Lobbyister har fire favorittemaer n?r de skal overbevise politikere om at nettopp deres virksomhet skal f? mer penger og innflytelse: ?konomi, milj?, demokrati og helse.
?verst troner ?konomien. Ikke privat- eller selskaps?konomi, men sysselsetting, skatteinngang og felles velferd.?
Det viser en studie som professor ?yvind Ihlen ved Universitetet i Oslo har gjort sammen med Ketil Raknes fra H?yskolen Kristiania.?
De spurte 58 bedrifter og organisasjoner som deltok p? Arendalsuka for halvannet ?r siden, om hvordan de gikk fram for ? fremme sine interesser.?
De fire favorittemaene viser én ting: n?r lobbyister skal skape oppslutning om sin sak,?
argumenterer de for at deres virksomhet er av allmenn interesse, til gode for offentligheten, eller aller helst til ?det felles beste?.?
– Alle smykker seg med at de tar samfunnsansvar, forteller Ihlen, som er en av lederne p? Senter for studier av politisk kommunikasjon (POLKOM) ved UiO.
Ihlen og medforfatter Ketil Raknes bruker teoriene fra klassisk retorikk, s?rlig teorien om topos (gresk for sted). Forskerne har unders?kt hvilket ?sted? informasjonsarbeiderne og lobbyistene ?g?r? n?r de skal finne sine argumenter.?
– V?r studie viser at valget av ?konomi, milj?, demokrati og helse er strategiske valg for ? f? gjennomslag for sine saker. ?
?
M?ter seg selv i svingd?ra
Lobbyisme defineres som maktp?virkning utenfor etablerte kanaler som h?ringsuttalelser, utredninger, forhandlinger og styrearbeid. Lobbyister avtaler helst personlige m?ter, ringer, sender epost eller brev.?
– I tillegg til direkte p?virkning tar mange lobbyister i bruk tradisjonelle og sosiale medier. De flinke bruker flere kanaler og koordinerer arbeidet.
Selv om USA ofte blir nevnt som foregangsland innen lobby, er det store forskjeller mellom amerikansk og norsk virkelighet. I USA ut?ves mye politisk makt gjennom ?konomisk st?tte til enkeltkandidater og politiske partier. I Norge har vi lenge v?rt spart for denne utviklingen, men har de siste ?rene sett for eksempel Stein Erik ?Rimi? Hagens bidrag til partiet H?yre og Trond Mohns st?tte til Arbeiderpartiet.?
– Lobbyistene i USA er sv?rt direkte. De fors?ker ? presse myndighetene til ? gj?re det de ?nsker. I Norge er de langt mer opptatt av ? argumentere og vinne st?tte. Det er dette Daniel Naurin (leder for ARENA Senter for europaforskning, journ. anm.) kaller det at ?they get dressed for politics?, eller tar p? seg politikerens kl?r, forteller Ihlen.?
At lobbyister og politikere i stadig st?rre grad ligner p? hverandre, er av enkelte kommentatorer foresl?tt som en del av forklaringen p? Arbeidspartiets sviktende oppslutning de siste ?rene.?
– Dette er en del av profesjonaliseringen av bransjen. PR-r?dgiverne vet hvilke knapper de skal trykke p? for ? komme inn.?
For eksempel har PR-byr?et First House f?tt kritikk for ? gj?re avhoppende politikeres nettverk til en salgsvare.
– Her ser vi den s?kalte svingd?rsproblematikken – folk g?r fra tillitsverv i politiske partier til ? jobbe for kommersielle interesser, og tilbake igjen. Dette gj?r at vi m? stille sp?rsm?l om motiver og habilitet.?
Et kjernesp?rsm?l er hvorvidt lobbyvirksomhet flytter makt fra folkevalgte organer til dem som har ?konomisk kraft til ? p?virke beslutningstakerne. Teoretikeren Jane Mansbridge har hevdet at dette gj?r lobbyismen ?politisk farlig og manipulerbar?. ?
– Det kritiske er at vi viser hvor fleksibel appellen til det felles beste er. Begrepet kan strekkes og b?yes til man finner noe som virker for seg.?
?
Vrir p? ideen om b?rekraft
Milj? og klima er ogs? h?yt oppe p? lista over topoi. For eksempel kan b?rekraftbegrepet vris til det ugjenkjennelige i spr?kdrakten til en god lobbyist. ?kologisk sett er b?rekraft at vi ikke henter ut flere ressurser enn det systemet klarer ? erstatte, og ikke forurenser mer enn systemet klarer ? h?ndtere.
– Lobbyister bruker ofte b?rekraft p? en annen m?te enn den ?kologiske. Det er fare for ? vri p? det og t?mme det for innhold. Det er uheldig, sier ?yvind Ihlen.
I artikkelen ?Appeals to ‘the public interest’: How public relations and lobbying create a social license to operate? heter det at bedriftene conflates – blander sammen – sin egen kjernevirksomhet og offentlighetens interesse. ?
– De kan ofte hevde at det er kjernevirksomheten i seg selv som er til offentlighetens beste. Da er sp?rsm?let om det t?mmes for mening, hvordan skal dette begrepet forst?s? I visse tilfeller kan henvisningen til ?det felles beste? kamuflere det som egentlig er i samfunnets interesse.?
– Kan det felles beste bli det godes fiende??
– I utgangspunktet er det selvsagt bra om virksomheter streber mot det som oppfattes som det felles beste, men vi trenger en l?pende debatt om hvor langt begrepet kan strekkes i enkelttilfellene.?
Lobbyisme kan ogs? v?re nyttig f?r politikerne skal fatte en beslutning. I den ferskeste maktutredningen, ?Makten og demokratiet?, sier over 65 prosent av stortingsrepresentantene at profesjonell lobbyisme kan gj?re at viktige saker blir grundigere belyst.?
– Lobbyister kan bringe til torgs argumenter og synspunkter som er viktige for demokratiet. Den stadig tilbakevendende diskusjonen er om lobbyisme bidrar til et reelt mangfold eller om det er et mangfold for de ressurssterke. ??
?
Bryter Habermas’ normer
Idealet for offentlig debatt er delvis formet av teoriene til den tyske filosofen Jürgen Habermas.?
?Det ser ut som moderne lobbykampanjer bryter med Habermas’ normer om sannferdighet og rasjonalitet?, heter det i artikkelen (journ. overs.).
– Vi n?rer jo ikke noen illusjoner om at lobbyister generelt bekjenner seg til et offentlighetsideal à la Habermas. Det er i stedet n?rliggende ? peke p? at appeller til ?det felles beste? kan brukes til ? kamuflere egeninteresse.
?Bruker man Habermas’ teori, er lobbyvirksomhet en fordreining av normene for god overveielse, og at strategisk kommunikasjon undergraver reell debatt?, heter det i artikkelen.
– Dette gj?r at debatten kan dreie seg vekk fra en sammenlikning mellom to eller flere motstridende interesser fordi ?alle? jobber for ?det felles beste?. Avveiningen mellom konkurrerende interesser er jo helt sentral for politikk.