Den amerikanske presidenten har en rekke ganger s?dd tvil om hvorvidt han vil godta et valgnederlag. I september sa Donald Trump at han ikke kunne garantere en fredelig overf?ring av makt dersom han skulle tape 3. november.?
En studie fra Universitetet i Oslo og Yale University i Connecticut ser p? hvordan Trumps tilhengere trigges av presidentens retorikk.?
"De ser seg ikke bare som f?lgere av lederen. De f?ler en overlapping mellom seg selv og presidenten. Et angrep p? ham blir et angrep p? dem selv."
– Trump har intensivert denne m?ten ? snakke p? opp mot valget. V?r forskning viser at slike utsagn kan v?re sv?rt farlige, forteller professor Jonas R. Kunst p? Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo?som ogs? er tilknyttet Senter for extremismeforskning (C-Rex).
I sju ulike delstudier har Kunst og kollegene unders?kt hvordan enkelte amerikanske velgere tar Trump bokstavelig og gj?r hans kamp til sin egen.
– Vi har identifisert en gruppe i den amerikanske befolkningen som er villige til ? f?lge Donald Trump veldig langt. Til og med hvis han oppfordrer til vold mot politiske motstandere, etniske minoriteter eller andre grupper han ser p? som trusler mot seg og sitt kandidatur.?
St?tter henrettelse
Et av sp?rsm?lene forskerne stilte respondentene, er hva de vil gj?re dersom utfordreren vinner valget, men Trump oppfordrer f?lgerne sine til ? motsette seg maktovertakelsen. En av p?standene de m?tte ta stilling til er: ?Jeg ville st?ttet henrettelsen av den andre sidens leder hvis Trump insisterte p? at det var n?dvendig for ? beskytte landet v?rt.?
– ?tte prosent sa seg helt eller delvis enig i denne p?standen. Det er bekymringsfullt, sier Kunst om funnene i artikkelen ?Fusion with political leaders predicts willingness to persecute immigrants and political opponents?, som han st?r bak sammen med UiOs Lotte Thomsen og John F. Dovidio fra Yale.?
"Men dersom Trump etter et eventuelt valgnederlag oppfordrer folk til ? gj?re oppr?r, tyder v?r studie p? at det kan f? drastiske konsekvenser."?
Forskerne kaller dette fenomenet fusion – sammensmelting – med lederen.
– De ser seg ikke bare som f?lgere av lederen. De f?ler en overlapping mellom seg selv og presidenten. Et angrep p? ham blir et angrep p? dem selv. Hans kampsaker blir deres kampsaker.
Forskerne baserer hypotesene sine i teorien om sammensmelting (identity fusion theory), sosial identitetsteori og relasjonsforskning, og tester disse empirisk i store studier med respondenter rekruttert p? nett.
Alle delstudiene hadde flertall av hvite majoritetsamerikanere. Selv om Trump ogs? har st?tte blant enkelte minoriteter, er hvite amerikanere suverent hans st?rste gruppe av st?ttespillere.?
– Det er et kjent fenomen fra forskningen at ektefeller, foreldre og barn f?ler en slik type sammensmelting med hverandre. Det har ofte positive konsekvenser i form av samhold og lojalitet.?
Men det kan ha negativ effekt i et polarisert, politisk klima.
– Dette gj?r f?lgerne psykologisk avhengige av lederen, hvilket igjen gj?r at de kan bli mer villige til ? utf?re ekstreme handlinger for ? forsvare hans agenda.?
Sammensmeltingen gj?r at de f?ler seg st?rre og mer betydningsfulle. Derfor velger de seg ledere som framst?r som rikest og mektigst.?
– Ved ? gj?re dette ?ker de sin egen oppfattede verdi og kan oppleve at de f?r tilgang til noe av bel?nningene som egentlig tilfaller lederen.?
En ond sirkel
Den psykologiske sammensmeltingen med Trump er st?rst blant dem som f?ler at de kommer d?rligere ut enn tidligere (?relative deprivation?).?
– Sammensmelting med en leder kan v?re en tiltrekkende m?te ? takle f?lelser som usikkerhet og maktesl?shet p?. Man vil derfor forvente ekstra stor sammensmelting n?r f?lgerne opplever trusler mot sin sosio?konomiske livssituasjon. ? f?le at man danner en enhet med lederen, kan ?ke selvtilliten, oppfatningen av egen kompetanse og verdi. De som meldte inn ?relativ mangel?, hadde st?rre vilje til ? utfordre valgresultatet med vold.?
Forskerne identifiserer en ond sirkel – ?vicious cycle? – som gj?r at ekstrem oppf?rsel og sammensmelting med lederen gjensidig forsterker hverandre over tid.?
– Velgeres etablerte intoleranse og voldelige oppf?rsel kan f? dem til ? st?tte opp om en ekstrem leder, som igjen speiler og forsterker de voldelige tendensene. Dette gj?r at de smelter sammen med lederen i enda st?rre grad, forteller Kunst.?
Det fins allerede tegn til at dagens president spiller en st?rre rolle i forbrytelser enn tidligere presidenter. I studien viser forfatterne til at ABC News fant 17 tilfeller der voldstiltalte nevnte Trump ved navn under avh?r.
– Nyhetstjenesten fant ingen tilfeller der de foreg?ende presidentene, Barack Obama og George W. Bush, var nevnt p? samme m?te.?
Kan f? drastiske konsekvenser
Trump presenterte ikke et valgprogram p? republikanernes landskongress. Dette viser at valget denne gangen i enda st?rre grad enn tidligere er et personvalg.?
Sosiologiens far, Max Weber, kalte dette ?charismatische herrschaft? – karismatisk lederskap, og viser til at de er kjennetegnet av idolisering, beundring og ukritisk lojalitet.
Sammensmelting med en leder er vesensforskjellig fra identifisering med en sosial gruppe, selv om de er beslektet.?
– Vi ser ikke den samme effekten p? velgere som prim?rt identifiserer seg med velgergruppa eller Det republikanske partiet som s?dan.
Det ? identifisere seg med Det republikanske partiet, eller med partiets velgergruppe, har lite ? si for velgeres vilje til ? bruke vold. ?
– Vi ser derimot at det er sammensmelting – fusion – med lederen som predikerer om de er villige til ? bruke diverse former for ekstrem vold. Ren identifisering forklarer ikke voldelige intensjoner i like stor grad, sier Kunst, som presiserer at det ikke alltid er sammenheng mellom hva folk sier de er villige til ? gj?re, og hva de faktisk gj?r.?
– Men dersom Trump etter et eventuelt valgnederlag oppfordrer folk til ? gj?re oppr?r, tyder v?r studie p? at det kan f? drastiske konsekvenser.?