Hva er det med musikken som binder oss mennesker sammen p? tvers av ?rtusener og kontinenter?
Det korte svaret: vi vet ikke.?
Men psykologer, filosofer, matematikere, sosiologer, fysiologer, medisinere, historikere og antropologer jobber fra ulike innfallsvinkler med ? forst? musikkens vesen.?
Hvordan kan denne kunstformen som alle har et forhold til, oppleves som s? umiddelbar, men likevel s? tidl?s?
?Music is love?, synger David Crosby i hippiebandet Crosby, Stills, Nash & Young. Det er en klisjé, men ogs? en essensiell sannhet.?
Det er ?rtusener siden et menneske oppdaget at klangen hun kunne lage med sitt lille trestykke harmonerte perfekt med frekvensene fra det litt st?rre instrumentet som kameraten fiklet med. Og hvis de inviterte med enda en, som kanskje var glad i ? sl? p? ting i en spesiell rytme, hadde de plutselig et lite orkester.?
Musikk ut?ves nesten utelukkende sammen med noen – i samklang.
– Musikkens kraft er evnen den har til ? binde oss sammen i en flokk. Da ?ker v?r mulighet til ? overleve, forteller professor Hallgjerd Aksnes p? Institutt for musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo.
I dag er hun s?rlig opptatt av rollen musikk har hatt under pandemien som har rystet verden det siste halv?ret.?
– Framf?ring av musikk p? balkonger og i nettlesere viser oss styrken i musikken. Det startet i det kriserammede Italia, men spredte seg videre ut i verden.?
Musikkglede kan deles p? trygg avstand fra koronasmitte – og den er heldigvis enda mer smittsom enn korona.
– Sangene fra balkongen skaper samhold og styrke og ?ker v?r sjanse til ? komme gjennom epidemien.
?
?Ob-La-Di, Ob-La-Da?
Alle opplever tap i l?pet av livet. Musikken gj?r at man kan g? inn i sorgen og f? hjelp til ? uttrykke den.?
Professor Hallgjerd Aksnes viser til to ikoniske popsanger, begge p? The Beatles’ ?The White Album? fra 1968.?
– ?George Harrisons geniforklarte ?While my guitar gently weeps? er en langsom, fallende og klagende sang. Vi kjenner igjen hvordan det f?les i kroppen ? v?re lei seg, og hvordan vi beveger oss n?r vi er triste, p? samme m?te som vi ser n?r noen vi kjenner har det vanskelig. (artikkelen fortsetter under bildet)
Helt motsatt er det med Paul McCartneys tidvis idiotforklarte ?Ob-La-Di, Ob-La-Da?.
– Her er det raskt stigende treklanger, klapping og fjaseord som likner b?de p? hvordan glede f?les og hvordan den uttrykkes i kroppen. N?r vi h?rer p? ?Ob-La-Di, Ob-La-Da?, kan vi kjenne tiltrekningen mellom hovedpersonene Desmond og Molly.
Det er p? tide med en liten dose musikkteori. De fleste kjenner durskalaen – do, re, mi, fa, so, la, ti, do.?
For ? forst? hva Aksnes mener med tiltrekning, er det bare ? synge de syv f?rste tonene i skalaen, do, re, mi, fa, so, la, ti. Denne ?ti?, som kalles ledetonen, trekker mot grunntonen do – det er nesten umulig ? ikke f?le en trang til ? synge den siste tonen i skalaen for ? fullf?re oktaven.?
– Tiltrekningen mellom ledetonen og grunntonen i en dur- eller mollskala er en kulturell konvensjon – den kjennes kun innenfor vestlig funksjonsharmonikk. Men dette er likevel noe vi kjenner i kroppen, en spenning som oppl?ses n?r vi n?r grunntonen, og en vesentlig ?rsak til at vi kan oppleve romantisk musikk som lengtende.?
?
P?fuglfj?rene v?re
Apropos tiltrekning
– Charles Darwin var den f?rste til ? foresl? at det kunne v?re noe evolusjon?rt bak musikalsk adferd, forteller kognitiv nevropsykolog Bruno Laeng ved RITMO Senter for tverrfaglig forskning p? rytme, tid og bevegelse.?
Darwin s? imidlertid ikke musikk som et overlevelsesfortrinn som kunne knyttes direkte til hans begrep naturlig utvalg. Det kunne heller dreie seg om en rent seksuell fordel.?
?Verken nytelsen eller skapelsen av musikk er direkte nyttige i menneskets daglige rutiner. De m? derfor bli rangert som blant de mest mystiske som mennesket er utstyrt med?, skrev Charles Darwin i sin bok ?Menneskets avstamning? (journ. overs).?
– Darwin var sv?rt opptatt av at menneskers oppf?rsel kunne minne om fuglens. Lydene var en form for kommunikasjon. Darwin mente at, n?r det gjelder dyr, s? var dette for ? tiltrekke det motsatte kj?nn, sier Laeng.?
Den nyskapende biologen s? p? musikk som p?fuglens halefj?r – vakre, men un?dvendige.
Et argument mot den seksuelle dimensjonen i musikken, er at man da skulle forvente ? finne ulik musikalitet hos kvinner og menn.?
– B?de menn og kvinner har talent for musikk. Det passer d?rlig sammen med en utvalgsmekanisme hvor menn skaper musikk og kvinner lytter og velger. Musikk er sikkert seksualisert, som mye annet i kulturen, men det g?r begge veier. En sopran i gamle patriarkalske samfunn kunne knuse mange hjerter, akkurat som Rihanna eller Beyoncé gj?r i dag.
Mange av oss har m?tt mennesker som tilsynelatende ikke bryr seg om musikk, men som likevel har en stor og kredibel platesamling fra ungdoms?rene i kjelleren.?
– Musikk er ofte et stort tema i livene v?re i ten?rene, men dette blir mindre over tid for de fleste. Det er helt klart at seksuell adferd er knyttet til musikk, sier Laeng som ikke er helt overbevist om biologiens forklaringskraft n?r det gjelder musikk.?
– Idéer om musikkens evolusjon?re rolle m? forbli b?de overflatiske og spekulative, sier Laeng.
?
F?dt s?nn, eller blitt s?nn?
– Musikken er sammenvevd med hele v?r eksistens som mennesker, og man har til gode ? finne en kultur uten musikk. Det er forst?elig n?r vi ser hvilke deler av hjernen som aktiveres av musikk, forteller Hallgjerd Aksnes.?
Moderne medisin har vist at musikk rekrutterer ikke bare h?rselsbarken, men store deler av hjernen.?
?– Ikke minst omr?der som er sentrale for emosjoner, samt dopaminsystemet som knyttes til bel?nning og avhengighet. Det kan forklare hvorfor s? mange av oss rett og slett er hekta p? musikk.
Fra 1960-tallet har lingvister snakket om en innebygd grammatikk i mennesket. Musikologer har foresl?tt at det samme kan gjelde musikken. Kan det v?re s? enkelt? At vi er f?dt som musikalske vesener?
– ?Det er ingen tvil om at vi har en medf?dt evne til ? tilegne oss b?de grammatikk og musikk. Men spedbarnet har ?penbart ikke noen medf?dt kunnskap om det vi kaller funksjonell harmonikk. Musikk er alts? l?rt, men samtidig har vi medf?dte biologiske disposisjoner som betinger m?ten vi h?rer p?.?
Musikk er v?r f?rste form for kommunikasjon.?
– Sm?barn blir lykkelige og begynner umiddelbart ? bevege seg til musikken. Spebarn stilner riktignok ofte til med en gang de h?rer musikk, lytter oppmerksomt en liten stund, og s? begynner ? sprelle vilt.?
Musikk er et spr?k uten tradisjonelt meningsinnhold, den refererer ikke til ting i verden slik spr?ket gj?r. Som komponisten og dirigenten Leonard Bernstein sa det da han fors?kte ? beskrive musikk som spr?k: ?Det fins ikke musikalsk prosa. Musikk er poesi, enten den er god eller d?rlig er den poesi.?
– Musikk er det vi kaller semantisk ?pen. Det betyr at vi st?r langt friere til ? tolke musikalsk enn spr?klig mening, hvor ordene har faste betydninger. I m?te med musikk kan vi projisere inn meningen som passer oss best, og dermed speile oss selv og v?re f?lelser i musikken.
Noen filosofer hevder at musikk derfor ikke har mening, mens andre mener at musikk er enda mer meningsfull enn spr?k fordi den setter hele f?lelseslivet i sving gjennom ? spille ut f?lelsenes form, for ? si det med filosofen Susanne Langer.
?
Fienden av diktaturet
Musikkens evne til ? skape og opprettholde samhold gj?r den til en politisk kraft.?
– Dette er ogs? grunnen til at alle diktaturer fors?ker ? ta kontroll over musikken, forteller Aksnes.
Det mest kjente eksempelet fra nyere tid er den chilenske visesangeren, poeten og politiske aktivisten Victor Jara. Kort tid etter Augusto Pinochets kupp mot Salvador Allendes sosialistiske regjering i 1973, ble Jara arrestert, torturert og drept, og regimet beordret at alle mastertapene hans skulle ?delegges for ? forhindre at Jara skulle bli en martyr.?
– Regimet lyktes ikke, og Jara og hans musikk ble et viktig symbol for kampen mot milit?r og politisk undertrykkelse i hele Latin-Amerika.?
I kamp mot undertrykkelse har musikk vist seg ? v?re et effektivt v?pen fordi musikkens semantiske ?penhet gj?r at man kan lade sangene med innhold som myndighetene enten ikke forst?r, eller som komponisten kan bortforklare ved behov.
– Sjostakovitsj, for eksempel, skrev inn hemmelige anti-stalinistiske koder i komposisjonene som det sovjetiske publikummet forstod. De skj?nte at dette var Sjostakovitsj’ motstand mot det undertrykkende kommunistpartiet, og kodene ga dem styrke.
?
Musikk, bare en bivirkning?
Den kanadiske evolusjonspsykologen og akademiske rockestjerna, Steven Pinker, mener vi aldri vil klare ? forklare musikken funksjonelt.?
Vi trenger et visst geh?r for ? tolke klangen i spr?ket til dem vi omg?s, for eksempel for ? kunne skille lyden i ulike vokaler. I tillegg har kroppen sine rytmer, i hjertet og i ?ndedrettet. Ogs? i m?ten vi beveger oss, enten vi g?r eller l?per, er det en fordel ? finne en jevn rytme.?
Musikk kan derfor v?re et gledelig biprodukt av andre egenskaper som er nyttige for mennesket, mener Pinker. Men som s? mye annet n?r det gjelder det Charles Darwin kalte ?en av de mest mystiske av menneskets egenskaper?, er ogs? dette bare en hypotese som vi aldri kan f? bekreftet eller avkreftet.?
– Og godt er det – for musikk vil alltid overskride det v?re spr?klige beskrivelser kan favne, og det er derfor musikken selv som kan gi det eneste fyllestgj?rende svaret p? musikkens g?te, sier Hallgjerd Aksnes.
Reisen fortsetter.
?