?Et Fruentimmers Ny Aars Gave?, ?Nytaarsgave til det smukke Kj?n? og ?Kunsten at leve lykkelig med M?nd?.?
Det var jappetid i Danmark-Norge og trykkpressa gikk varm under den slappe sensuren like etter kronprins Fredriks kupp mot regjeringen til hans gale far, Christian VII.?
P? slutten av 1700-tallet var opphavsrettigheter enda ikke p?tenkt. Forfattere, skribenter, redakt?rer og forleggere l?nte, kopierte og redigerte slik de ville i et stadig st?rre bokmarked.
Som i dag var b?ker et godt gavevalg. Hva var vel mer naturlig enn ? markedsf?re noen av dem til en stadig mer lesekyndig del av befolkningen, kvinnene?
?Manden som ikke vilde gifte sig uden han traf for et Fruentimmer af f?lgende Egenskaber.? Og nok en munnfull av en boktittel: ?Om den Delicatesse, som anstaaer det smukke Ki?n, Tilligemed nogle Grunds?tninger til at befordre unge Jomfruers Lyksalighed i og uden for ?gtestanden?.
– Det var en mangfoldig og vital tid, med mye rart som det ikke er skrevet om i de store litteraturhistoriene, forteller professor Anne Birgitte R?nning ved Universitetet i Oslo.?? ?Hun har laget en egen database over b?ker fra perioden som s?rlig var rettet til kvinner. I dette uoversiktlige landskapet er nytt?rsgaver en egen gruppe.?
– Ved siden av en egen serie med lyrikkantologier – ?Nytaarsgave for Damer? – er gaveb?kene ofte underl?dig litteratur med fortellinger og oppdragende tekster som maner kvinner ? v?re dydige og pliktoppfyllende.?
?
Rousseau og Kant
Det var revolusjonstid i Europa. Avstanden fra K?benhavn til Paris var ikke lengre enn at folk og skrift tok seg mellom byene p? kort tid.?
Med p? lasset var blant annet Jean-Jacques Rousseaus ideer om oppdragelse og forholdet mellom mann og kvinne. Den franske opplysningsfilosofen mente at kvinnens natur var forskjellig fra mannens. Derfor m?tte de oppdras forskjellig. Mens gutten skulle gis frihet og gjennom erfaring utvikle seg som samfunnsindivid, skulle jenta l?re av sin mor og forberede seg p? et liv i hjemmet med ansvar for husholdning og omsorg for sm? barn.
– Det er en l?pende debatt om hva kvinner har v?rt, hva de er og hva de kan v?re. Sp?rsm?let er hvordan de kan oppdra barn uten ? v?re oppdratt selv. Her spiller b?kene en viktig rolle.
Rousseau og Immanuel Kant talte for at kj?nnene er komplement?re. De skulle utfylle hverandre, og derfor kunne ikke kvinnen v?re slik mannen er. ?
Dette ble ogs? bejublet av mange kvinner i samtiden. Det gav kvinnen mulighet til ? utvikle seg som kvinne, uten ? m?tte m?les opp mot en mannlig norm. ?
– En ung tysk kvinnelig oversetter er n?rmest revolusjon?rt begeistret over hvilke muligheter det gav kvinnen. Selv om den neppe vil imponere dagens likestillingsaktivister, innebar Kant og Rousseaus tanker en relativ frigj?ring.?
– Kvinnene kunne f? kunnskap til ? realisere sin egen kvinnelighet. De kunne f? en utdannelse som gj?r at de kan blomstre. Gaveb?kene inneholder en del stoff som er skrevet av kvinner, selv om det meste er skrevet av menn.
?
Kom seg til Norge
K?benhavn var dansk-norsk sentrum for disse utgivelsene. Men de n?dde ogs? Norge.?
– Vi ser dem avertert i avisene i Christiania, Bergen og Trondheim.?
Ogs? abonnementslistene avsl?rer hvem som fikk nytt?rsgavene og andre utgivelser for kvinner i postkassa.?
– Der ser vi at eksemplarer av de litt finere utgivelsene gikk til embetsmennsfamilier, som Collett og Anker i Christiania, og Christiane Koren, som var gift med sorenskriveren p? Hovin i Ullensaker, b?de eide og bidro med dikt til den litter?re nytt?rsgave-serien.
Frem til midten av 1800-tallet var det nytt?r, ikke jul, som var den store gaveh?ytiden.?
– Almanakker, kalendre og lommeb?ker fungerer som gaver til nytt?r. Det er en egen sjanger, som helt klart peker fram mot Herborg Kr?keviks ?Juleroser? og juleheftene vi har i dag.?
?
Mansplaining anno 1800
Begrepet mansplaining ble en internasjonal hit for noen ?r siden.
Menn som ?ser av sin selvoppfattede visdom, uten ? kunne forestille seg at den kvinnelige tilh?reren faktisk kan like mye eller mer om emnet.
– Jeg kaller det gubbedosering, for det fremst?r ofte som bel?ringer av aldrende mann til yngre kvinner.
Det var mye gubbedosering rundt overgangen fra 1700- til 1800-tallet.?
– De h?ye herrer satt og tenkte p? hvordan de kunne forme kvinnen slik at hun passer i samfunnet og i ekteskapet.
Blant utgiverne er danske Emanuel Balling. Han var opptatt av utdanning for kvinner, og en variant av det vi i dag ville kalle sosial mobilitet.
– I en av nytt?rsgavene har Balling skrevet et dikt til ?danske Mandinder? (kvinner journ.anm.) p? melodien til Marseillaisen. Diktet er en hyllest til danske kvinners mot og styrke med en klar oppfordring til ? holde seg unna moter, lettsindighet og d?rskap. (artikkelen fortsetter under bildet)
Feministikon
?Qvindedyder og Moderv?rdighed, poetisk Epistel?. ?For unge Fruentimmer, som ville gj?re sig og deres tilkommende M?nd lykkelige?.
Men innimellom fikk ?fruentimmerne? politisk sprengstoff mellom hendene. ?Da ?Nytaarsgave for Aar 1801? ble annonsert, var det med f?rste bind av Mary Wollstonecrafts ?Et forsvar for kvinnens rettigheter? som tillegg.
Wollstonecraft g?r kraftig i rette med Rousseaus syn p? kvinner og jenteoppdragelse. Om kvinner ble oppdratt etter Rousseaus angivelser, ville de bli ustadige og kokette, og totalt uegnet som oppdragere. Hun mente kvinners evner var p? linje med menns, og ogs? kvinner m?tte f? utvikle sine fornuftsevner.?
– Ironisk nok er Wollstonecraft som gave til danske lesere innpakket i et stort noteapparat der utgiveren til den tyske oversettelsen motsier og undergraver radikaliteten i hennes feminisme.?
?