– Dette er det merkeligste jeg har sett i hele min karriere, sier professor Atle Mysterud og peker p? bildene fra Langfjella som viser en reinsdyrflokk der et flertall av dyrene bare har stubber igjen av sine en gang staselige gevirer.?
"Men dette er noe ganske annet enn ? gnage p? kompisene sine som i h?yeste grad fortsatt er i live."?
P? en video ser man tydelig at et individ gnager p? gevirene til et annet, tilsynelatende uten at denne reinen bryr seg nevneverdig.?
– Det er et helt bisart fenomen, sier professoren p? Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo.?
Det er tidligere kjent at reinsdyr og andre hjortedyr kan finne p? ? gnage p? s?kalte fallgevir, alts? felte horn som ligger p? bakken. Teorien er at de felte gevirene inneholder mineraler som dyrene trenger.?
– Men dette er noe ganske annet enn ? gnage p? kompisene sine som i h?yeste grad fortsatt er i live.?
Fjellets nomade n? stedfast
Villreinen var blant de aller f?rste som kom til Norge etter den siste istiden. Der levde den fredfullt p? gigantiske vidder i tusenvis av ?r.?
Men noe har skjedd etter den kraftige befolkningsveksten de siste 100 ?rene. Der reinsdyrene tidligere hadde enorme, uavbrutte omr?der ? utfolde seg p?, er livsrommet i dag klart begrenset.?
– Hvis du g?r et par hundre ?r tilbake, hadde de helt fra Setesdal til Jotunheimen ? boltre seg p?.?
I dag er omr?dene reinsdyrene kan bevege seg p?, oppdelt i 24 avgrensete villreinomr?der, og det er ikke mulig ? flytte seg enkelt mellom dem.?
– Veibygging, kraftutbygging, boliger og hyttefelt gj?r at reinen f?r livsgrunnlaget innskrenket. De lever under kunstige forhold, der de ikke lenger kan trekke naturlig mellom ulike sesongbeiter.
Fjellets nomade er blitt stedfast. Kan mangelen p? arealer ha f?rt til en s? akutt mangel p? n?dvendige n?ringsstoffer, at reinsdyrene rett og slett er blitt kannibaler??
"Med skrantesjuke p?vist p? Hardangervidda og stadig st?rre press fra hyttebygging og annen infrastruktur, er framtidsutsiktene til villreinen ganske dystre for ?yeblikket."
?
– Mye tyder p? at dette fenomenet har med milj?forhold ? gj?re. Normalt flytter reinsdyrene seg over store omr?der for ? f? tilgang til det de trenger av n?ringsstoffer i et stedvis ganske karrig landskap. Det kan tenkes at de gnager p? hverandre for ? f? i seg de mineralene de desperat trenger.
Hvordan i huleste?
I 2016 oppdaget forskere en villreinsimle som d?de da det skulle merkes dyr med GPS-sendere. De forfulgte en flokk med helikopter, og ett dyr ble stresset og d?de. Det viste seg at den fryktede skrantesjuken var kommet til bestandene i det norske fjellandskapet.?
– Det store mysteriet er hvordan i huleste dette kom til Nordfjella, sier Mysterud.?
Skrantesjuken er ikke utl?st av bakterier eller virus. I stedet er den en s?kalt prionsykdom. Prionproteiner er sm? proteiner som fins naturlig hos alle pattedyr. De kan av og til endre form til s?kalte prioner og gi livstruende sykdom, som skrapesjuke hos sau, kugalskap og Creutzfeldt-Jakobs sykdom hos mennesker.
Amerikanske hjortedyrstammer har lenge v?rt plaget av skrantesjuke, men vi har ikke tidligere p?vist sykdommen i Norge. Det f?rste forskerne m?tte finne ut, var om smittestoffet kunne ha kommet over Atlanteren. Det var det ikke noe som tydet p?.?
– Eksperimenter med poding av smittestoffet p? klatremus viser at denne prionstammen er unik for Norge. Den har derfor sannsynligvis oppst?tt i Langfjella.
Forskerne skiller mellom smittsomme prionsykdommer, som klassisk skrapesjuke hos sau og skrantesjuke hos hjortedyr, og sporadiske prionsykdommer som Creutzfeldt-Jakobs sykdom hos mennesker.
– Det finnes ogs? atypiske varianter av skrantesjuke som kan oppst? spontant i enkeltindivider, s?kalt sporadisk prionsykdom. Disse tilfellene smitter normalt ikke videre til andre individer, siden prionene er innkapslet i hjernen. De smittsomme variantene har prioner som g?r ut i lymfesystemet, og derfor kan de spre prioner ut av kroppen slik at andre individer eksponeres.?
Likner p? Ny-Guinea
For ? fors?ke ? forklare hvordan skrantesjuka kan ha oppst?tt, har Mysterud og kollegene sett til eksotiske str?k, n?rmere bestemt verdens nest st?rste ?y, Ny-Guinea i S?r?st-Asia. Der ble det p?vist at smitteoverf?ringen av den d?delige prionsykdommen kuru skjedde ved at stammemedlemmer spiste avd?des hjerne som en del av et kannibalsk ritual.?
– De sporadiske prionsykdommene er ogs? overf?rbare, men det er sjelden det blir eksponering for andre individer, siden disse prionene som nevnt sitter innkapslet i hjernen.?
Kannibalisme er derfor et unntak, siden det gir eksponering og dermed smitteoverf?ring.?
– Teorien v?r er at skrantesjuka kan ha oppst?tt ved at gevirgnaging har gitt eksponering for prioner fra et individ med sporadisk prionsykdom. Og at det deretter har skjedd en s?kalt prionstamme-seleksjon med overgang til en sykdom som spres i lymfesystemet. Det er funnet prioner hos pasienter med Creutzfeldt-Jakobs sykdom hos mennesker i de samme nervebanene som g?r ut i gevir under vekst.?
Mysterud og kollegene er bekymret for at reinsdyrene p? vidda viser kannibalske trekk som kan ha f?rt til sykdom.?
– Sunne dyr i et godt milj? oppf?rer seg ikke slik. Dette er enda et faresignal for bestandene av rein i Langfjella. Med skrantesjuke p?vist p? Hardangervidda og stadig st?rre press fra hyttebygging og annen infrastruktur, er framtidsutsiktene til villreinen ganske dystre for ?yeblikket.
?