N? kommer en helt ny form for str?leterapi som reduserer bivirkningene for kreftpasienter. Det kommer godt med for mange. Bare i ?r f?r 35 000 nordmenn kreft. Antallet er dessverre sterkt ?kende. I l?pet av livet vil fire av ti nordmenn f? kreft.
Brorparten m? i dag igjennom den klassiske og velkjente str?lebehandlingen. Her blir svulstene bestr?lt med r?ntgenstr?ler. Str?lene er sterkest i starten og blir svakere og svakere jo lenger ned i vevet de kommer.
– Problemet er at r?ntgenstr?ler skader mye av det friske vevet p? vei inn til svulsten. Str?lingen skader dessuten det friske vevet bak svulsten. Det er derfor sv?rt vanskelig ? str?lebehandle svulster n?r kritiske organer, poengterer universitetets ledende ekspert i medisinsk str?lefysikk, professor Eirik Malinen p? Fysisk institutt.
I enhver str?lebehandling er det derfor vanskelig ? balansere mellom hvor mye str?ling som m? til for ? drepe kreftcellene og at det friske vevet ikke m? bli alvorlig skadet.
– Heldigvis er de friske cellene flinkere til ? reparere seg selv etter str?leskader. Denne forskjellen p? hvordan friske og syke celler reagerer p? str?ling, kan vi utnytte ved ? dele opp str?lingen i mange enkeltdoser. Det er ikke uvanlig ? bli str?lebehandlet noen minutter hver dag igjennom en hel m?ned. Vi trenger str?lebehandlingen for ? ta knekken p? den store mengden av kreftceller i selve svulsten, mens medisin skal ta knekken p? kreftceller i blodet og i lymfesystemet for ? hindre spredning, forteller Malinen.
Protonterapi
N? f?r Norge en helt ny og moderne str?lebehandling som f?rer til mindre skader p? det friske vevet. Denne nye behandlingen kalles for protonterapi.
– Hovedideen med den nye behandling- en er mindre bivirkninger og f?rre langtidsskader. Da kan det bli lettere for pasientene ? spise og drikke, v?re sosiale og komme tilbake i arbeid.
Akkurat som i vanlig str?lebehandling sendes protonstr?len gjennom det friske vevet for ? n? inn til svulsten.
– Det er likevel en stor forskjell. R?ntgenstr?ling avsetter mest energi i starten.? Energien blir mindre og mindre jo lenger inn i vevet str?lingen kommer. Protonstr?ler setter ikke av like mye energi underveis i det friske vevet, men derimot mye energi i og rundt kreftsvulsten,? poengterer Malinen.
P? et visst dyp, avhengig av energien til protonstr?len, blir mesteparten av energien avgitt innenfor et kort omr?de. Denne energitoppen kalles Braggtoppen.
Ved ? variere energien til protonstr?len er det mulig ? styre n?yaktig hvor den skal sl? ned i svulsten.
Oslo og Bergen
Norge skal n? f? to protonterapianlegg, ett i Oslo, rett ved hovedinngangen til Radiumhospitalet og ett p? Haukeland i Bergen.
– Prislappen p? hvert av anleggene, inkludert bygg og protonterapimaskiner, er dr?yt én milliard kroner. Alt skal st? klart i 2024. Kapasiteten blir 900 pasienter ?rlig, fordelt p? n?r 600 i Oslo og 300 i Bergen, sl?r medisinsk fysiker og seksjonsleder Einar Waldeland ved Oslo universitetssykehus fast.
– Hvor mange liv kan reddes med protonterapi?
– Nei, dette handler f?rst og fremst om ? redusere skadene etter kreftbehandling. Lave str?ledoser i friskt vev er ogs? viktig for ? redusere risikoen for ny kreft i fremtiden, poengterer onkolog Einar Dale p? Radiumhospitalet. Han er en av sykehusets fremste eksperter p? kreft i hals og hode og har v?rt en sterk p?driver for ? bygge ut protonterapisenteret.
Uheldigvis er normalvevet til barn og unge spesielt f?lsomt for str?ling. Det kan skade veksten, ?delegge funksjoner i kroppen og f?re til andre typer kreft p? sikt.
– Vi vet at vanlig str?lebehandling gir risiko for langtidsbivirkninger og seinskader. Protonbehandling er en mer presis og sk?nsom behandlingsform siden den i mindre grad rammer normalt, omliggende vev. Derfor er jeg glad for at vi f?r denne kliniske behandlingen i Norge. Den er spesielt viktig for kreftrammede barn og unge voksne, poengterer rektor Svein St?len ved Universitetet i Oslo. I 2013, da han var forskningsdekan p? Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, satt han i styringsgruppen for ?Planlegging av Norsk senter for partikkelterapi?.
Det er ikke bare barn som f?r glede av protonterapi. Den nye behandlingen er ogs? velegnet for pasienter med svulster i bryst, hode, hals, mage, tarm, prostata og i sentralnervesystemet.
Protonterapi vil ogs? kunne brukes som lindrende og livsforlengende behandling.
Slik fungerer protonterapi
Protonstr?lene best?r av protoner. Protoner er hydrogenatomer uten elektroner. Takket v?re en kraftig akselerator blir protonstr?lene sendt inn i pasienten med en enorm hastighet.
Protonene sendes inn i kroppen med en svimlende hastighet p? opptil 170 000 kilometer i sekundet i gjennomsnitt. Hastigheten varieres med hvor i svulsten dos- en skal avsettes. Den kan v?re 100 000 kilometer i sekundet for at protonene skal treffe foran i svulsten, mens den kanskje m? v?re s? h?y som 150 000 kilometer i sekundet for ? f? nok energi til ? rekke frem og ?delegge den bakerste delen av svulsten.
N?r protonstr?len har kommet frem til m?let, stopper den opp. Det er en enorm fordel.
– Hvis svulsten ligger n?r livsviktige organer som hjerte og nerver, er det viktig ? treffe s? presist som mulig med minst mulig skade p? vevet bak svulsten. Da er protonbehandlingen bra, s?fremt protonmaskinen er programmert riktig og at man har valgt det rette niv?et p? energien til str?lene, forteller Malinen.
Det er likevel et men:
– Problemet er at protonterapi kan v?re f?lsom for endringer i anatomien. Hvis pasienten skulle svelle eller hovne opp – bare tenk p? endringene i bihulene dine om du f?r slim i dem, m? man passe mye mer p? hvor str?len avgir energien sin. Dette problemet har vi ikke med dagens str?lebehandling. Den viktigste fordelen med protonterapi er at pasienten f?r lavere str?ledoser et lite stykke unna svulstvevet. Men tett ved svulstvevet vil den vanlige behandlingen v?re like bra, presiserer Einar Dale.
Skader DNA-et i svulsten
Hele poenget, uansett om vi snakker protonbehandling eller den tradisjonelle r?ntgenbehand- lingen, er ? ?delegge DNA-strengene i kreftcellene.
Malinen unders?ker, sammen med kollegaer p? biofysikk og medisinsk fysikk ved UiO, hvordan DNA-skadene blir p? levende celler etter begge behandlingsmetodene. De utf?rer eksperimentene p? syklotronlaboratoriet i kjelleren p? Fysisk institutt. M?let deres er ? finne ut av hvordan det er mulig ? maksimere DNA-skadene i kreftceller.
Fors?kene viser at DNA-skadene er st?rst rett f?r protonstr?len stopper. Malinen mener eksperimentene deres viser at dagens protonbehandling i andre land kan bli bedre hvis de tar hensyn til dette.
– Det er ikke nok ? innf?re protonterapi. Det handler ogs? om hvordan protonterapien brukes. I dag behandles pasienter slik at protonene stopper opp i bakkant av svulsten. Da f?r man ikke maksimal skade inne i svulsten. Ved ? planlegge behandlingen p? en annen m?te, slik at en st?rre andel av protonene stopper opp inne i svulsten, ?ker sjansen for ? ?delegge kreften. Jeg mener onkologene?b?r ta hensyn til dette, understreker Malinen.
Fremtidsmulighetene
Selv om det f?rste m?let med protonterapien er mindre bivirkninger, ser Malinen ogs? for seg at protonterapien kan brukes til ? helbrede flere med vanskelige kreftformer som sv?rt f? overlever i dag.
– Str?ledosen kan ?kes fordi bivirkningene er mindre. Men selv om protonterapi blir en viktig del av behandlingen, m? den ogs? kombineres med immunterapi og annen medisin. S? dette er en spennende tid. Vi m? l?re mer av hverandre om hvordan vi kan kombinere de ulike behandlingene for ? maksimere effekten.
Med vanskelige sykdommer tenker Malinen blant annet p? kreftsvulster i hodet eller n?r ryggmargen.
– Slike svulster ligger ofte inntil kritiske organer. Vi kan derfor klare ? gi h?yere doser sammenliknet med vanlig r?ntgenterapi.
Einar Dale presiserer at det likevel ikke er sikkert at pasienten vinner p? dette hvis?prognosene i utgangspunktet er d?rlige.
– Vi vet ikke nok, men vi er ?pne for ? forske p? om protonterapi ogs? er egnet for pasienter med d?rlige prognoser, forteller Dale.
Historisk kjent
Ideen om protonbehandling er ikke ny. Fysikeren Robert Wilson, som var sentral i utviklingen av atombomben under andre verdenskrig, lanserte ideen om protonterapi i 1946. ?tte ?r senere ble den f?rste pasienten behandlet ved Berkeley i USA. Den f?rste europeiske pasienten ble behandlet i Uppsala i 1957. Likevel tok det flere ti?r f?r de kliniske sentrene for protonterapi s? dagens lys.
– Hvis protonterapi hadde kostet det samme som vanlig str?lebehandling, hadde protonterapien blitt innf?rt over en lav sko, sier Einar Dale. I dag finnes det 37 protonsentre i verden. Brorparten av dem er i USA, Tyskland og Japan. N? kommer Norge etter. Sverige fikk et protonsenter i Uppsala for fem ?r siden. Danmarks protonsenter i ?rhus ble ?pnet for to ?r siden.
For ? f? best mulig resultater av protonbehandlingen, bygges det n? opp flere forskningsmilj?er innen protonterapi i Norge. Malinen leder det ene av dem, Protons contra cancer (PROCCA).
I utgangspunktet b?r det kj?res randomiserte studier for ? kunne vise at protonbehandling er bedre enn vanlig str?lebehandling.
I en randomisert studie skal halvparten av pasientene f? den ene behandlingen, mens resten f?r den andre behandlingen. Det er hele grunntanken i randomiserte studier. S? sammenligner man hvordan det gikk med pasientene.
– Det holder ikke ? bruke erfaringene fra protonterapibehandlingene i USA, Tyskland og Sveits. Amerikanske private sykehus, som har behandlet flest med protonterapi, har v?rt d?rlige til ? lage kliniske studier. Det er derfor f? studier som viser at protonterapi er bedre enn r?ntgenstr?ling. For ? gjennomf?re en slik studie m? vi rekruttere mange nok pasienter og f?lge dem opp i mange ?r etter behandlingen. Dessuten tar det lang tid ? rekruttere pasienter til slike studier, forteller Malinen.
En mulighet er at protonsenteret i Oslo skal 澳门葡京手机版app下载e med protonsentrene i Uppsala og ?rhus for ? finne nok pasienter til en mulig uttesting. Kreftleger har likevel diskutert om det er etisk forsvarlig ? gjennomf?re en slik studie, s? lenge det er ?penbart at protonterapien f?rer til lavere str?ledoser i friskt vev.
– Dette er derfor vanskelig og kilent, sier Malinen.
?M? prioritere
Under planleggingen av Norsk senter for partikkelterapi ble det ansl?tt at ti til femten prosent av alle de pasientene som m? igjennom str?lebehandling, kan ha st?rre nytte av protonbehandling. Her ble det ogs? nevnt at protonbehandling kan v?re nyttig for minst tusen norske pasienter ?rlig og at dette antallet kan ?ke til 1500 i l?pet av noen f? ?r.
Det betyr at den kommende kapasiteten p? 900 pasienter ikke er stor nok.? Legene m? derfor prioritere hvem som kan f? mest nytte av protonterapi.
– Vi fors?ker ? sette opp protokoller for ? f? en idé om hvilke pasienter som kan f? nytte av protonterapi. En annen mulighet er at vi lager en behandlingsplan for b?de dagens str?lebehandling og protonterapi og sammenligner dem. S? kan vi plukke ut de pasientene der dosereduksjonen i det friske vevet er over en viss st?rrelse, forteller Einar Dale.
Onkologene skal ogs? bruke simuleringer til ? beregne hvem som skal f? protonterapi.
– Alle behandlingene blir p? forh?nd simulert p? en datamaskin for ? kunne beregne str?ledosen. Disse beregningene skal brukes for ? se om pasienten f?r bedre nytte av protonbehandling, eller om det skal gis vanlig str?lebehandling. De fleste pasientene vil likevel ikke oppleve en m?lbar forskjell, sier Malinen.
Str?ling fra flere kanter
For at str?lingen skal gj?re mest mulig skade i kreftsvulsten, er dagens teknikk ? str?lebehandle svulsten fra flere sider. Dette kalles for kryss-ild-teknikk.
– I moderne str?lebehandling blir str?lingen sendt fra mange kanter inn i pasienten, slik at str?lene krysser hverandre der svulsten er. Da f?r man h?yere str?ledoser i svulsten og ikke like h?ye str?ledoser rundt. Den moderne str?lebehandlingen er blitt veldig god p? dette. Dette prinsippet skal ogs? brukes i protonbehandlingen. Ogs? her skal protonstr?lene sendes inn fra flere kanter, forteller Malinen.
Selv om de norske protonterapisentrene vil koste over to milliarder kroner, vil den nye behandlingen likevel ikke v?re s? kostbar som fryktet.
I dag er det vanlig med 30 str?lebehandlinger over fem til seks uker. Det koster, r?ft regnet, 100 000 kroner.
– Protonbehandling m? ogs? gis daglig og like lenge. Dette vil kanskje koste 300 000 kroner. Det vil si tre ganger s? mye. Men estimatene er usikre. Tall fra Danmark indikerer en faktor p? bare to. Sammenlignet med annen kostbar kreftbehandling, slik som immunterapi, er ikke protonbehandling s? dyrt likevel. Vi er derfor n?dt til ? se p? hele kreftomsorgen under ett n?r vi skal vurdere kostnadene, poengterer Eirik Malinen.