Ungdommene slo opp kinod?rene, l?p ut i gatene, ropte ?vi vil ha mer br?k!? og ?mere rock, mere rock?, mens de ramponerte parkerte biler og gikk l?s p? tilfeldig forbipasserende.?
Slik ble scenene etter premieren p? filmen ?Rock Around the Clock? i Oslo skildret av avisene Nationen og VG p? midten av 1950-tallet.?
Inspirert av den nye rockemusikken kjente den oppr?rske ungdommen blodet bruse og satte i gang et av de mest kjente generasjonsoppr?rene verden har sett.?
Eller gjorde de egentlig det?
– Nei, det hele er betydelig overdrevet, mener Klaus Nathaus p? Institutt for arkeologi, konservering og historie ved Universitetet i Oslo.
I artikkelen ?Disturbing the Peace: Making Sense of mid-1950s Youth Culture? i tidsskriftet Fortid hevder forskeren at fortellingen om rockeoppr?rerne er blitt overdimensjonert av medier og forskere b?de i samtiden og i ettertid.?
– Mediene hadde p? forh?nd fortalt ungdommene hvordan det var forventet at de skulle oppf?re seg. Selv hadde pressen allerede bestemt seg for hvordan historien skulle fortelles da de dekket hendelsene. M?nsteret var lagt p? forh?nd. Det er ikke manipulasjon, det er performance, sier Nathaus.?
?
Kule gutter, hysteriske jenter
Gjennom mediene hadde europeisk ungdom l?rt hvordan man skulle reagere p? den nye musikkformen som kom fra Amerika. Guttene skulle v?re ?cool?, mens jentene var forventet ? v?re hysteriske.?
– P? 1940-tallet betalte Frank Sinatras agenter unge jenter til ? hyle og skrike under konsertene hans. Dette inngikk i en lengre tradisjon av ?stooges? som ble plassert i teaterforestillinger for ? simulere reaksjoner fra publikum.?
Da fenomenet noen ?r senere kom til Europa og Norge, visste ungdommen hva som var ansett som korrekt oppf?rsel.?
– Ten?ringene var sv?rt bevisst hvordan de skulle te seg. Og ikke minst hvordan de skulle posisjonere seg blant sine likemenn og -kvinner. P? gamle opptak ser man at ungdommen f?lger med p? hverandre slik som p? scenen eller lerretet.?
En journalist som var p? en konsert med ungpikeidolet Frankie Laine, beskriver det slik:?
– Jentene g?r inn i en rolle som hysteriske. Like etterp? kan de snakke helt rasjonelt om det. Det stakk kanskje ikke s? dypt likevel. I stedet har det elementer av rollespill – en performance, for ? si det med et sentralt begrep fra sosiologen Erving Goffman.
Nathaus bruker ogs? verbet musicking, som han har l?nt av den newzealandske musikkviteren Christopher Small. Det legger vekt p? musikk som handlinger, ikke som verk, og gir lytterne – som de skrikende jentene – en aktiv rolle i musikklivet.?
– Jentene lyttet ikke til ?verker?, men brukte musikk for ? framstille seg selv foran andre og for ? finne seg selv gjennom fordypning i lyden.?
Musikksosiolog Tia DeNora bruker begrepet ?affordance? for ? betegne musikkens potensial som ressurs. ?Affordance? betyr at musikk er en slags katalysator eller medium for ? etablere sosiale relasjoner.
– Musikk har dermed ikke en konstant kraft i seg selv. I stedet bruker folk den til ? forsterke f?lelser, for ? gi inntrykk og for ? sjokkere foreldre.?
?
Fra lavkultur til kunst
Musikk benyttes ofte for ? indikere sosial status. P? 50-tallet falt imidlertid rocken utenfor det etablerte kunst- og kulturfeltet.?
– Elvis ble ikke anmeldt i aviser og tidsskrifter, det var sett p? som bare tull. Elvis var ikke et seri?st, kulturelt uttrykk eller kunst, sier Nathaus og trekker en parallell til den klassiske musikken, dagens ypperste h?ykultur.?
– Beethoven ble et geni f?rst i etterkant, mens opera kun var lett underholdning. Da tyske musikere dro til Amerika midt p? 1800-tallet, satt publikum i salen med hundene sine mens de hylte og skreik.?
Med framveksten av en egen musikkpresse tok det vi i dag kaller klassisk musikk, steget opp til parnasset som allerede var besatt av litteratur og bildekunst.?
Fra omtrent 1965 viste pop og rock en lignende utvikling. ?Oppr?rsmusikken? ble gradvis tatt inn i det gode selskap. Etter hvert oppsto et gjensidig forhold, mellom rockemusikere og musikkpresse.?
– Musikken ble gradvis tatt mer alvorlig. P? midten av 1960-tallet, omtrent p? den tiden The Beatles spilte inn albumet ?Sgt. Pepper’s Lonely Hearts Club Band?, begynte musikkjournalister ? etablere en kanon, slik man ser i andre kunstformer.
?
Ungdom blir konsumenter
Framveksten av rocken sammenfalt med perioden da ungdom for f?rste gang ble pekt ut som en egen forbrukergruppe. Underholdningsindustrien skj?nte at millionene ville renne inn dersom de klarte ? skape behov hos en stadig mer pengesterk ungdomsgruppe.
– Det var en stor business. Faktisk var de betydningsfulle allerede f?r 1950-tallet, men siden underholdningsindustrien rettet seg inn mot hele familien, ble ungdom oversett som en egen gruppe.?
Dette forandret seg da tv-apparatene begynte ? dukke opp i de tusen hjem.?
– I denne perioden fikk ungdom sine egne filmer og sin egen musikk. Kinoer og danselokaler ble forlatt av foreldregenerasjonen som n? satt hjemme i sofaen.?
Generasjonskl?ften som ble beskrevet av medier og akademia, kommer dermed nesten tilfeldig ut fra forandringer i underholdningskultur, hvor familien og voksne dro hjem og ten?ringer begynte ? dominere de offentlige stedene.?
– Og siden kl?ften ikke ble skapt av et nytt oppr?rsbehov blant de unge, var den egentlig ikke s? dyp heller, mener Nathaus.?
Generasjonsforholdene var dermed mer harmoniske enn de gjerne blir framstilt.?
– Historikere har i det siste skiftet fokus fra spektakul?re hendelser til ?vanlige? ten?ringer, som fikk godkjent sitt underholdningskonsum av foreldrene. Pappa ga penger til kinobillett, for ? si det enkelt.
?
En forskningsskandale?
Det var ikke bare handelsstanden og mediene som tjente p? ? sm?re litt ekstra p? n?r de fortalte om ?ungdommen n? til dags?.?
– Det samme gjaldt sosialvitere. De hadde gode grunner til ? overdrive fenomenet. Dersom ungdom ble pekt p? som et samfunnsproblem, ville akademikere kunne bli r?dgivere for myndighetene for hvordan man skulle l?se dette problemet.?
Massekulturen for kino og popmusikk ble identifisert som en annen faktor som forverret ?ungdomsproblemet?. Vitenskapelige eksperter slo fast at ?verdil?se? filmer og ?st?yende? musikk gjorde d?rlige forbilder til ungdomsidoler.
?Enkelte forskere koblet den aggressive oppf?rselen til den fysiologiske tilstanden til ten?ringer som manglet den moralske modenheten til ? kontrollere sine testosterondrevne kropper og sinn? (journ. oversettelse), heter det i Nathaus’ artikkel.
Det var et samvirke av medier, samfunnsvitenskap og myndigheter som forsterket det til et problem.?
– Man kan planlegge skandalen, sier Nathaus.
– Er ikke dette i seg selv en slags forskningsskandale?
– Nei, det ville v?re ? trekke det for langt. 澳门葡京手机版app下载en er n?dt til ? orientere seg etter det som kalles ?samfunnsbehov.? Jeg sier ikke at forskere har funnet opp noe som ikke eksisterte, men at de hadde sterke insentiver ? forske p? noe som mediene allerede kalte for et samfunnsproblem. Forskere kunne ha v?rt mer kritiske til den offentlige tolkningen, men det er enkelt ? si i etterkant.
?
– De m? innr?mme at det er tull?
Rockeoppt?yene ble raskt mytologisert for over 60 ?r siden. Historikere som studerer fenomener som rockeoppr?rene, antar ofte at noe av kraften bak bevegelsen ligger i musikken selv.?
– Det er en stor antakelse som man m? reflektere mer rundt. Man m? ville h?re det i musikken. Det ligger egentlig ikke der i utgangspunktet. Musikk er et medium vi kan knytte til alle mulige meninger og innhold.
Vi ser det samme i dag, mener Nathaus.?
– Jeg s? nylig en dokumentar om den nordiske lyden. Der var det nordiske knyttet til verdier, stemninger og natur. At det finnes en korrespondanse mellom musikk og landskap, er en mytologisering.?
Nathaus tror at man m? se p? den nordiske som alle andre musikk-scener som ?musicking? og forklare dens utvikling i lys av mer lokale, dagligdagse forhold.?
– Det handler mer om hvordan den lokale musikkscenen er innrettet. Hvilke spillesteder fins, hvilke impulser f?r de av musikk utenfra. Tidligere ved ? reise til West End i London for ? kj?pe plater, deretter utveksling av cd-er.?
Forskeren mener disse forholdene, som han kaller situative, er mer avgj?rende for den nordiske sounden enn natur og verdier.?
– Men dette er ikke like interessant ? fortelle journalister om som ? skape et narrativ der det nasjonale og naturlige preger musikken i st?rre grad. Men hvis de tenker litt over det, m? de innr?mme at det er tull, smiler Nathaus.?
?