Trafikklys finnes ikke lenger bare langs veier og toglinjer, men n? ogs? langs hele kysten v?r – om enn i overf?rt betydning. I januar 2017 ble trafikklysene sl?tt p? i norsk oppdrett. N?ringen skulle ikke lenger f? vokse fortere enn at milj?et kunne t?le det. Der de r?de lysene blinker, blir det ingen vekst inntil videre.
"Deler av beslutningene er faktisk ogs? i strid med det regelverket N?rings- og fiskeridepartementet selv har vedtatt."
N?ring foran milj?
– Trafikklyssystemet omtales som en milj?reform. Men ingenting tyder p? at den har l?st problemet med lakselus eller andre store milj?problemer knyttet til oppdrettsn?ringen, sier professor Ole Kristian Fauchald p? Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo.
En studie han nylig har gjennomf?rt ved Fridtjof Nansens Institutt, viser at de viktigste beslutningene som er tatt under trafikklyssystemet har satt n?ringshensyn foran milj?hensyn.
– Deler av beslutningene er faktisk ogs? i strid med det regelverket N?rings- og fiskeridepartementet selv har vedtatt, p?peker jussprofessoren.
Fortsatt stor vekst
Ingen land i verden produserer mer laksefisk enn Norge. Driften er industrialisert og veksten har v?rt eventyrlig. I fjor ble det eksportert for 76 milliarder kroner, hele 8 prosent mer enn ?ret f?r – og eventyret skal fortsette: B?de n?ringen selv og politikerne vil at produksjonen skal dobles mange ganger i ?rene som kommer.
"Vi m? ikke forledes til ? tro at s?rbart milj? og marine ?kosystemer beskyttes gjennom denne reformen. Milj?hensynene har tvert imot kommet helt i bakgrunnen."
Men medaljen har ogs? en bakside: Allerede i dag er det minst tusen ganger flere laks i norske oppdrettsanlegg enn det er villaks som sv?mmer inn til kysten for ? gyte. Lus, r?mming, kjemikalier, kloakk og frislipp av rensefisk fra anleggene kan skade milj?et og ?kosystemene.?
? tillate enda mer oppdrettslaks langs kysten, er ikke politisk mulig uten ? ta mer hensyn til naturen. For snart fire ?r siden vedtok Stortinget derfor et nytt reguleringsregime – trafikklyssystemet.
Tre viktige veivalg
Ole Kristian Fauchald forteller at det nye systemet bygger p? tre overordnete veivalg:
– To av dem ble klart presentert for politikerne p? Stortinget f?r de vedtok reformen, mens et tredje veivalg – som kan komme til ? undergrave hele milj?gevinsten – ikke ble lagt fram. Det tok N?rings- og fiskeridepartementet isteden p? kammerset etterp?.
Ny inndeling
Det f?rste av de tre viktige valgene var beslutningen om ? dele norskekysten inn i 13 produksjonsomr?der. Heretter skal ikke bare milj?et lokalt rundt anleggene avgj?re om produksjonen kan ?kes eller ei, men den samlete milj?p?virkningen i et st?rre omr?de.
Hvert omr?de fargelegges hvert annet ?r – r?dt, gult eller gr?nt – avhengig av hvor stor milj?p?virkningen beregnes ? v?re. Lakseoppdrettere som befinner seg i en r?d sone, f?r ikke vokse, men m? belage seg p? ? redusere produksjonen inntil seks prosent, oppdrettere i gul sone kan derimot fortsette som f?r, mens de i gr?nn sone kan vokse med inntil seks prosent.
Men hvordan m?les milj?p?virkningen? Jo, ved ? telle og modellere hvor mange ?rsm? krepsdyr som fester seg p? villaksen – og hvor mange laks som d?r av det. N?r den lille smolten kommer fra elvene og skal ut i havet, er den ekstra s?rbar for lakselus.
Bare lusa avgj?r
– Det andre viktige veivalget som ble tatt, var ? velge lakselus som eneste milj?indikator. Det var kontroversielt. Stortinget p?la derfor regjeringen ? gradvis utvide med flere milj?kriterier – og da s?rlig ulike former for forurensning fra de ?pne merdene. Men dette er ikke blitt fulgt opp, konstaterer Fauchald. Tvert imot.
– Selv med et s? snevert grunnlag ? vurdere den samlete milj?belastningen p? innen hvert omr?de, praktiserer myndighetene regelverket i strid med forskriften som departementet selv har vedtatt, p?peker han.
Lakselus p?virker nemlig all vill laksefisk, ikke bare villaks, men ogs? sj??rret og sj?r?ye. Fauchald viser til en rapport hvor det g?r fram at nesten halvparten av de norske sj??rretbestandene er i d?rlig forfatning, og at lakselus er den klart viktigste p?virkningsfaktoren.
– Denne erkjennelsen er tatt inn i forskriften, hvor det nettopp st?r ‘vill laksefisk’ og ikke ‘villaks’. Likevel bruker myndighetene utelukkende lus p? villaks som kriterium for fargeleggingen.
If?lge forskriftene skal det ogs? foretas en helhetlig vurdering av hva som er de beste beslutningene for milj?et og ?kosystemene langs kysten.
– Men myndighetene vurderer heller hva som er de beste beslutningene for n?ringen og for at den kan fortsette ? vokse, framholder Fauchald.
Han viser til at trafikklysene er blitt sl?tt p? to ganger til n?, seinest i ?r. Og at myndighetene begge ganger har gitt bedre farge enn de skulle om de hadde fulgt anbefalingene fra de naturvitenskapelige forskningsmilj?ene.
– R?dene derfra var klare nok – men en velger alts? ikke ? f?lge dem. Det er en politisk beslutning. Likevel gis det inntrykk av at det er vitenskapen som styrer, sier han.
"Selv med et s? snevert grunnlag ? vurdere den samlete milj?belastningen p? innen hvert omr?de, praktiserer myndighetene regelverket i strid med forskriften som departementet selv har vedtatt."
Flytter produksjonen
Professoren viser til det tredje av de overordnede veivalgene, og som alts? ble tatt p? kammerset: Valget om ? la oppdretterne flytte produksjonen sin til et n?rliggende produksjonsomr?de. Beslutningen var i strid med anbefalinger fra forskere og fagmyndigheter. Et oppdrettsselskap som oppfyller krav om milj?forsvarlig drift, kan flytte produksjon inn i en r?d sone.
– Det marine milj?et kan ta skade n? n?r oppdrettere kan ?ke produksjonen sin i omr?der der produksjonen nettopp skal reduseres eller forbli uendret fordi de har f?tt r?dt eller gult lys.?
Fauchald mener at det unntaksvis kan v?re gode grunner til at oppdretterne b?r ha frihet til ? flytte produksjonen, for eksempel n?r noen lokaliteter er midlertidig uegnet p? grunn av algeoppblomstring.
– Men problemet er at denne viktige beslutningen ble tatt uten at virkningene p? milj?et ble grundig vurdert og uten at det ble lagd regler for ? hindre at flyttingen undergraver hele systemet.?
– Selv myndighetene mangler kunnskap om omfanget. Da jeg ba om ? f? informasjon om alle vedtakene som har gitt adgang til slik flytting, svarte Fiskeridirektoratet at de ikke har noen samlet oversikt. Ordningen favoriserer de store akt?rene i n?ringen som har tilgang til mange lokaliteter og dermed lett kan flytte produksjonen.
Ekstremt innfl?kt
S? hvorfor havnet vi en slik situasjon? Fauchald peker p? flere forklaringer, hvor den kanskje viktigste har ? gj?re med regelverket selv.
"N? har en kj?rt to sykluser og enn? ikke klart ? f? inn sj??rret og sj?r?ye. Bare dr?m om ? f? inn andre typer utslipp i ordningen."
– Det nye trafikklyssystemet er lagt p? toppen av et allerede komplekst og omfattende regelverk – administrert av mange forskjellige myndigheter. Slik det er blitt, er det nesten umulig for utenforst?ende ? skaffe seg oversikt. Ansvaret fragmenteres og saksbehandlere vil lett tenke at noen andre m? p?ta seg ? l?se de vanskelige milj?sp?rsm?lene. Mektige oppdrettsselskaper med gode advokater kan utnytte dette til sin fordel.
Fauchald har fulgt med p? lovarbeid og utredningsarbeid over lang tid, og sier han vet hvor mye forvaltningsmessig stolthet som legges ned i saksforberedelser og innhenting av faktagrunnlag. Men noe er annerledes n?r det gjelder forvaltningen av landets nest st?rste eksportn?ring. ?
– Her overlater myndighetene til h?ringsinstanser ? komme med den faktainformasjonen som de selv burde presentert, p?peker han.
Hvorfor? Fiskerimyndighetene sitter med hendene fulle.
Tidkrevende
– Det meste av tid og energi brukes n? p? ? h?ndtere hvordan ny produksjonsvekst skal fordeles mellom oppdretterne. De siste ?rene har staten auksjonert bort nye laksetillatelser, og hvert annet ?r m? det lages nye regler for dette. Og en stor mengde vedtak m? fattes. Med én gang en syklus med vedtak er unna, er det bare ? g? l?s p? den neste.
Fauchald viser til at nesten fire ?r er g?tt siden trafikklysene ble tent, men at arbeidet med ? utvide til andre milj?kriterier enn lus p? vill laksefisk ikke engang er p?begynt.
– N? har en kj?rt to sykluser og enn? ikke klart ? f? inn sj??rret og sj?r?ye. Bare dr?m om ? f? inn andre typer utslipp i ordningen.
Juristen mener det er uheldig at ikke et uavhengig utvalg har f?tt mulighet til ? utrede en stor og viktig reform, men at forarbeidet isteden har skjedd internt i departementene – hvor en sitter og kj?psl?r seg imellom.
– En s? stor n?ring med s? stor betydning for Norge fortjener en offentlig utredning, en NOU, og ordentlig og grundig saksbehandling.
M? v?re ?pne og ?rlige
Fauchald etterlyser vilje til ? synliggj?re negative konsekvenser p? milj?et.
– N?r forvaltningen legger fram reformforslag for Stortinget, b?r det v?re ?penhet rundt prioriteringene. Forvaltningen m? bli flinkere til ? f? fram de viktigste veivalgene, og politikerne m? ikke st? i veien for at det skjer. ?
Jussprofessoren mener det ogs? er viktig at Stortinget har god nok saksbehandlingskapasitet til ? vurdere om saker er godt nok belyst f?r de slippes fram til behandling.
– Det er et tankekors at utredningskravene er strenge n?r en skal gi tillatelser til prosjekter, mens vedtak av generelle regler i mange tilfeller blir d?rlig utredet, sier Fauchald. Han viser til trafikklyssystemet og alle forskriftene som er kommet.
– Hva slags konsekvenser f?r forskriftene p? s?rbare kyst?kosystemer? Det burde selvsagt v?rt grundigere belyst og utredet.
Skaper en illusjon
Han mener trafikklyssystemet slik det fungerer i dag, er med p? ? gr?nnvaske den stadige produksjonsveksten i norsk oppdrett.
– Vi m? ikke forledes til ? tro at s?rbart milj? og marine ?kosystemer beskyttes gjennom denne reformen. Milj?hensynene har tvert imot kommet helt i bakgrunnen. Stortinget hadde nok ganske andre forventninger til reformen de vedtok. ?