1800-tallet.
?Gjennom kontroversene rundt denne saken kan vi f?lge framveksten av partiene fortl?pende.?
– Kontroversen rundt den norske hvalfangsten varte s? lenge, omfattet s? mange forskjellige akt?rer og tok s? mange dramatiske vendinger, at den er blitt kalt ‘tredve?rskrigen p? Stortinget’, forteller professor Kristin Asdal og forsker B?rd Hob?k p? TIK Senter for teknologi, innovasjon og kultur ved Universitetet i Oslo.
N? skriver de bok om striden – som etter hvert omfattet store deler av kystbefolkningen i Nord-Norge og som spilte seg ut med all kraft p? Stortinget. Og nettopp Stortinget er de to kollegene spesielt opptatt av.
– Vi unders?ker hvordan Stortinget – arbeidsm?tene og selve den norske parlamentarismen ble endret gjennom ? studere kontroversene om hvalfangsten. Akkurat dét har ingen gjort f?r oss, p?peker Asdal.
Fangsten ble industri
Hvalfangst var ikke nytt p? 1800-tallet. Det majestetiske dyret hadde v?rt jaktet p? i hundrevis av ?r, og flere arter var allerede s? godt som borte.
– Fangsten foregikk slik vi kjenner det fra litteratur og film, som i jakten p? den hvite hvalen Moby Dick: Store skip seiler p? det ?pne havet, setter ut lettb?ter og fanger med h?ndholdt harpun, forteller Hob?k.
Men noe skjedde da vestfoldingen Svend Foyn ankret opp i Varangerfjorden i Finnmark og bygde den f?rste dampdrevne hvalb?ten 1863. Inntil da hadde teknologien begrenset hvilke hvalarter det var mulig ? fange. N? endret dette seg.
– Landbaserte stasjoner sendte ut dampskip med fastmonterte harpunkanoner i baugen. Det var en helt ny m?te ? drive hvalfangst p?. N? kunne de st?rste hvalartene tas – som den enormt sterke og raske bl?hvalen, p?peker Hob?k.
Hvalen – fiskernes venn
Men samtidig som Foyn startet hvalfangst, opplevde den fattige kystbefolkningen i Finnmark dramatisk svikt i torskefisket. Fiskerne ga hvalfangerne skylda. Hvalen var deres venn og medhjelper. Den jagde nemlig lodda inn i fjordene, og torsken fulgte etter.
I 1873 fikk Foyn patent p? oppfinnelsen sin og monopol p? ? drive hvalfangst i Finnmark i ti ?r. Dette var starten p? den moderne, industrielle hvalfangsten i verden. Virksomheten vokste fort, og etter hvert jaktet en hel fl?te hval inne p? fiskernes enemerker.
Stor profitt – til noen f?
Den store armoden blant fiskerne forsterket frustrasjonen – som de rettet mot det de oppfattet som den fremmede, imperialistiske eliten. Mesteparten av hvalfangernes eventyrlige profitt forsvant s?rover.
– Foyn var fra Vestfold og kom sigende inn Varangerfjorden om v?ren med sine skip, sitt mannskap og sine arbeidere, og dro s?rover igjen n?r sesongen var slutt. Han betalte fint lite skatt og havnet raskt p? kant med lokalsamfunnene, forteller Hob?k.
Den nye virksomheten f?rte ogs? til stor forurensning, og ogs? dette oppr?rte befolkningen.
– I ettertid er det rimelig ? si at hvalfangsten ogs? representerte en milj?konflikt. Ved Foyns stasjon i Vads? skulle enorme hvaler lenses, og rester av olje og deler av dyret ble liggende og r?tne og forpestet luft og sj?.
Vitenskapen kobles inn
Myndighetene forstod snart at det l? an til en konflikt som krevde en politisk l?sning. To sterke interesser stod mot hverandre, og saken framstod som sv?rt vanskelig ? fatte en beslutning i. Myndighetene ?nsket fakta p? bordet. Hvor stor innvirkning hadde hvalfangsten egentlig p? fisket? Det fantes lite kunnskap.
?Arbeidet for ? underbygge vedtak foregikk gjennom et enormt dokumentarbeid.?
– Vi synes det er spesielt interessant ? se hvordan vitenskapen om hvalen utvikler seg i takt med utviklingen i denne saken. F?r den nye hvalfangsten startet, hadde forskere knapt hatt n?rkontakt med bl?hvalen. N? fikk forskerne enkel tilgang, p?peker Asdal.
De kunne opps?ke hvalfangststasjonene og unders?ke hvor stor hvalen var, hva slags farge den hadde, om den var drektig, ja, hva slags art det var snakk om, hva den spiste, hvor mange unger den f?dte.
– Det var gjennom hvalfangsten at bl?hvalen kom til ? bli hetende bl?hval. Det fantes ingen ferdig kunnskap ? lene seg p?. Kunnskapen ble utviklet i intimt samspill med Stortinget og med hvalfangsten, presiserer hun.
Havforsker og professor i zoologi G.O. Sars, ble sendt nordover, og sommeren 1874 ?pnet han bl?hvalens enorme mage. Men der fant han verken lodde eller sild. Hvalfangsten har ikke den skadelige virkningen p? fisket som fiskerne hevdet, mente han.
Likevel vant opinionen styrke og omfang. Den hadde ikke lenger st?tte bare i Varanger, men gradvis fra hele Finnmark. Sars hadde ikke unders?kt hvalen under selve loddefisket, ble det sagt, og han hadde heller ikke unders?kt andre hvalarter som det ogs? ble jaktet p?.
Hvalsaken p? Stortinget
Seks ?r etter at Svend Foyn fikk enerett til hvalfangst i Norge, kom konflikten til Stortinget. I 1879 fremmet representanten Christian Andreassen fra Finnmark et privat lovforslag om ? frede hvalen. ?ret etter kom saken opp til full behandling for f?rste gang. Det endte med et kompromiss om ? innf?re delvis fredning. En midlertidig lov for fem ?r ble vedtatt – som ble fornyet igjen og igjen.
– Et paradoks som l?per gjennom hele denne historien, er at alle fredningene til tross, s? fortsetter likevel hvalfangsten, og omfanget vokser drastisk i hele perioden, p?peker Hob?k.
Stor motstand
Hvalsaken mobiliserte opinionen langs kysten av Finnmark og s?rover mot Troms og etter hvert store deler av kysten. – Den folkelige mobiliseringen var voldsom, med store folkem?ter og underskriftskampanjer, forteller han.
Men hvordan skulle en forholde seg til denne kraftfulle opinionen? Dette ble ett av de store stridspunktene. Fiskerne ble til dels framstilt som dumme, overtroiske og ute av stand til ? ha egne, selvstendige meninger.
– I 1889 bevilget Stortinget midler til ? nedsette en komité for ? utrede sp?rsm?let, en slags kartlegging av opinionen i nord. Men komiteen utf?rte dette p? en nedlatende m?te gjennom n?rmest ? forh?re folk og korrigere folkemeningen og desavuere den erfaringsbaserte kunnskapen de hadde, forteller Hob?k.
F?rste sosialist
Samtidig, p?peker forskerne, ser vi n? det som siden er blitt et helt sentralt kjennetegn ved det norske demokratiet: At saker blir sendt p? h?ring og forankres i befolkningen f?r beslutninger fattes.
– Hvalsaken er rett og slett en viktig del av det norske demokratiets oppkomsthistorie, understreker Asdal.
Ogs? sammensetningen p? Stortinget endret seg n?. En direkte konsekvens av hvalsaken er gjennombruddet for sosialistisk representasjon p? Stortinget.
Mens nesten alle andre land f?r sine f?rste sosialistiske representanter valgt inn fra storbyene, kommer den f?rste norske sosialisten fra den ytterste utkant. Alfred Eriksen var prest p? Karls?y i Troms og grunnlegger av avisa Nordlys. Autoriteten som prest og redakt?r brukte han aktivt til ? skape oppmerksomhet om fiskernes uverdige levek?r.
– F?r den industrielle hvalfangsten fantes ikke partier p? Stortinget. Men gjennom kontroversene rundt denne saken kan vi f?lge framveksten av partiene fortl?pende, p?peker Hob?k.
Enormt dokumentarbeid
Vitenskapen ga ingen entydige svar i saken. Men ? fatte et vedtak handlet om mer enn vitenskap. Det kanskje aller mest interessante med hvalsaken, mener forskerne, er den genuint demokratiske m?ten ? arbeide med saken p?.
– Arbeidet for ? underbygge vedtak foregikk gjennom et enormt dokumentarbeid. Den f?rste lovproposisjonen som kommer i 1880, viser til innspill fra ulike grupper av befolkningen og at fiskerne har blitt h?rt i denne prosessen. Prosedyren med ? sende en sak p? h?ring, det vi kaller for en demokratisk teknologi, er helt vesentlig og g?r alts? langt tilbake i v?r demokratiske historie, poengterer Asdal.
"Samtidig er en helt avgj?rende side av saken hvordan fiskerne selv mobiliserer for ? bli h?rt – og til slutt ender med ? bli det".
Noe av det som blir stadig tydeligere i denne perioden, mener forskerne, er at forventningene til ? bygge legitimitet for et vedtak og en prosess, n? utvides raskt.
– Stadig flere skal h?res, og det skal ogs? vises fram at de har blitt h?rt. F?rst da kan en sak sies ? v?re ferdig forberedt og legges fram til behandling, p?peker Hob?k.
Det handler alts? om hvordan en etablerer grunnlaget for vedtak i Stortinget gjennom ogs? ? hente inn folks mening om saker.
– Samtidig er en helt avgj?rende side av saken hvordan fiskerne selv mobiliserer for ? bli h?rt – og til slutt ender med ? bli det, understreker Asdal.
Hun minner om at vi er godt kjent med ?bondeopposisjonen? p? Stortinget.
– ?Fiskeropposisjonen?, derimot, har f?tt ufortjent liten oppmerksomhet i historien om det norske demokratiet og hvordan det vokste fram, bemerker hun.
Forl?per for NOU
Asdal synes ogs? vitenskapens rolle i hvalsaken er interessant i lys av den senere norske utredningstradisjonen. I dag utredes mange sp?rsm?l p? oppdrag fra myndighetene, ofte i form av en NOU.
– Noe liknende ser vi i hvalsaken for 130–140 ?r siden. Storting og regjering sender sin fremste zoolog, naturforskeren Sars, opp for ? unders?ke saken og skrive rapporter tilbake. Dette vitenskapelige arbeidet skjer i tett samspill med Stortinget og inng?r i de politiske prosessene.
Forskerne m? forsvare sine funn overfor b?de opinionen og Stortinget. Det siste er en viktig del av det politiske saksarbeidet som gj?r Stortinget i stand til ? fatte en beslutning i denne vanskelige saken, p?peker hun.
?kologisk forst?else
Hob?k viser til at hvalkontroversen ofte er blitt lest som bare en konfrontasjon mellom vitenskapelig kunnskap p? den ene siden og en form for folkelig, n?rmest latterlig overtro p? hvalen som hjelper, p? den andre.
– Men om vi g?r tettere p? dokumentene i saken, gj?res disse enkle motsetningene til skamme, sier han.
Ogs? den vitenskapelige innsikten ?ker.
– Vi ser klart i materialet v?rt at forst?elsen, anerkjennelsen og interessen blant naturforskerne for at hvalen faktisk kan bli utryddet, ?ker – og at det derfor gir mening ? verne den. Det utkrystalliserer seg som en tydeligere posisjon gjennom denne tretti?rskrigen, fordi en ogs? l?rer mer om hvalen og hvor fort en kan risikere ? utrydde den. Forskerne legger heller ikke skjul p? sin store fascinasjon for hvalen, forteller Asdal.
De to kollegene p?peker at de i materialet de unders?ker, ogs? kommer ganske tett p? noe som med dagens blikk minner om en type ?kologiske sammenhenger i havet.
– Det blir sagt at i havets store husholdning kan ikke denne ene gigantiske arten fjernes uten at det trolig har innvirkning p? de andre artene hvalen lever sammen med. Det sier b?de fiskerne og en del av vitenskapsmennene, forteller Hob?k.
Vern – og nesten utryddelse
Men selv om mange etter hvert inns? at hvalen sto i fare for ? bli utryddet, greide en likevel ikke ? verne den. Fangsttallene ?kte stadig. Da Foyn fikk sitt patent i 1873, fanget han 30-40 hval p? en sesong. Da fangsten toppet seg mot slutten av ?rhundret, ble det i flere ?r tatt s? mye som 1200 hval.
Etter hvert begynner hvalen ? forsvinne fra fjordene. Allerede mot slutten av 1890-tallet g?r fangsttallene bratt nedover, og hvalb?tene m?tte reise stadig lenger ut for ? finne hval. P? samme tid brygget det opp til et voldsomt oppr?r mot hvalfangsten langs Finnmarkskysten.
Til angrep
Rundt ?rhundreskiftet var det u?r i fiskeriene utenfor Finnmark. Frustrasjonen ?kte da Stortinget p? v?rparten i 1903 igjen utsatte ? behandle en sak om totalfredning av hvalen. Ved pinsetider samme ?r gikk om lag tusen fiskere til angrep p? hvalfabrikken i Mehamn og raserte den. Flere andre stasjoner var ogs? truet, og milit?re styrker ble sendt ut for ? gjenopprette lov og orden.
Samme h?st var det valg, og Arbeiderpartiet, som hadde kjempet for at hvalen skulle fredes, kom inn p? Stortinget for f?rste gang med fire representanter, alle fra de tre nordligste fylkene. I desember samme ?r vedtok Stortinget at hvalen skulle totalfredes innenfor norsk sj?territorium ved Nordland, Troms og Finnmark.
– Det ble alts? seier til fiskerne til slutt. Men ogs? til hvalfangstinteressene ble det en slags seier. P? dette tidspunktet hadde de fanget nesten all hval, og gjort seg selv bortimot ul?nnsomme. Da totalforbudet kom, fikk hvalfangerne utbetalt erstatning – som de s? kunne reinvesterte i Sydhavsfangsten, forteller B?rd Hob?k.
Vant saken – tapte hvalen
Stortingets kvern malte langsomt. Da Stortingets flertall til sist voterte seg fram til et endelig fredningsvedtak, var bl?hvalen alts? nesten utryddet.
– Dette er et kjent dilemma i milj?politikken, p?peker Kristin Asdal.
– Prosedyrene for slike saker er gode, og samtidig er det likevel krevende ? f? til raske nok vedtak f?r skaden er blitt for stor.
Natursaker i fleng p? Stortinget
– Alle som er opptatt av milj?saker i dag, kan la seg inspirere av Stortinget fra midten p? 1800-tallet. Mye av det de folkevalgte holdt p? med den gang, var naturpolitikk i en eller annen forstand, p?peker Kristin Asdal.
– N?r historikere har skrevet om 1800-tallet, dominerer de mannlige, politiske akt?rene. Historien er blitt fortalt nesten utelukkende gjennom dem. Historien har i langt mindre grad handlet om naturgrunnlag og kontroverser rundt bruk og forvaltning av natur, p?peker hun.
?Det vi driver med i dag, har alts? en lang forhistorie.?
Men g?r vi tettere p? sakene som ble behandlet av Stortinget, oppdager vi for eksempel en mengde fredningssaker:
– Vi finner forslag til fredning av hummer, laks, bever og sel, for ? nevne noen. Fredningssp?rsm?let var derfor ikke noe s?regent for hvalsaken, framholder B?rd Hob?k.
Det dreide seg om ? hente ut ressursene for ?konomisk gevinst og utvikling, men vernesp?rsm?l var tett innvevd i dette.
– Om vi ser p? Stortingets sakskart, finner vi et mangfold av naturpolitikk. Det vi driver med i dag, har alts? en lang forhistorie.