澳门葡京手机版app下载 har tidligere vist at mange voksne med innvandrerbakgrunn sliter mer med tallforst?elsen enn nordmenn.
Noen elever har matematikkangst. De er redde for ? gj?re feil og f?r vondt i magen n?r matematikktimen starter.
Uheldigvis vil de som sliter med tall og matematikk p? skolen, v?re mer s?rbare n?r de senere i livet skal inn i arbeidslivet.
Forskere ved Universitetet i Oslo er derfor i gang med ? unders?ke hvordan matematikkundervisningen kan bli bedre.
F?rsteamanuensis Guri Nortvedt p? Institutt for l?rerutdanning og skoleforskning har unders?kt hvorfor noen elever sliter mer med matematikk enn andre.
– Noen elever strever. De opplever at de gj?r feil hele tiden. Det er s?rt og vondt.
Kulturell ballast
Guri Nortvedt har dybdeintervjuet fire matematikkl?rere. Samtalene med dem viser at l?rerne er mer bevisste p? spr?kproblemer enn p? kulturforskjeller.
– Spr?ket er ikke det viktigste virkemiddelet for ? skape god undervisning i matematikk. Det er mye viktigere at alle elevene kan delta som likeverdige.
Pedagogikkforskeren mener den kulturelle bakgrunnen til enkelte elever kan gj?re det vanskelig for dem ? delta i diskusjonene.
– For ? si det litt forenklet mener vi at st?rre kulturell bevissthet hos l?reren kan bidra til ? bedre undervisningen. Elever fra ulike kulturer har forskjellige m?ter ? signalisere uenigheter p?. Noen elever synes uenighet er s?rt og kan oppfatte det som frekt n?r de er uenige med hverandre eller med l?reren. For disse elevene kan det ? v?re kritisk bety det samme som ? v?re uh?flig. Da blir det vanskelig for dem ? delta i oppgaver der det ? uttrykke uenighet kan v?re viktig for ? komme videre, poengterer Guri Nortvedt.
Mange tror feilaktig at matematikkoppgaver skal l?ses fort og greit, men matematikk er mye mer enn dette. Det er ogs? viktig med tenkeoppgaver og refleksjon.
– Den matematiske kreativiteten forsvinner hvis elevene bare skal jakte etter én bestemt metode.
Hun mener derfor det er viktig hvordan l?reren skaper diskusjonskulturen i klasserommet. Et sentralt stikkord er det hun kaller for klasseromskontrakten.
– Dette er en kontrakt som l?reren bygger opp sammen med elevene sine for hvordan de skal arbeide sammen om matematikk. Det er ikke gjort p? en dag.
Poenget er ? aktivere elevene og skape rom for ?pen og kritisk diskusjon. Resonnementene kan gjerne v?re viktigere enn svarene.
Da m? l?reren skape god diskusjonskultur.
– Det er viktig ? f? elevene til ? f?le seg trygge p? at de kan argumentere hvorfor noe er feil eller riktig.?
Lokale forskjeller
Selv om Nortvedt har forsket p? matematikkelever med migrasjonsbakgrunn, er resultatene hennes like interessante for andre elever. Det er store forskjeller mellom norske skoler. Problemstillingen er derfor like h?yaktuell for de elevene som tidligere har g?tt p? tradisjonelle skoler der elevene skal gj?re og tenke som l?rerne sier, som flytter til en ny skole der kulturuttrykket er annerledes.
– N?r nye elever kommer fra skoler i andre land, har de ofte andre erfaringer enn de elevene som kommer fra en annen skole i Norge. Forskjellene er derfor st?rre for migrantelever enn for dem som kommer fra nabobygda. Likevel kan det v?re store lokale forskjeller mellom norske skoler.
Guri Nortvedt ?nsker derfor ikke ? betrakte migrantelever som en ensartet gruppe.
– Vi m? i stedet tenke p? at alle elever b?rer med seg ulike kulturer og at de har mange m?ter ? v?re p?. Vi m? f?rst og fremst betrakte elevene som individer og ikke som en del av en gruppe.
Forskeren mener ulikheten i den kulturelle ballasten kan v?re en ressurs for matematikkl?rerne. Selv i matematikkens verden kan det v?re flere veier til Rom.
– Som eksempel er det flere m?ter ? sette opp divisjonsstykker p?. Da kan man f? elevene med p? en naturlig diskusjon og samtidig ha det g?y med matematikk.
Sm? grep
Men hun legger til at det er mye positivt ? si om matematikkundervisningen i Norge. Internasjonale unders?kelser viser at norske elever trives p? skolen.
Likevel fremhever Nortvedt:
– Dagens l?rere er flinke. De beh?ver ikke gj?re store endringer. Vi anbefaler bare noen sm? justeringer i praksisen deres. Matematikkundervisningen kan bli enda bedre hvis l?rerne er bevisste p? de kulturelle forskjellene og legger til rette for alle elevene. Klasseromskontrakten er selve grunnlaget. Gjennom den skapes det gode l?ringsmilj?et. Det tar tid. L?rerne m? dessuten kjenne b?de elevene og seg selv godt.
Den enkelte l?reren trenger ogs? st?tte fra resten av skolen.
– Alle l?rerne m? 澳门葡京手机版app下载e om ? skape et godt l?ringsmilj?. Matematikkl?rerne kan ikke klare dette alene. Det handler ogs? om de rammene som rektoren deres gir, poengterer Guri Nortvedt.
?