Romantikerne – har noen satt naturen h?yere enn dem??
Komponister som Ludvig van Beethoven, Richard Strauss og Edvard Grieg skildret jo elementene s? vakkert i storsl?tte orkesterverker der vi kan h?re fuglene kvitre og bekkene sildre ned langs dalsidene. Billedkunstnere som J. C. Dahl, Caspar David Friedrich og Hans Gude har latt oss nyte ur?rt natur gjennom storsl?tte oljemalerier.?
Ikke desto mindre m? vi i dag sette et stort sp?rsm?lstegn ved den romantiske forestillingen om naturen, mener musikkviter Tore St?rvold.?
– Romantikerne s? p? naturen som et rent nytelsesobjekt for menneskene, uten verdi i seg selv. De hadde et instrumentelt syn p? naturen som noe annet enn menneskene, sier St?rvold som sist vinter disputerte for doktorgraden med avhandlingen ?Dissonant Landscapes: Nature and the Musical Imagination of Iceland? ved Universitetet i Oslo.
I disse dager med klimakrise og natur?deleggelser, synes det klart at slikt forhold til naturen ikke er b?rekraftig i lengden, mener St?rvold.?
– Det romantiske synet m? oppdateres. Dersom vi omgir oss med romantisk musikk og kunst blir det et hinder for ? ta de riktige stegene i under klimakrisa vi opplever, sier St?rvold.
?
En symfoni av fuglelyder
?kokritikk er allerede kjent innen litteratur- og medievitenskapen. Nyere er det at ogs? musikkvitere og artister ser seg som en del av en ?kokritisk b?lge.?
Kjernen i ?kokritisk teori, p? tvers av fagfelt, handler om ? unders?ke hvordan naturen opptrer i kunst og kultur. ?kokritikere mener nemlig at dette kan si oss noe viktig om hvordan vi mennesker forholder oss til naturen.
En viktig figur i bevegelsen er det det islandske pop-ikonet Bj?rk. Bj?rk Gudmundsdóttir slo igjennom som soloartist p? begynnelsen av 1990-tallet, og hun ble en periode oppfattet som det aller mest spennende i nordisk kunstliv.
Ved siden av pop-musikken har Bj?rk hatt et brennende og tydelig engasjement for milj?et, s?rlig naturen i sitt hjemland, Island.
P? sin nyeste plate, ?Utopia? fra 2017, fylles lytterens ?rer nettopp med lyder fra naturen. ?Artisten har invitert med seg et helt ensemble av fl?ytister. Den flerstemte fl?ytemusikken smeltes sammen med feltopptak av fugler.?
– Vi opplever en full symfoni av fuglelyder, satt sammen med fl?ytespill, som f?r oss til ? tenke p? hva som er menneskets plass i verden, sier Tore St?rvold.
Fuglesangen gj?r oss oppmerksom p? at vi ikke er de eneste p? denne planeten som lager musikk.?
– Bj?rks grep er ? bruke det vi har felles med andre arter, ?ndedrettet. ?Utopia? bryter med romantikken og representerer en ny, ?kologisk estetikk. Mennesket st?r ikke lenger p? ?utsiden? og beundrer naturen p? avstand, men vi befinner oss n? midt oppe i et lydlig ?kosystem av menneskesang, fuglesang og fl?yter. Pusten er en felles teknikk p? tvers av arter, den binder oss sammen.
Beethovens sjette stemte opp
Moderne menneskers forestillinger om naturen er, enten vi er klar over det eller ikke, kraftig p?virket av de fortellingene, bildene og politiske forestillinger som fins rundt oss i b?ker, filmer, tv-serier – og musikk.?
Tenk et ?yeblikk p? hvilke bilder for eksempel ?Morgenstemning? fra Edvard Griegs Peer Gynt-suite maner fram for ditt indre ?ye og ?re.?
– Naturen er et stort begrep som forfattere, musikere og billedkunstnere har kunnet fylle med innhold som de vil, p?peker musikkviteren.
250-?rsjubilant Ludvig van Beethoven skal ha kalt sin sjette symfoni, ?Pastoralesymfonien?, ?erindringer om landlivet ... mer et uttrykk for f?lelse enn maleri?.
– Her ser vi igjen den romantiske ideen om naturen som et rent estetisk objekt. Naturen blir framstilt som uforanderlig, og f?rst og fremst som noe som er der for menneskets nytelse.
Orkestermusikken skildret helst naturen med statiske, musikalske virkemidler. De lange, uavbrutte tonene forteller lytteren at naturen er statisk – noe vi kan st? p? avstand og beundre.
– Forestillingen oppsto i de europeiske byene fra midten av 1800-tallet, uten noen egentlig kobling til den naturen som ble skildret. Det er sannsynlig at Richard Strauss’ ?Alpesymfoni? har hatt mer ? si for hvordan folk ser for seg Alpene, enn de faktiske fjellene, mener St?rvold.?
Musikk som politisk verkt?y.
Hvis det er et sted i verden der den romantiske forestillingen av naturen passer d?rlig, er det Island. ?ynasjonen er plassert p? Den midtatlantiske ryggen, og er et av de mest aktive vulkanske omr?dene i verden.?
– P? Island skaker grunnen bokstavelig talt under f?ttene dine. Island er et voldelig landskap som har fors?kt ? ta livet av mennesket gjennom generasjoner.?
Den kontinentaleuropeiske naturforestillingen har likevel f?tt gjennomslag ogs? i nabolandet i vest.
– Det ligger en utrolig kraft i denne fortellingen. Dessverre stemmer den ikke overens med den ?kologiske virkeligheten. Vi trenger en ny type tenkning som anerkjenner at vi er en del av biosf?ren.
I popmusikken er det helt nytt ? gi en stemme til klimakampen, det virker som popmusikken ikke har funnet ut hvordan man skal gj?re det
– Hvor egnet er musikk som politisk verkt?y?
– All musikk b?r v?re s? fri som mulig. Den b?r ikke brukes til et bestemt politisk form?l, sier St?rvold.?
St?rvold mener likevel at problemstillingene vi som verdensborgere n? st?r overfor er s? store at man m? forsvare aksjonistisk musikk.
– Det haster ? l?se klimasp?rsm?let. Dersom musikken kan bidra, b?r vi aktivt sette i gang. ?kokritisk forskning er motivert av klimakrisen og den ?kologiske krisen vi st?r oppe i.
– Hva kan musikken gj?re?
– Den kan motivere til nye tenkem?ter og ny oppf?rsel. Den kan gj?re at vi mennesker ser oss selv som en del av naturen.
Kamp mot vassdragsutbygging
Musikerne svarer p? det globale sp?rsm?let om klimakrise ved ? handle lokalt. Et eksempel er motstanden mot utbyggingen av vassdraget Kárahnjúkar i 2006, det st?rste industriprosjektet i islandsk historie.?
– Det ble sterkt kritisert i mediene, men endte til slutt med ? bli gjennomf?rt. Utbyggingen f?rte til store geologiske endringer og ?kologisk skade i omr?det, forteller St?rvold.?
I artikkelen ?Music and the Kárahnjúkar Hydropower Plant: Style, Aesthetics, and Environmental Politics in Iceland? studerer St?rvold tre musikalske svar p? utbyggingen av vassdraget. Ett av dem er Bj?rks egen l?t, ?Náttúra?.?
Den ?pner med den buldrende lyden av vann p? vei nedover fjellsiden. Men i motsetning til de romantiske representasjonene av elver, er Bj?rks versjon av elvebruset opptak av det faktisk rennende vannet.
– Vi h?rer fossefall som ikke lenger fins. Lyden av elva omringer hennes stemmer, det menneskelige havner midt uti en kaotisk natur, der den oversv?mmer menneskets bidrag.
Sangen er en av de f? i Bj?rks diskografi der hun synger p? islandsk – et tydelig signal om dens politiske ambisjoner. Selv kalte artisten sangen ?en feiring av naturens uforutsigbarhet, og at den ikke kan kontrolleres?. Mot slutten av sangen h?rer vi igjen lyden av elva, et symbol p? at elva kommer b?de f?r og etter mennesket.?
I dag g?r nesten 80 prosent av all elektrisitet p? Island til aluminiumsindustrien, som i hovedsak er eid av utenlandske selskaper.?
– Islendingene blir ikke opplyst om hvorvidt ?deleggelsen av naturen er fordelaktig for landet, sier St?rvold.?
For ? sikre seg stadig mer str?m til metallproduksjon, har selskapene g?tt kreativt til verks. Island har lenge brukt geotermisk varme til kraftproduksjon. Men det som skjer n?, er at geologer fors?ker ? ?ke den seismiske aktiviteten i visse omr?der for ? tvinge mer kraft ut av jorden.?
– Geologene setter i gang ?kunstige jordskjelv? for ? skape mer geotermisk aktivitet og dermed ?ke kraftproduksjonen. Dette er kontroversielt, fordi man ikke helt klarer ? kontrollere de seismiske f?lgene. Sm? tettsteder i n?rheten av jordkraft-anleggene blir p?virket av jordskjelv-aktivitet.
P? 1900-tallet ble Islands unike natur i ?kende grad sett p? som landets billett il ? oppn? industrialisering og ?konomisk velstand. Vannkraftutbygging var en viktig del av det.?
Over ti ?r etter utbyggingen av vassdraget ser vi tydelig de ?kologiske resultatene klart.
– Det har tydelig p?virket ?kosystemene p? ?stsiden av ?ya. For eksempel er innsj?en Lagarfljót biologisk helt d?d, beklager St?rvold.?
Forfatteren Andri Sn?r Magnason har beskrevet ?deleggelsene som om ?at man g?r rundt p? nasjonalmuseet med en slegge?.?
Cellobue over gitarstrengene
Et av bandene som sammen med Bj?rk protesterte mot vannkraftutbygginga, er rockeartistene Sigur Rós.?
De har ogs? latt seg inspirere av utbruddet fra vulkanen Eyjafjallaj?kull for ti ?r siden, en hendelse som i Norge har f?tt mest betydning ved ? gi oss begrepet ?askefast?.?
– De har en lydlig ustabilitet – musikken skjelver hele tiden p? kanten av et utbrudd. Trommene er overstyrt og buldrende
Enkelte lesere husker nok gitarlegenden Jimmy Page i Led Zeppelin kunne opptre p? scenen med at han lot en cellobue fare over strengene. I Pages tilfelle kunne vi mistenke at det var mest ?for show?.?
I Sigur Rós-gitarist Jónsis hender har cellobuen en tydelig musikalsk og ?kokritisk effekt. (teksten fortsetter under bildet)?
– N?r musikeren drar en cellobue over strengene p? en elektrisk gitar, oppst?r det nye overtoner som er umulig ? kontrollere. Akkordene og harmoniene skifter p? en uforutsigbar m?te, musikken f?r noe vulkansk over seg, forklarer St?rvold.?
P? Island er det n?rmest umulig ? tenke p? naturen som noe statisk og ferdig. Der er det vulkanutbrudd i hytt og pine, naturen viser seg som en vanskelig, turbulent, og uferdig partner.
– Musikken forteller dermed noe om hvordan det er ? bo p? en vulkansk ?y, og ? leve med en seismisk turbulent natur.?
Norge har litt ? l?re
Til sin protest mot vannkraftutbygginga fant Sigurd Rós fram et gammelt instrument som peker tilbake p? islandsk historie.?
– Trampeorgelet har en spesiell posisjon i islandsk kultur. Historisk er denne typen orgel det mest popul?re tangentinstrumentet p? ?ya. Det vekker derfor en tydelig nostalgi hos lytterne, forteller St?rvold.?
Landskapet som er trua av industriutbygging knyttes opp mot kulturhistorie gjennom en lyd alle islendinger kjenner, og som gir tydelige minner.?
Orgelet spiller en akkordrekke som er kjent fra kirkemusikken.?
– Det gir musikken et rituelt preg, med bruken av en s?kalt sekund?r dominantakkord, som er vanlig i kirkemusikken.
– Tidligere generasjoner har ogs? brukt musikken politisk. Hvordan skiller dette seg fra 60-tallets protestsangere, eller p?nken p? slutten av 1970-tallet?
– I sv?rt stor grad. Disse bevegelsene var stort sett knyttet til det lyriske ved musikken. Til forskjell protesterer Sigur Rós gjennom en l?t som er helt fri for tekst.?
Musikologen har en oppfordring til norske artister og publikum.?
– Se til Island! Vi har mye ? l?re av dem. S?rlig i ? anerkjenne at naturen ikke er statisk og under menneskenes kontroll. Musikalsk tar islendingene i st?rre grad h?yde for naturenes eget liv, som de oversetter til tonespr?ket.?
?