–?Noen av dem kjenner vi p? lukta. En eim av amoniakk fra s?r infisert av spyfluelarver. Da skj?nner vi at det kanskje er et lam med alveld i n?rheten, sier Ivar Mysterud p? Institutt for biovitenskap, Universitetet i Oslo.
Mysterud leder Alveld-prosjektet ved Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo – en forskergruppe som i mange ?r har jobbet systematisk med den alvorlige sauesykdommen.
Mysterud er biolog og ?kolog, og s?rlig kjent for sin forskning p? forvaltning av stor rovdyr, som ulv og bj?rn. P? sine mange feltarbeid i fylkene langs vestkysten av Norge har han ogs? sett hundrevis av alveld-syke lam.
"Vi kan vanskelig forestille oss hvilke lidelser dyrene g?r igjennom."
– Jeg offentliggj?r n?dig bilder av alt jeg har sett. I noen tilfeller blir syke lam skadd av l?shunder, rever og andre som angriper dem. Spyfluer kan infisere s?rene og det utvikler seg hele kolonier av larver. Vi kan vanskelig forestille oss hvilke lidelser dyrene g?r igjennom, erkjenner Mysterud.
Alveld-g?ten
Sykdommen er urgammel og myteomspunnet. Plutselig kan den ramme friske dyr som beiter fredelig. Hvorfor? Folk i det gamle bondesamfunnet pekte gjerne p? sauebonden selv og forholdet hans til de underjordiske. Var han ikke p? godfot med dem, kunne huldra sende alvene ut om natta for ? kaste ‘eld’ p? lammene (alv-ild).
Men alvene kan neppe lastes. Moderne forskning viser til helt andre forklaringer:
– Alveld er en fototoksisk sykdom som s?rlig rammer lam. Dyrene f?r i seg giftige stoffer som kan skade leveren, og som igjen kan utl?se?s?kalt fotosensibilitet?– overf?lsomhet for sollys, forklarer Mysterud.
Kommer bort fra mora
Hva gj?r et lite lam da? Jo, alt for ? komme unna sola. Det kryper i skjul under tr?r, kratt, i hulrom mellom steinblokker eller inn i gamle bj?rnehi. Sykdommen kan ogs? p?virke motorikken. Lammet klarer ikke ? holde f?lge og kommer ofte bort fra mora.
Tilstanden er smertefull. N?r sykdommen bryter ut, vil huden i ansiktet ofte svulme opp. ?rene blir tunge og henger ned. Sykdommen kan ogs? p?virke synet, og lammene greier ikke ? orientere seg. Mange drukner eller faller utfor bratte skrenter.
"Sykdommen rammet langt flere lam enn vi hadde antatt."?
– Mange d?de lam blir registrert som drept av rovdyr, siden det gjerne finnes tydelige tegn p? rovdyrangrep p? og omkring kadaveret. Men den underliggende ?rsaken kan ofte v?re alveld, presiserer forskeren.
Alveld forekommer langs hele vestkysten av Norge – i et om lag to mil bredt belte av utmark fra Agder i s?r til Lofoten i nord.
Noen mener at forekomsten har ?kt det siste hundre?ret og viser til at alveld-lam registreres stadig lenger nord.
Store tap
– I enkelte ?r antas tapene ? v?re store. Men siden alveld ikke er meldepliktig, vet vi ikke n?yaktig hvor stort omfanget er eller hvor sykdommen rammer hardest fra ?r til ?r, p?peker han.
Flere forskere og ikke minst veterin?rene, har gjort en stor innsats for ? bringe tall p? bordet – ogs? Mysterud og kollegene: I tre ?r, fra 1999 til 2001, festet de radiosendere, s?kalte ‘tause d?dsvarslere’, p? et stort og representativt utvalg av lam p? utmarksbeite i Halsa og Surnadal kommuner i M?re og Romsdal.
Trolig som de f?rste her i landet, la forskerne fram kvantitative tall som viste omfanget av sykdommen.?
– Unders?kelsen ga oss viktig innsikt: Sykdommen rammet langt flere lam enn vi hadde antatt. Mer enn halvparten av alle lammene som d?de p? utmarksbeite i disse omr?dene mens unders?kelsen p?gikk, hadde alveld. Den gang var det spredte bes?k av b?de ulv, bj?rn og gaupe i de samme omr?dene, men likevel d?de flere av alveld enn av rovdyrangrep, forteller forskeren til Apollon.
Liljeplanten – en vakker skurk?
Selv om kunnskapen om sykdommen stadig ?ker, er ?rsaken enn? ikke fullt ut forklart. Hva er det som gj?r at lam p? sommerbeite blir alvorlig syke av sollys?
En vakker plante med gule blomster har lenge v?rt under mistanke – ja, helt siden naturforskeren Carl von Linnés tid: liljeplanten rome. Den lever p? v?te lyngheier og n?ringsfattige myrer, og er vanlig langs vestkysten, fra J?ren til Helgeland. Mistanken ble forsterket da moderne forskning p? alveld kom i gang for mer enn hundre ?r siden.
– Rome inneholder flere giftige stoffer, blant annet steroide saponiner. N?r lammene spiser store mengder av planten, mente mange at leveren deres kunne ta skade, p?peker Mysterud.
Alle gr?nne beiteplanter inneholder klorofyll. I dr?vtyggernes vom-system omdannes klorofyllet blant annet til nedbrytningsproduktet fylloerytrin – som normalt skilles ut via leveren.
Men en ?delagt lever greier ikke jobben. Isteden kan fylloerytrin komme over i blodet og bli f?rt rundt i kroppen. Der lammets hud ikke er beskyttet av dekkh?r, skinner sollyset igjennom og kan aktivere de fototoksiske stoffene slik av skaden oppst?r.
En ‘missing link’?
Men har vi ikke svaret da? Nei, s? enkelt er det ikke. Mysterud og kollegene hans inns? snart at det skulle mer enn rome til. De giftige steroide saponinene i planten utl?ser ikke i seg selv sykdommen. Et ledd i utviklingen synes ? mangle.
– Det mest logiske var ? fortsette ? lete etter et utl?sende stoff, enten p? eller i tilknytning til romeplanter – blant am?ber, encellede dyr, sopper, bakterier og alger. Men letingen brakte oss ikke n?rmere noe svar. Da endret vi taktikk. I 2007 gjennomf?rte vi et stort felteksperiment i 澳门葡京手机版app下载 med to b?nder som hadde v?rt spesielt mye plaget med alveld p? lammene sine, forteller Mysterud.
Forskerne fikk god hjelp fra bortimot et helt bygdesamfunn:
?tti lam fra de to g?rder i bygda Vals?ybotn i Halsa kommune i M?re og Romsdal ble valgt ut ved loddtrekning; halvparten gjerdet vi inne p? myrer oppe i fjellet hvor det var rome b?de til frokost, middag og kvelds. Den andre halvparten fikk servert romefri kost nede i bygda og fungerte som kontrolldyr.
Pr?ver av blod og avf?ring ble tatt hver dag. Resultatet overrasket alle: Ikke et eneste lam p? ensidig rome-kost utviklet alveld. Derimot ble flere lam som beitet like utenfor innhegningen, syke.
Var prosjektet mislykket? Nei, for det skjedde noe mer. Mysterud forteller:
Et giftig samfunn
– En kveld jeg var oppe i lia ovenfor innhegningen der lammene hadde g?tt, fikk jeg se et svakt lys foran meg p? marka. Jeg tenkte det kunne v?re fluoriserende jordbunnsbakterier, som tidligere hadde v?rt i s?kelyset. Jeg stakk derfor h?nda gjennom det gr?nne dekket av fuktig mose for ? ta en pr?ve. Da fikk jeg h?nda full av et klart, melkeaktig slim, forteller Mysterud.
Han tok flere slike pr?ver, og tilbake i Oslo ble slimet analysert. Det viste seg da ? inneholde et helt samfunn av mikroorganismer: mange ulike arter av bakterier, virus og sopper. Til og med et lite krepsdyr bodde i slimet. Der i sigevannet oppe i fjellsiden, hadde Mysterud oppdaget en biofilm med et rikt utvalg av lite kjente – og til dels helt nye arter for Norge.
En biofilm er mikroorganismer festet til en overflate og innhyllet i et geléaktig materiale av slim. Analysene av biofilmen fra Slettfjellet i Halsa viste minst 12-14 forskjellige arter av mer eller mindre giftige bl?gr?nnbakterier (cyanobakterier).
Inntil Mysterud oppdaget biofilmen, var det helt ukjent at disse giftige bl?gr?nnbakteriene fantes p? utmarksbeiter i myr og lyngheier langs vestkysten. En av bakteriene i slimpr?ven var arten Symplocastrum muelleri – som n? ble p?vist for f?rste gang i Norge. Den produserer en serie ukjente fettsyrer, s?kalte puwainafysiner.
"Om ?rsaken ikke blir fullstendig klarlagt kan det tenkes at beiteomr?der langs kysten m? stenges og lokalt sauehold legges ned av dyrevernhensyn."??
Og akkurat disse stoffene mener forskerne, kan v?re en n?kkel til ? hvorfor og hvordan alveld utvikler seg.
Et gjennombrudd i forskingen
– Disse giftige stoffene kan ?delegge membraner og cellevegger hos eukaryote celler og kan dermed v?re farlige for alle pattedyr, ogs? for mennesker dersom de kommer over i blodbanen, understreker Mysterud. ?
De steroide saponinene i rome er som nevnt ikke nok til ? framkalle sykdommen. Men det er noe annet ved saponiner som gj?r dem aktuelle i sammenheng med alveld. De har nemlig evnen til ? l?se fett – noe som gj?r at de blir brukt til s?pe. Saponiner kan l?se opp fett ogs? i membraner og cellevegger.
Og n?r det skjer, kan det bety fritt leide inn i cellen for giftige puwainafysiner og andre kjemikalier. De kan lamme energiapparatet i cellen slik at den d?r. Ogs? leverceller. N?r leverceller brytes ned, greier ikke leveren lenger ? skille ut fylloerytrin som normalt – og da blir lammet, som vi vet, overf?lsom for sollys.
Oppdagelsen av biofilmen p? Slettfjellet og det rike samfunnet av mikroorganismer, blir sett p? som et gjennombrudd. Forskerne i Alveld-prosjektet mener dette h?yst sannsynlig kan v?re en ‘missing link’ og dermed et langt steg n?rmere ? forst? sykdomsutviklingen.
De nyoppdagete og giftige fettsyrene, deriblant puwainafysiner og minutissamider, f?r n? oppmerksomhet i internasjonal biokjemisk forskning. Resultatene fra funnene i M?re og Romsdal er publisert i det anerkjente tidsskriftet Applied and Environmental Microbiology, som utgis av American Society for Microbiology.
– Stort dyrevelferdsproblem
Mysterud er opptatt av bygdesamfunnene som har hjulpet ham med ? gjennomf?re prosjekter og forskning gjennom mange ?r.
– Jeg h?per vi snart er i stand til ? forst? ?rsaken til sykdommen og sykdomsutviklingen fullt ut. Den har store ?konomiske konsekvenser for saueb?nder langs kysten, p?peker han.
– Men det st?rste problemet med alveld er likevel den lidelsen som dyrene utsettes for. Om ?rsaken ikke blir fullstendig klarlagt kan det tenkes at beiteomr?der langs kysten m? stenges og lokalt sauehold legges ned av dyrevernhensyn. ?
Mysterud er p? linje med Mattilsynet, som blant annet har som oppgave ? fremme etisk forsvarlig dyrehold i Norge.
– Vi f?lger tapstallene p? utmarksbeite n?ye. Dersom det er stor fare for at h?ye tap vil vedvare, mener?Mattilsynet?at omr?det ikke er trygt – og derfor ikke egnet som utmarksbeite, sier seniorr?dgiver Per Helge Seltveidt i Avdeling for dyrevelferd til Apollon.
Mer salt inn over land
Det var en stor overraskelse for Mysterud og forskerkollegene da de oppdaget den frodige biofilmen i 2007 – med et helt mikrobiologisk konsortium av arter i de n?ringsfattige kystmyrene. Ogs? flere utenlandske kolleger som har fulgt den norske forskningen, har uttrykt stor interesse. Hva lever disse artene av?
– Et hett tips er at n?ringen kommer gjennom luft og vann. N?r det stormer fra havet er vind og nedb?r full av n?ringssalter og andre areosoler. Denne stadige importen fra havet og innover ?kosystemene p? land, er det forsket for lite p?, konstaterer Mysterud, og mener det ligger mange doktorgrader ? venter for forskere ved universitetene langs vestkysten.
Han viser til at den grunnleggende forskningen som han og kollegene har drevet, n? leder til nye sp?rsm?l og problemstillinger. Blant annet ser de konturene av nye milj?problemer i norsk utmark:
– Ikke bare n?ringssalter kommer langveisfra. Ogs? bl?gr?nnbakterier kan spres med v?r og vind over store avstander. Det er ikke urimelig ? tro at disse giftige artene kan overleve p? stadig nye omr?der – i en framtid som trolig blir b?de varmere, v?tere og villere. Det kan i tilfelle f? konsekvenser for b?de dyrevelferd og matproduksjon i mange lokalsamfunn langs kysten.
Et bedre sted
Ivar Mysterud har et langt forskerliv bak seg. 82-?ringen er ikke i tvil om hva som driver ham, og som gj?r at han jobber hver dag – og ikke har tenkt ? gi seg med det f?rste.
– Dypest sett ?nsker jeg ? gj?re verden til et bedre sted. Samfunnet har st?ttet utdanningen min og forskningen jeg har drevet, og da er det viktig for meg ? gi noe tilbake.