- Hva er virus?
- Virus er et stykke arvemateriale som enten er pakket inn med en proteinkappe, membrankappe eller begge deler, forteller Tone Gregers, lederen for skolelaboratoriet p? Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo.
- Finnes det ulike typer virus?
- Du kan dele virus inn i de to hovedgruppene DNA-virus og RNA-virus. De har forskjellige m?ter ? formere seg p?.
- Hva er den praktiske forskjellen p? disse virusene?
- RNA-virus har lettere for ? endre seg enn DNA-virus. De kan dessuten endre seg mye. B?de korona og influensa-virus er RNA-virus.
- Beholder man immuniteten etter en sykdom med RNA-virus?
- Det kommer an p? hvor i viruset endringene skjer. Hvis endringene skjer i de proteinene p? overflaten, som kalles for spike-proteiner, kan det f?re til at du ikke lenger er immun selv om variasjonen i viruset er liten. Influensavirus endrer seg veldig raskt. Det forklarer hvorfor man ikke er immun fra ?r til ?r.
- Korona-viruset er ganske stort. Hvorfor det?
- Antakeligvis skyldes det at korona-viruset har et overraskende stort genom sammenliknet med andre virus. Den m? f? plass til dette genomet inne i membrankappen.
- Hvorfor angriper virus levende organismer?
- Virus er helt avhengig av ? komme inn i en celle for ? formere seg. De angriper b?de planter, dyr og bakterier. Virus er f?rst og fremst drevet av ? spre genene sine. Da er det viktig at viruset kan gj?re det p? en s? effektiv m?te som mulig.Det er s?rlig to ting som er viktig for virusets samspill med verten sin. Det ene er at viruset m? kunne g? under radaren til immunsystemet slik at verten ikke hindrer viruset i ? lage nye avkom. Det andre er at verten ikke d?r. Problemene oppst?r n?r virus endrer seg slik at de kan infisere andre organismer.
- Er det vanlig at virus smitter fra dyr til mennesker?
- Ja! Tre av de fire av de nyeste og mest alvorlige infeksjonene hos oss mennesker skyldes virus som stammer fra dyr. Korona-viruset stammer sannsynligvis fra dyr som ble solgt p? markedet i Wuhan. Menneskers n?rkontakt med dyr, og s?rlig ville dyr, utsetter oss for en enorm risiko. Hvis vi mennesker kunne latt disse dyrene v?re i fred i naturomr?dene sine og unng?tt n?rkontakt med dem, hadde vi mennesker i mindre grad blitt utsatt for virus fra dyr. B?de influensa, HIV og ebola er virus som i utgangspunktet stammer fra ville dyr. Selv koppe-viruset som ble utryddet p? slutten av syttitallet, stammer fra kameler som ble innf?rt til Afrika tre til fire tusen ?r f?r Kristus.
- Hvilken nytte har virus av ? hoppe fra dyr til mennesker?
- Koronaviruset fikk en endring som gjorde det mulig ? smitte fra dyr til mennesker, og deretter endret det seg antakelig litt til slik at det kunne smitte fra menneske til menneske. For virus er det lurt ? f? mennesket som vert. Mennesket er sosiale dyr og reiser jorden rundt. S?nn sett har korona-viruset hatt en kjempesuksess. N? kan mennesket transportere dem rundt i hele verden. Det ser vi jo n?.
- Hvorfor er korona-viruset s? farlig?
- Immunsystemet v?rt er utviklet for ? h?ndtere nye virus, men noen ganger, hos noen pasienter, g?r immunsystemet v?rt i lungevevet bananas. N?r det reagerer s? brutalt, blir det etterp? slitent. I tillegg er lungevevet delvis skadet etter immunresponsen. Da blir lungene v?re mer mottakelige for bakterielle lungeinfeksjoner. Dette kan ogs? v?re tilfelle etter en kraftig runde med koronavirus og kan v?re en medvirkende ?rsak til at enkelte pasienter d?r.
- Er virus liv?
- Forskerne diskuterer om virus er levende eller ei. P? den ene siden er det ikke liv, fordi de ikke lever et selvstendig liv utenfor verten. De kan ikke lage avkom p? egen h?nd. N?r viruset derimot kommer inn i verten f?r det mange av de egenskapene som vi definerer som liv.
- Noen prater om d?de virus. Hva mener de?
- D?de virus betyr i bunn og grunn at de ikke lenger er i stand til ? trenge inn i celler. Ikke glem at virus er en sekvens med arvemateriale med en beskyttende kappe rundt. Kappen blir lett ?delagt utenfor verten. Viruset ?d?r? n?r det blir revet litt fra hverandre. Du kan sammenligne virus med skj?rt krystallglass. N?r krystallglasset blir ?delagt, kan du ikke bruke det lenger.
- Hva skjer med virus etter en infeksjon?
- De aller fleste virus blir tillintetgjort av immunsystemet, men noen virus vil alltid v?re der, slik som det viruset som for?rsaker vannkopper. Vi blir aldri kvitt dette viruset. Arvematerialet dens pakker seg inn i genomet i nervecellene v?re. N?r vi blir utsatt for stress, kan viruset vekkes til live og f?re til helvetesild. Et annet eksempel er EBV-viruset som gir kyssesyke. Vi blir heller ikke kvitt dette viruset.
- Finnes nyttige virus?
- F?r jeg vil svare p? dette, kan du tenke p? bakterier. Det finnes ogs? nyttige bakterier. I tarmen og p? huden v?r fins mange bakterier som beskytter oss eller produserer vitaminer for oss. Noen studier har vist at enkelte bakterier kan regulere hum?ret v?rt. Forskere har dessverre ikke nok kunnskap om hva virus betyr for oss. Men det er kjent at det finnes bakterier som er infisert av virus og at disse virusene er helt n?dvendig for at bakteriene skal gj?re viktige oppgaver for oss.
- Kan virus hjelpe arter ? overleve?
- Virus har sine naturlige verter. Inne i et omr?de kan det v?re stor konkurranse mellom arter om mat og andre ressurser. Viruset kan spre seg til andre arter og oppf?re seg mer aggressivt og gj?re de andre artene syke. For den naturlige verten kan det derfor v?re en fordel ? ha dette viruset for ? spre smitte til b?de konkurrerende arter og til predatorer, alts? de dyrene som vil spise dem. Men dette er bare en teori. Her har vi ikke to streker under svaret.
- Har virus betydd noe for evolusjonen v?r?
- Ja! Genomet v?rt inneholder rester etter virus. Hele evolusjonen v?r har v?rt i samspill med virus, s? virus har v?rt viktig for livets utvikling og for oss mennesker uten at vi egentlig helt forst?r hvilken betydning viruset har hatt. Noen teorier g?r ut p? at virus dukket opp f?r celler, mens andre teorier g?r ut p? at virus har utviklet seg fra eksisterende celler. Men en ting er sikkert, hadde det ikke eksistert virus, hadde livet ikke v?rt slik det er i dag, poengterer Tone Gregers p? Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo.