?Gode kunstnere l?ner, store kunstnere stjeler?, skal Pablo Picasso ha sagt.?
Det forrige ?rhundres kanskje st?rste maler spissformulerte noe som kunstnere har visst lenge: Myten om det kreative geniet som suger alt fra eget bryst, lever kun i fantasien til de uinnvidde. I virkeligheten er kunstprosessen basert p? at man inspireres, l?ner og til og med stjeler, uten at det alltid er ?penbart hvor grensene g?r mellom genistreker og plagiat.?
Fra 1980-tallet fram til i dag er s?rlig hiphop-kulturen forbundet med at klubb-DJ-er har med seg en sekk med allerede innspilt musikk p? vinyl og lager helt nye kunstverk p? stedet. ?
Internett-?raen har akselerert tendensen. Aldri f?r har materialet ? trekke p? v?rt st?rre og lettere tilgjengelig enn p? internasjonale video- og str?mmingsplattformer.
Men teknologien er en lunefull alliert. Plattformer som Youtube, Facebook og Instagram har egne gjenkjenningsverkt?y – algoritmer – som hurtig kan oppdage enhver musikksnutt som tidligere er gitt ut.?
– P? starten av 2000-tallet ble nye plattformer sett p? som demokratiserende for kulturen. I de senere ?rene har det blitt st?rre fokus p? den enorme makten plattformene har n?r det gjelder ? overv?ke, endre og fjerne innhold, hevder Ragnhild Br?vig-Hanssen ved Universitetet i Oslo.
Hun forsker p? en musikalsk subkultur som internasjonalt kalles mashup, der musikere l?ner og setter sammen igjen deler av andres verker til helt nye musikalske uttrykk, for eksempel ved ? legge vokalsporet fra én l?t opp? kompet fra en annen.?
?
Eksistensiell trussel.
– ? bruke andres musikk er i utgangspunktet ulovlig, men det fins noen unntak i ?ndsverksloven. Hensikten med slike juridiske unntak er ? balansere eneretten til ?ndsverket – som musikk – opp mot den enkeltes krav til ytringsfrihet, forteller Br?vig-Hanssen. ?
Mashup-kulturen er utpreget internasjonal. Lovverket artistene m? forholde seg til, er p? ingen m?te det.?
– Det er ulik lovgiving i EU, USA og i andre deler av verden. Unntak fra opphavsretten er formulert og tolkes forskjellig i ulike land. Dessuten m? unntakene sees i sammenheng med andre relevante, juridiske faktorer. Dette gj?r at den juridiske statusen til mashups fortsatt er et sv?rt komplekst og ?pent sp?rsm?l.?
Remikskulturen st?r i dag overfor en eksistensiell trussel. ?rsaken er at internettplattformene s? ? si ?okkuperer? den juridiske gr?sonen som unntakene fra opphavsretten utgj?r.
– Automatiske verkt?y f?rer ofte til svart-hvitt-beslutninger. De skanner millioner av opplastninger hver dag, og hvis det oppdages at det er brukt opphavsrettsbeskyttet materiale, kan innholdet bli fjernet, ofte uten at det er gjort en vurdering av om bruken faktisk krenker opphavsretten. Disse verkt?yene er ikke i stand til ? vurdere om noe er en parodi, satire eller faller inn under en annen unntaksbestemmelse.?
Selv om det er opphavsrettshaverne som tar den endelige beslutningen om innholdet skal fjernes, har de ikke kapasitet til ? vurdere alle tilfellene, og dermed blir ofte ogs? beslutningene automatiske.
Siden mashups baserer seg p? lydutsnitt fra andre innspillinger, blir de derfor ofte fjernet. I verste fall kan brukerkontoen til artisten bli slettet.?
– Da st?r artisten i fare for ? miste alle avspillingene og f?lgerne sine, sier Br?vig-Hanssen.?
?
Frustrerte musikere?
?M?ten [de algoritmiske] gjenkjenningsverkt?yene blir brukt p?, [truer] remikskulturens kapasitet til ? skape ?kt kulturell deltakelse og sosialt verdsatte kunstuttrykk?, heter det i Br?vig-Hanssen og Ellis Jones’ studie Remiksens retrett. Studien unders?ker hvilke konsekvenser internettplattformenes gjenkjennings- og blokkeringsprosedyrer har hatt for mashup-produsenter, men er ikke et ukritisk forsvar for musikkformen.
– Vi problematiserer internettplattformers voksende bestemmelsesmakt n?r det gjelder sirkulasjon av kulturelle uttrykk.?? ??
Hele 96 prosent av artistene i studien har opplevd ? bli blokkert. 82 prosent av respondentene hadde erfart at deres mashup-musikk ble fjernet. 53 prosent hadde f?tt kontoen sin permanent slettet som en direkte konsekvens av ? ha lastet opp mashups.?
Det viktigste funnet var den betydelige, negative innvirkning dette har p? produsentenes motivasjon.
– De syns det er veldig frustrerende at musikken blir borte. De opplever selv at de ikke gj?r noe galt ettersom de ikke tjener penger p? musikken og tydelig flagger at dette er sammensetting av andres musikk, og lister opp de ulike l?tene. Det var f? som var redde for ? bli saks?kt. Men de er lei seg for at de ikke f?r ut musikken og over at milj?et ikke har noe sted ? blomstre.
?
Web 2.0 skuffer
Det er mulig ? klage p? beslutninger om sletting, men f?rre enn halvparten av respondentene som hadde opplevd ? f? musikken fjernet, benyttet seg av denne muligheten. Grunnen til dette var frykt for at det vil f?re til at kontoen deres da vil tiltrekke seg mer oppmerksomhet, som igjen kunne ha f?rt til mer alvorlige konsekvenser for dem, for eksempel at hele kontoen deres ville bli fjernet.?
– Grunnen til at mashup-produsentene bruker uklarerte sampels, er if?lge dem selv at det ? skulle f? bruken godkjent er for kostbart og tidkrevende, det blir derfor i praksis sjelden gjort. De sier at de kan bare gi opp ? f? rettigheter.?
Mashup-musikk, og remikskulturen mer generelt, er kun ett av mange tilfeller der ?plattformisering? har hatt store konsekvenser for kulturelle produsenter.?
– Og, som vi p?peker i artikkelen v?r, er disse konsekvensene langt fra det som var forventet i begynnelsen av Web 2.0, sier Br?vig-Hanssen.
?