Covid-19 har satt immunologien p? kartet. Tidligere var immunologi et fag bare for de spesielt interesserte. N? er mange blitt interessert. Pandemien har derfor v?rt en ?ye?pner for hvorfor vi har et immunforsvar, poengterer Anne Spurkland, professor i anatomi p? Avdeling for molekyl?r medisin ved Universitetet i Oslo. Hun er en av universitetets fremste immunologer og utga for noen ?r siden den popul?rvitenskapelige boken ?Immun?, som handler om kroppens evige kamp for ? overleve.
Den viktigste forklaringen p? de mange d?dsfallene under den p?g?ende pandemien er at immunforsvaret reagerer for kraftig. Det er med andre ord immunsystemets egne v?pen som skader kroppen mest i kampen for ? overleve.
Immunsystemet m?, hvis alt fungerer som det skal, sl? ned p? alt fra syke og fysisk skadde celler til de cellene der arvestoffet er skadet og de som vokser ukontrollert.
– Hvis immunsystemet sl?r ned for kraftig, kan det i seg selv f?re til sykdom. For en del pasienter overreagerer immunsystemet s? mye p? covid-19 at forsvaret blir som en atombombe i kroppen.
Intrikat balanse
Immunsystemet m? balansere intrikat mellom det ? beskytte oss mot en fare samtidig som kroppen v?r ikke skal bli skadet.
– Noen mener immunforsvaret m? styrkes for at vi ikke skal bli syke, men slik er det ikke. Poenget er at immunforsvaret skal reagere klokt og passe mye og gi den n?dvendige reaksjonen p? en trussel. I stedet for ? styrke immunforsvaret kan du heller hjelpe det med ? forberede seg p? kommende trusler, slik som ? ta forebyggende 澳门葡京手机版app下载 eller gj?re noe s? enkelt som ? sette et plaster p? s?ret.
Lang evolusjon
Immunsystemet har utviklet seg evolusjon?rt gjennom millioner av ?r.
– Over tid er immunforsvaret v?rt blitt et stort og uoversiktlig nettverk av ulike celler og molekyler som henger sammen p? mirakul?st vis.
Det er nettopp kampen mot mikrobene (virus og bakterier) som har drevet frem dette forsvarsnettverket. Mikrobene pr?ver stadig ? ta seg til rette. N?r immunsystemet f?r kontroll p? en mikrobe, tilpasser mikroben seg den nye virkeligheten.
De som arver de genene som f?rer til at immunsystemet reagerer for kraftig, risikerer ? d? f?r de f?r barn. De med mer moderate gener, som f?r immunforsvaret til ? fjerne trusler uten ? skade kroppen for mye, vil ha st?rre sjanse for ? overleve og bringe genene sine videre.
Todelt immunforsvar
Immunsystemet v?rt kan deles opp i to deler, det medf?dte og det tilpassete immunsystemet. N?r vi blir f?dt, starter vi bare med det medf?dte immunsystemet.
De seks f?rste m?nedene i livet v?rt blir vi beskyttet med antistoffene fra mor. De kom til oss gjennom morkaken. Disse antistoffene vil fungere som en beskyttelse for oss frem til vi selv bygger opp et tilpasset immunforsvar. Det best?r av B-celler og T-celler. Disse to celletypene har ulike m?ter ? beskytte oss p?. B-celler lager antistoffer. N?r antistoffene dekker mikrobene, blir de uskadeliggjort. Da kan de bli spist av noen storspisende celler i det medf?dte immunsystemet som kalles for makrofager.
B-cellene er nesten alltid avhengige av T-celler for ? lage disse antistoffene. T-cellene kan dessuten drepe infiserte celler direkte. Det skjer ved at T-cellene slipper ut stoffer som borer hull i membranen til de cellene som skal ?delegges.
Det medf?dte immunsystemet best?r ogs? av noen viktige celler som kalles for dendrittiske celler. De er immunforsvarets kurérer og gir beskjed til T-cellene om at kroppen er angrepet av en ny mikrobe.
Livets byggesteiner
Alle mikrober er, akkurat som proteinene i cellene v?re, bygd opp av 20 ulike typer aminosyrer. Disse aminosyrene er byggeklossene i alt liv p? Jorda. Det hele handler om m?ten de er satt sammen p?. Antall kombinasjoner er enormt. Bare tenk p? hvor mange muligheter du har n?r du skal bygge noe stort med 20 ulike typer legoklosser.
Muligheten er derfor til stede for at vi mennesker kan bli utsatt for et enormt antall mulige mikrobetrusler.
– Det er umulig ? forutsi alt som kan m?te oss.
De proteinene som finnes p? overflaten av T- og B-cellene, og som har som oppgave ? gjenkjenne alle disse mikrobene, er produsert etter en loddtrekningsmetode. Disse spesielle proteinene p? overflaten kalles reseptorer og kan settes sammen p? et nesten uendelig antall m?ter. Hver enkelt T- og B-celle har reseptorer som er laget p? én bestemt m?te.
I starten av en ny infeksjon har vi bare et lite antall T- og B-celler.
– For ? kunne beskytte oss mot flest mulige mikrober m? vi ha et s? stort repertoar som mulig.
Immunsystemet v?rt har begrenset plass. Da har vi bare plass til et f?tall fotsoldater mot hver trussel.
– Hver enkelt immuncelle er unik og kan gjenkjenne en bestemt mikrobe.
N?r en mikrobe kommer inn i kroppen, vil den bli plukket opp av en dendrittisk celle. Den tar med seg mikroben til n?rmeste lymfeknute.
– Her vil den ?lokke? til seg T-celler fra blodet ved ? vise frem korte proteinbiter fra mikroben. Hvis én av disse T-cellene reagerer p? én av disse bitene, vil T-cellen bli aktivert til ? dele seg opp og bli til mange immunceller.
Etter seks til sju dager blir de mange nok til at de klarer ? stoppe angrepet. I mellomtiden m? det medf?dte immunforsvaret ta seg av angrepet. Det er da du f?r slike symptomer som feber.
Kollektivt selvmord
Etter at angrepet er sl?tt ned, tar brorparten av det ferske forsvaret kollektivt selvmord. Bare noen av T-cellene overlever. De kalles for hukommelsesceller. Takket v?re dem blir du ikke like syk neste gang du blir angrepet av de samme mikrobene. Hukommelsescellene kan reagere med én gang, og de bruker kort tid p? ? bli mange flere. Angrepet kan derfor bli sl?tt tilbake allerede etter én eller to dager.
Det er nettopp slike hukommelsesceller som er forklaringen p? at vi blir immune etter en vaksine.
Kroppens ungdomsanstalt
Et av de viktigste organene i immunsystemet er brisselen, ogs? kalt thymus. Den ligger rett bak brystbeinet. Dette er ungdomsanstalten til T-celler. I utgangspunktet ser ikke T-cellene forskjell p? mikrober og kroppens eget vev. Brisselen sjekker om T-cellene virker som de skal. Poenget er at T-cellene bare skal angripe syke eller fiendtlige celler. Det hadde v?rt helt forferdelig om T-cellene ogs? angrep kroppens egne friske celler.
Bare fem prosent av T-cellene overlever kvalitetskontrollen i brisselen. Resten av dem d?r.
Et annet viktig immunorgan er milten. Her finnes mange makrofager, som alts? er de storspisende cellene. B?de i milten og i resten av lymfesystemet produseres det antistoffer. Det dannes ogs? antistoffer i beinmargen og i tarmen.
Immuncellene f?des i beinmargen. Derfra kommer de, slik Spurkland s? pent skriver i boken sin, ut som ?umodne, naive, jomfruelige eller hvilende celler?.
Hukommelsens mysterier
Immunologene har fortsatt en del ul?ste problemer. Ett av dem er den immunologiske hukommelsen. Den er d?rlig forst?tt.
– Et sp?rsm?l er om den samme hukommelsescellen lever i ?revis eller om den m? dele seg, slik at dagens hukommelsesceller er etterkommere etter dem vi hadde som barn. Vi har n? holdepunkter for ? si at noen av hukommelsescellene har v?rt der siden den f?rste infeksjonen. Sp?rsm?let er hvor generell denne mekanismen er. Det er mulig at den immunologiske hukommelsen fungerer best s? lenge viruset er i oml?p, slik at hukommelsescellene f?r en liten ?boost? til ? dele seg av og til.
En m?te ? unders?ke alderen til hukommelsescellene p?, er ? m?le radioaktiviteten i cellene. Her kan immunologene takke pr?vesprengningene av atombomber p? sekstitallet. Den gang havnet mye radioaktivitet i atmosf?ren. Celler som ikke har delt seg siden den gang, vil fortsatt ha denne radioaktiviteten i seg. Ved ? m?le radioaktiviteten i hukommelsescellene vil det derfor v?re mulig ? beregne hvor gamle disse cellene er. Forskere ved OUS, med Frode Jahnsen i spissen, har kommet frem til at visse hukommelsesceller har v?rt i tarmen hos godt voksne helt siden pr?vesprengningene fant sted.
Autoimmune sykdommer
Et annet ul?st problem i immunologiens verden er ?rsaken til en rekke autoimmune sykdommer, slik som Multippel sklerose (MS).
– Vi vet ikke hva slags immunrespons som setter i gang denne sykdommen.
Immunologene vet at b?de makrofager og T- og B-celler er involvert, men hvordan det hele henger sammen, er fortsatt ikke skikkelig forst?tt. Det er likevel h?p.
– Vi vet n? at det er mulig ? stanse utviklingen av MS ved ? hindre T-celler i ? komme inn i hjernen. En annen mulighet er ? fjerne immunsystemet med cellegift og sette det i gang p? ny med en beinmargstransplantasjon.
Problemet med autoimmune sykdommer er at noen immunceller reagerer p? kroppens eget vev. Poenget er derfor ? fjerne disse immuncellene.
– Hvis du kan fjerne de immuncellene som holder p? med dette og transplantere inn en ny beinmarg, vil immunsystemet forh?pentligvis ikke lenger produsere de samme cellene. H?pet v?rt er at den samme tilfeldige prosessen som dannet de skadelige immuncellene, ikke skjer to ganger p? rad. Dette er en farbar vei for noen MS-pasienter selv om metoden er risikabel. Ikke alle t?ler den r?ffe behandlingen.
Denne metoden fungerer best for unge mennesker, som fortsatt har brisselen i behold. Du har vel ikke glemt brisselen? Det er den lymfeknuten bak brystbeinet som produserer og kvalitetssikrer T-cellene. Brisselen t?rker ut etter hvert. Legene tar derfor ikke sjansen p? ? gjennomf?re dette inngrepet p? eldre pasienter.
Nifst med covid-19
Et annet omr?de innenfor immunologien som har v?rt mye i vinden de siste ti ?rene, er hvordan maskineriet i celler oppdager sykdommer og feil arvestoff p? feil sted. N?r et virus trenger inn i en celle, har det som m?l ? kopiere seg selv. Da havner arvestoffet fra viruset i cellen. Det t?ler ikke cellen. Cellene har vanligvis en mekanisme for ? oppdage dette. Da sender de advarselssignaler til nabocellene.
– Kall det gjerne brannvarsling.
Det som er s? nifst med covid-19-viruset, er at dette viruset klarer ? omg? varslingssystemene.
– Da blir ikke brannvarslingen satt p?. Den infiserte cellen f?r ikke sagt ifra. Det er en viktig grunn til at covid-19 gj?r s? store skader. Selv de beste immunologene i verden forst?r enn? ikke hva som foreg?r. Vi forst?r heller ikke godt nok hvordan kroppen h?ndterer virusinfeksjoner og hvordan slutten p? infeksjonen er. Blir viruset helt borte?
Spurkland ?nsker ogs? mer forskning om hvordan de andre cellene i kroppen t?ler at immunforsvaret holder p? som det gj?r.
Betennelse er ogs? immunitet
Et av de store forskningsomr?dene som seiler opp n?, er betennelsesreaksjonene etter en immunreaksjon. Betennelse er kroppens egen reaksjon p? skader og er en del av immunforsvaret. Tegnene p? betennelse, som den romerske legen Aulus Cornelius Celsus beskrev allerede for 2000 ?r siden, knyttes til kroppens reaksjonsm?te. Og som Spurkland s? fint skriver i boken sin: ?R?dmen og varmen skyldes at blod?rene utvider seg slik at mer blod str?mmer til omr?det. Hevelsen skyldes at blod?rene slipper ut v?ske til vevene, og smerten kommer av irriterte nerveender.? Et annet ord for betennelse er inflammasjon.
Et eksempel p? en inflammasjonssykdom er sykdommen lungefibrose, der pasientene blir plaget med betennelse og arrvev i lungene.
– Denne sykdommen skyldes muligens at reparasjonsmekanismene etter en infeksjon ikke stopper opp. Hvis betennelsen i kroppen ikke stopper, blir den kronisk. Da blir cellene v?re skadet.
Hjerte- og karsykdommer er ogs? betennelsessykdommer. Immunologene er derfor interessert i disse sykdommene ogs?. De er dessuten opptatt av forholdet mellom immunforsvaret og bakteriemangfoldet i tarmen, samt maten vi spiser.
– Her er det mange ubesvarte sp?rsm?l.
Ogs? nervene har noe ? si
Og som om dette ikke er nok. Anne Spurkland ?nsker ogs? mer kunnskap om samspillet mellom immunsystemet og nervesystemet. Nervetr?dene fra hjernen g?r ned til milten og tarmen der immunsystemet er aktivt. Immunsystemet blir derfor p?virket av signaler fra hjernen.
– Det er derfor interessant ? se p? samspillet mellom nerver og immunceller. Noen f? immunologer har begynt ? se p? dette og har oppdaget at hvis man demper en bestemt nerve ned til tarmen, vil det v?re mulig ? p?virke immunforsvaret. Forel?pig er dette forskningsfeltet dominert av mye spekulasjoner og synsing.
Immunkurer mot kreft
Et av de store forskningsomr?dene er immunkurer mot kreft, som du kan lese mer om i denne temautgaven.
– Her har det ?pnet seg voldsomme muligheter.
Uheldigvis fungerer de lovede behandlingene bare for tjue til tretti prosent av pasientene. For de pasientene immunkurer fungerer p?, er behandlingen mirakul?s.
– Disse pasientene f?r livet tilbake. Mange immunologer forsker n? p? ? forbedre og raffinere denne behandlingen slik at flere f?r glede av immunterapi.
Den vanskelige balansen i immunsystemet forklarer hvorfor immunterapi kan gj?re vondt verre for en del kreftpasienter.
– Hvis bremsene i immunsystemet fjernes for at kreften skal angripes mer effektivt, fjernes ogs? bremsene for reaksjoner mot kroppens eget vev. Da risikerer pasienten ? f? en autoimmun sykdom som alvorlig bivirkning. I verste fall risikerer pasienten ? d? av behandlingen, poengterer Anne Spurkland.