Marit Inngjerdingen unders?ker n? om en mindre kjent del av immunforsvaret kan brukes til ? utvikle en helt ny immunkur mot kreft. Inngjerdingen er professor p? Institutt for klinisk medisin ved UiO og leder av forskergruppen ?Medf?dt immunforsvar mot kreft?.
De siste tjue ?rene har hun forsket p? noen immunceller som kalles for natural killer cells (NK-celler). De spesielle cellene, som kan kalles naturlige dreperceller p? norsk, ble f?rst oppdaget p? 1970-tallet. De siste 15 til 20 ?rene er de naturlige drepercellene blitt anerkjent som en viktig del av immunforsvaret. Likevel fins det fortsatt noen immunologer som hevder at disse cellene bare er en rest fra evolusjonen og at de ikke lenger har noen stor funksjon. Marit Inngjerdingen er sv?rt uenig med dem.
– Eksperimenter p? fors?ksdyr viser at de som mangler NK-celler, oftere f?r kreft enn de dyrene som har dem i behold. Det tyder p? at disse cellene er viktige for ? oppdage kreftceller i tidlig fase, f?r de klumper seg sammen i en tumor og lager kr?ll, poengterer Marit Inngjerdingen.
N? har hun f?tt ni millioner kroner i st?tte fra 澳门葡京手机版app下载sr?det for ? finne ut av hvordan det er mulig ? bruke disse cellene til ? finne en helt ny m?te ? angripe kreft p?.
Evig kamp
Det p?g?r en evig kamp mellom immunforsvaret p? den ene siden og fremmede mikrober og kreftceller p? den andre siden. Immunforsvaret har en rekke mekanismer for ? ta knekken p? kreftceller.
De mest kjente immuncellene i det medf?dte immunforsvaret v?rt er makrofager og dendrittiske celler. Noen av de mest kjente immuncellene i det till?rte immunforsvaret, alts? den delen av immunforsvaret som er bygd opp etter at vi er f?dt, er T-celler. T-cellene er spesialister som leter etter helt bestemte identitetsmerker p? celler for ? finne ut av hvem som kan v?re farlige for kroppen v?r.
– T-cellene leter sv?rt effektivt etter n?len i h?ystakken.
Uheldigvis har kreftcellene den egenskapen at de kan sl? av disse identitetsmerkene. Da blir kreftcellene usynlige for T-cellene.
Det er da de naturlige drepercellene kommer inn.
– Disse cellene arbeider p? en hel annen m?te enn de andre immuncellene v?re.
Vaktmestre
Mens T-cellene er spesialiserte og angriper helt bestemte celler, er de naturlige drepercellene generalister.
– Kall dem gjerne vaktmestre. De er ikke like lure som T-cellene, men har likevel noen smarte triks i jakkeermet. De ser ikke etter spesielle celler. De bryr seg ikke om hva som har skjedd med dem. Det eneste de gj?r, er ? skille mellom friske og syke celler.
De naturlige drepercellene bruker to ulike teknikker. Det ene trikset deres er ? gjenkjenne celler som mangler et identitetsmerke. Det andre trikset deres er ? jakte p? de cellene som ser annerledes ut. Alle celler har et bestemt m?nster p? overflaten. Syke celler har et annet utseende enn friske celler.
– En celle som har utviklet seg til en kreftcelle, har funnet livseliksiren sin. Den har f?tt et evig liv. Men betalingen for det evige livet er at den ser litt annerledes ut.
Overflaten f?r et annet m?nster.
– N?r m?nsteret endrer seg, blir det gjenkjent av NK-cellene. De bryr seg ikke om hvordan cellene ser ut p? innsiden. De er bare opptatt av utseendet.
Sovemedisin
Immunsystemet er likevel ikke et hundre prosent sikkert system.
Kreftcellene pr?ver hele tiden ? komme med nye strategier for ? kunne vokse, mens immunsystemet bruker ulike strategier for ? knekke dem. Kreftcellene kan gj?re seg selv usynlige for ? slippe ? bli jaktet p?.
– N?r kreftcellene merker presset fra NK-cellene, har de muligheten til ? klippe vekk de mark?rene som gj?r at de blir gjenkjent. De har ogs? muligheten til ? sende ut ?sovemedisin?, slik at immuncellene, og da snakker vi om b?de T-cellene og NKcellene, ikke f?r gjort jobben sin.
Denne sovemedisinen er noen hemmende signalstoffer som kreftcellene sender ut. N?r de naturlige drepercellene havner inne i en sky av disse signalstoffene, skrus aktiviteten av. De har ogs? en annen begrensning. De klarer bare ? jakte p? kreftceller s? lenge de opptrer alene. Med en gang kreftcellene klumper seg sammen til en tumor, m? de naturlige drepercellene melde pass.
– De spiller derfor en viktig rolle bare f?r kreftcellene baller seg sammen. Dette er et kappl?p med tiden.
T-cellene fortsetter kampen inne i tumoren.
– I tumorer finner du nesten ingen NK-celler, bare T-celler. T-cellene er derfor blitt ansett som det viktigste v?penet mot kreft, forteller Inngjerdingen.
Likevel er hun i gang med ? unders?ke hvordan forsvarsverket til de naturlige drepercellene kan brukes i kreftbehandling.
– L?sningen v?r er ? hjelpe NK-cellene med ? gjenkjenne kreftceller. Vi kan gj?re dem sterkere, slik at de ikke sovner av motgiften til kreftcellene. Jeg har begynt ? se p? dette n?. Det er veldig spennende.
M?lrettete missiler
Selv om de naturlige drepercellene ikke klarer ? trenge seg inn i tumorer, tenker Inngjerdingen likevel at hun kan bruke dem til dette arbeidet.
N?r de angriper de enslige kreftcellene f?r de rekker ? sl? seg sammen til en tumor, sender de ut tusenvis av sm? bobler som kalles vesikler. De fungerer som m?lrettete missiler og inneholder de stoffene som trengs for ? ta knekken p? kreftceller.
For selv om de naturlige drepercellene selv ikke klarer ? trenge seg inn i tumoren, kan Inngjerdingen bruke missilene deres, til ? knekke tumoren.
– Tanken v?r er ? samle opp de d?delige missilene p? laben og sende dem inn i tumoren. Det er en helt ny m?te ? se dette p?, forteller Inngjerdingen, som er blant de f?rste i verden som ser p? hvordan man kan bruke disse missilene fra NK-celler til ? infiltrere tumorer.
De naturlige drepercellene lager disse missilene hele tiden.
– Vi kan lage milliarder av disse missilene p? laben. Vi er i startgropen, men vi har allerede gjennomf?rt et fors?k der vi pepret en liten kreftklump med disse bombene. Da d?de alle kreftcellene.
Forskerne har forel?pig testet teknikken p? ulike typer tarmkreftceller, men ?nsker ogs? ? se p? andre typer kreft, slik som brystkreft.
– Vi lager med andre ord m?lstyrte torpedoer fra en type immunceller som noen immunologer fortsatt ikke har tro p?, forteller Inngjerdingen.
Sinnrikt ?kosystem
De fleste immunologer har spesialisert seg p? T-celler og B-celler, som er det till?rte immunforsvaret v?rt. B- og T- celler dreper fiendtlige celler p? forskjellige m?ter.
– Selv om B- og T-celler er viktige, burde immunologene ogs? v?re opptatt av NK-celler. Optimalt sett burde vi alle v?re systemimmunologer. Alle de ulike immuncellene er en del av et stort og sinnrikt ?kosystem. Fjernes en av brikkene, kan alt ramle sammen. Vi b?r derfor kjenne til alle brikkene i dette puslespillet og hvordan de henger sammen. Vi m? finne alle de mulighetene vi har for ? lage bedre immunterapi. 澳门葡京手机版app下载en min p? NK-celler viser derfor hvor viktig grunnforskning er, poengterer Marit Inngjerdingen.