Da verden sto overfor et globalt utbrudd av svineinfluensa – H1N1 – for elleve ?r siden, var WHO den sentrale, koordinerende enheten. Organisasjonen kunne, sammen med internasjonalt orienterte statsledere, finne ut hvordan man best kunne s?rge for at vaksinen i tide kom fram til dem som trengte den mest.
I dagens korona-krise?er det to faktorer som mangler i denne ligningen: Vaksinen, og internasjonalt orienterte statsledere.
– Dersom det ikke fins en teknisk eller teknologisk l?sning p? et globalt problem – for eksempel en vaksine – pleier det ? bli veldig vanskelig for WHO ? takle krisa, sier Antoine de Bengy Puyvallée til forskningsmagasinet Apollon.
De Bengy Puyvallée er stipendiat og koordinator for forskningsgruppen Global helsepolitikk p? Senter for Utvikling og Milj? ved Universitetet i Oslo.
I dagens krise vet ingen n?r en vaksine vil v?re p? plass. Da blir de sosiale tiltakene og det globale 澳门葡京手机版app下载et desto viktigere.
– Vi sitter alle og venter p? teknologien som den eneste l?sningen p? problemene v?re. Selvf?lgelig hadde det v?rt til stor hjelp, men man kan komme ut av krisa med andre tiltak. Det viktigste er ? anerkjenne at koronakrisen er et globalt problem, som bare kan l?ses med globalt 澳门葡京手机版app下载, sier de Bengy Puyvallée.
?
EU fungerer d?rlig
WHO synes ute av stand til ? h?ndtere krisa p? en m?te som gagner hele verdens befolkning.
– Hva er det de gj?r feil?
– De gj?r det de skal innenfor det mandatet og ressursene de har. Problemet er at mandatet ikke er bredt nok til ? h?ndtere komplekse kriser som ikke bare handler om helse, men ogs? ?konomi, sivilsamfunn og politikk.
Heller ikke EU synes i stand til ? h?ndtere pandemien som har rammet Europa s? kraftig de siste ukene.
– Det har v?rt oppsiktsvekkende lite 澳门葡京手机版app下载 mellom EU-landene. EU-kommisjonen har ikke s?rlig kompetanse p? helse. Det ser vi tydelig i unionens h?ndtering av korona-krisa. F?rst n?, etter mange uker, er de i gang med koordinering.
Pandemien forsterker og synliggj?r de strukturelle problemene i det internasjonale 澳门葡京手机版app下载et.
– Politikerne er valgt til ? lede sine respektive nasjonalstater. Det er der de m? vise handlekraft for ? opprettholde oppslutningen sin, sier de Bengy Puyvallée og legger til:
– Det er en naturlig prosess, men den er ogs? veldig farlig.
– P? hvilken m?te?
– Beslutningene kan bli veldig kortsiktige og langt fra optimale for alle. For eksempel kan hamstring av munnbind og opprettelsen av lagre fulle av beskyttelsesutstyr v?re et popul?rt tiltak. Men dersom naboland ikke f?r tilgang til n?dvendig utstyr, kan imidlertid situasjonen fort komme ut av kontroll.
Viruset kjenner ingen landegrenser.
– En mer langsiktig l?sning er vise solidaritet og s?rge for at utstyr fordeles til de som trenger det mest, slik at spredningen begrenses i utgangspunktet.
?
Nasjonalisme p? fremmarsj
Mangel p? internasjonalt 澳门葡京手机版app下载 frister nasjonale politikere til ? stenge grenser, forby eksport av verneutstyr eller sikre eksklusive rettigheter til en ny vaksine for sin egen befolkning.
Donald Trump skal angivelig ha ?nsket ? sikre amerikanere en eventuell vaksine f?r alle andre ved ? fors?ke ? kj?pe et tysk farmas?ytisk selskap.
– Slike tiltak er et klart brudd p? 澳门葡京手机版app下载sreglene som landene selv har forpliktet seg til ? f?lge.
Professor ?yvind ?sterud p?pekte i avisa Klassekampen fredag 3. april at ?De tre store krisene i Europa det siste ti?ret har alle pekt i én retning: re-nasjonalisering?
– Den ?kende nasjonalismen vi har sett de siste ?rene forklarer selvf?lgelig mye av oppf?rselen i situasjonen vi er oppe i, sier de Bengy Puyvallée.
– Kan man si det slik at populistiske politikere har svekket de internasjonale institusjonene slik at de ikke fungerer i krisetid, for deretter ? p?peke at de ikke fungerer og at svaret er mer nasjonalisme?
– Absolutt. Samtidig m? man ikke tro at alt er gjennomtenkt eller del av en ?masterplan?. Populistiske politikere er veldig opportunistiske: ser de en mulighet til ? bruke en krise til ? fremme egen agenda, s? gj?r de det.
?
Genial bruk av dugnad
Regjeringen Solberg har f?tt mye skryt for hvordan den har h?ndtert krisa, innenfor rammene av den norske nasjonalstaten. Regjeringens tidlige dyrking av begrepet dugnad kan ha v?rt et genialt ?PR-triks?.
– Responsen p? krisa baseres p? kjerneverdier eller politisk kultur i de ulike landene. I Norge s? vi dette tydelig da begrepet dugnad ble brukt tidlig for ? f? folk til ? samle seg rundt myndighetens tiltak.
– Hvor bevisst var dette?
– Det er selvf?lgelig ikke lett ? si som observat?r, og det er noe jeg skal forske videre p? etter krisa. Verdiene og politisk kultur er noe man har i seg som samfunn. Men gitt myndighetenes systematiske bruk av begrepet dugnad i sin kommunikasjon, ser det ut som det er en del bevissthet og strategi med i bildet.
Det ble tidlig klart at regjeringa satte folkehelsa f?rst.
I Norge var professor i samfunns?konomi Jon Olaf Olaussen ved NTNU tidlig ute i Debatten p? NRK med ? si at tiltakene, som stenging av skoler og barnehager, ?ikke st?r i forhold til de samfunnsmessige konsekvensene.?
Et av sp?rsm?lene som ble tatt opp tidlig var hvordan stenging av skoler og barnehager p?virker barn med en vanskelig situasjon preget av omsorgssvikt eller misbruk hjemme.
– Begge disse er store dilemmaer som politikerne kun kan forholde seg til hvis de har en bred kunnskapsbase. Det er for snevert ? bare ta hensyn til helse. De som fatter beslutninger trenger kunnskap og r?dgivning fra flere ulike fagmilj?er.
?
Trues rettssikkerheten?
I Norge er vi langt unna ? ha noen Victor Orbán eller Donald Trump i sjefsstolen. Det fins likevel tegn p? at ogs? norske politikere strever med ? opprettholde rettsstatsprinsipper i m?te med krisa. Et eksempel er da regjeringen la fram en kriselov uten ? f?lge de etablerte prinsippene om offentlig h?ring og debatt.
– I dette tilfellet var det ikke opposisjonspolitikerne som satte sp?rsm?lstegn ved loven og prosessen. Vi var avhengig av at en profilert jussprofessor (Hans Petter Graver, journ. anm) p?pekte svakhet ved prosessen og innholdet i loven, sier De Bengy Puyvallée.
Til Aftenposten sa Graver at: ?Det kan v?re ting som ? innskrenke personlig frihet, inngrep i privatlivet, ulike former for overv?king og inngrep i eiendomsretten. Som justisministeren sa i g?r, s? er det veldig vanskelig ? vite n? hvilke tiltak som vil bli n?dvendige, og at det derfor trengs vide fullmakter. Loven ?pner for ? gj?re ting som vi i dag ikke kan forestille oss?.
Gravers tydelige standpunkttagen f?rte fram. Regjeringa fikk sin kriselov, men i en mye mer begrenset form enn f?rst planlagt.
– Under en alvorlig krise med stor utbredelse av usikkerhet og panikk, er det vanskelig ? beholde en nyansert demokratisk debatt. Samtidig er det utrolig viktig ? ta et skritt tilbake og tenke n?ye p? tiltakene som innf?res. Regjeringens krisepakker setter premissene for samfunnet vi g?r til etter krisen, sier de Bengy Puyvallée.